Snegleforurensing kan ødelegge silofôr

Brunskogsnegler i grasavlingen kan gi feilgjæring og silofôr av svært dårlig kvalitet. Tilsetting av konserveringsmidler med innehold av syrer og kjemikalier kan hindre feilgjæring og sikre et trygt og smakelig fôr, selv ved høy grad av snegleforurensing.

Snegleforurensing kan ødelegge silofôr

Dette er hovedkonklusjonen når Kristine Gismervik 12. mai 2015 disputererfor graden ph.d. ved NMBU Veterinærhøgskolen med avhandlingen: «Grass silage contaminated with slugs (Arion vulgaris). Feed quality and risks». Studien er en av de første som gir økt kunnskap om konsekvenser av snegleinvasjon i grasproduksjon.

Spredning av brunskogsnegler til graseng har reist spørsmål om silofôret som produseres påvirkes negativt av snegleforurensingen, og om slikt fôr er en fare for dyrehelsa. I doktorgradsarbeidet ved Veterinærinstituttet har Gismervik nå konkludert med at jo flere snegler som blandes med graset under innhøsting, jo dårligere blir silofôret.

Sannsynligvis er det sneglenes høye innhold av proteiner og vann som forårsaker feilgjæring i surfôret med høyt antall smørsyrebakterier som resultat. Smørsyrebakterier reduserer fôrets smak og kvalitet. Hvis melk forurenses av slike bakterier, kan det gå utover osteproduksjonen og gi kvalitetsfeil i form av sprekkdannelse og dårligere smak.

Bruk av konserveringsmidler som inneholder syrer og kjemikalier hindret feilgjæringen. Tilsetting av melkesyrebakterier og fortørking av graset, noe som vanligvis øker fôrkvaliteten, hadde ingen tilstrekkelig effekt ved snegleforurensing.

Ikke farlige bakterier i snegleforurenset silo
Studien viste at snegler kan være bærere av sykdomsfremkallende bakterier. Listeria monocytogenes kan gi aborter og sykdom både hos menneske, sau og storfe, og er en vanlig bakterie i miljøet. L. monocytogenes ble påvist hyppig både utenpå og i brunskogsnegler, likevel var mengdene beskjedne. Bakterien ble ikke oppformert i silofôret så lenge man unngikk luftlekkasjer.

Botulisme er en annen alvorlig dyresykdom som kan skyldes surfôr forurenset av kadaver, men heldigvis tydet ingenting på at brunskogsneglene stimulerte til oppformering av Clostridium botulinum type C.

Sykdomsfremkallende bakterier eller muggsopp som kan påvirke dyre- eller folkehelsa, ble ikke påvist i snegleforurenset silo, men slik forurensing kan påvirke fôropptak og produksjon fordi fôrkvaliteten reduseres. For å sikre surfôrkvaliteten, anbefales det derfor å tilsette egnede konserveringsmidler til snegleforurenset gras.

Studien har vært et samarbeidsprosjekt mellom Veterinærinstituttet, Bioforsk, NMBU – Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norsk Landbruksrådgiving, Statens veterinärmedicinska anstalt (SVA), Tine og Addcon. Forskningsprosjektet er finansiert gjennom Forskningsrådet, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidlene over jordbruksavtalen (Jordbruksfondene) og TINE.

Published 31. oktober 2016 - 17:55 - Updated 23. mai 2017 - 19:21