Ostens påvirkning på vår helse

Til tross for at Norvegia inneholder 27% fett, viser ny forskning at personer som spiste 80 gram daglig ikke fikk endringer i kolesterolet.

Ostens påvirkning på vår helse

 

Rita Nilsen forsker på helseeffektene av ost.

Rita Nilsen forsker på helseeffektene av ost.

Foto
Eivind Norum

Rita Nilsen McStay har i sin doktorgrad undersøkt om ost har en blodtrykksenkende effekt – og om store mengder ost påvirker kolesterolnivået.

Tidligere studier med gammelost viser at osten inneholder blodtrykkssenkende peptider. Dette var bakgrunnen for at Rita Nilsen McStay ønsket å finne ut mer om ostens påvirkning på helsen vår.

Hun gjennomførte en studie der hun blant annet så på effekten av ost på blodtrykk og kolesterol når deltakerne spiste ost hver dag i åtte uker. De 153 personene som deltok i forsøket ble helt vilkårlig delt inn i tre grupper. En gruppe skulle spise 50 gram Gamalost og en skulle spise 80 gram Norvegia daglig. I tillegg var det en tredje gruppe, kontrollgruppen, som skulle holde seg unna ost i perioden.

Første dag i intervensjonsstudiet ble blodtrykket målt, blodprøver ble analysert for kolesterol og blodsukker, høyde og vekt ble målt. Etter fire uker fikk de målt blodtrykket på nytt og etter åtte uker, da forsøket ble avsluttet, fikk de igjen full test.

Ingen endring i kolesterolet
Det var stor variasjon i hvor mye fett deltakerne fikk i seg i perioden. Norvegia inneholder 27% fett, mens gammelost ikke inneholder fett i det hele tatt. Innhold av kalsium er også mye høyere i Norvegia enn i Gamalost. Både kalsium og fett antas å ha en effekt på kolesterolnivået i blodet vårt. Rita Nilsen McStay ønsket å undersøke om det var noen forskjell i målt kolesterolnivå hos deltakerne i løpet av perioden.

Myndighetenes kostholdsråd er å spise mindre mettet fett. Argumentet er at et for høyt inntak av mettet fett vil føre til høyere kolesterolnivå, noe som har negativ effekt på hjertet. Kostholdsrådene går ut på at mettet fett skal bidra med maks 10 % av energiinntaket per dag, det vil si at for en mann som trenger 2400 kcal per dag, er maks anbefalt inntak av mettet fett 27 gram.

I Norvegia-gruppen spiste forsøkspersonene 80 gram Norvegia om dagen, det vil si at de fikk i seg 14 gram mettet fett per dag fra osten, i tillegg til det de fikk fra kostholdet ellers.

– Jeg fant ingen økning i kolesterolet hos deltakerne i denne gruppen. Det kan tyde på at ost og meieriprodukter kanskje ikke har den negative effekten som myndighetene advarer mot, sier McStay.

Høyt gulost-inntak gir ikke endring i kolestrolet, viser ny forskning.

Høyt gulost-inntak gir ikke endring i kolestrolet, viser ny forskning.

Foto
Shutterstock

Noen av dem som hadde høyt inntak av ost fikk faktisk lavere kolesterol enn de som ikke spiste ost. Blant de som hadde metabolsk syndrom (altså positivt på tre av følgende variabler; for høyt midjemål, blodsukker, blodtrykk og triglyserider, og for lavt HDL-kolesterol), fant McStay en betydelig nedgang i kolesterolet – dette kan trolig ha en klinisk effekt. Hun fant nedgang i kolesterolet både hos de som spiste Norvegia og de som spiste Gamalost.

– Ettersom gammelost ikke inneholder fett og inneholder mye mindre kalsium enn Norvegia, kan det virke som om det også er andre faktorer i ost som påvirker kolesterolnivået. Hva disse faktorene er, ønsker vi å forske videre på, sier McStay.

Skjerpede prøvepersoner i kontrollgruppa
Rita Nilsen McStay forventet å finne at de som spiste mye gammelost skulle få lavere blodtrykk. Det viste seg at blodtrykket sank, også for dem i kontrollgruppen. Hvorfor skjedde dette?

– Det er mange faktorer som er utslagsgivende for resultatet. Alle deltakerne fikk beskjed om hva blodtrykket deres var ved starten av forsøket. Det er mulig at de som hadde høyt blodtrykk i kontrollgruppen endret øvrig kosthold og mosjon i forsøksperioden, siden blodtrykket ikke endret seg hos de som spiste Norvegia, sier Rita Nilsen McStay.

Blant de som spiste Gamalost og hadde middels høyt blodtrykk, fant McStay en nedgang i blodtrykk etter fire uker, sammenlignet med kontrollgruppen. Blant de som hadde høyt blodtrykk, fant doktorgradsstipendiaten en nedgang i blodtrykket gjennom hele perioden, men det var ingen forskjell mellom gammelost-gruppen og kontrollgruppen.

For lang forsøksperiode? 
Rita Nilsen McStay erfarte at de som hadde middels høyt blodtrykk, fikk en markant nedgang de første fire ukene, mens nedgangen var betydelig mindre de neste fire ukene. Hva skjedde?
– Kanskje fungerer ikke gammelost slik vi har trodd, eller kanskje osten har en kortvarig effekt? Jeg tror også det kan ha å gjøre med at de som hadde middels høyt blodtrykk sviktet med å spise gammelost de siste fire ukene. Å spise 50 gram Gamalost per dag er ganske mye, særlig hvis du ikke er så begeistret for osten, sier Rita Nilsen McStay.

Hun håper vi får se flere lignende studier, og da særlig satt sammen i et måltid, for å få flere resultater som kan gi oss enda mer informasjon om ostens påvirkning på helsen.

Published 24. April 2015 - 9:19 - Updated 28. April 2015 - 10:44