Melkekyr med diende kalver

På gårder med melkeproduksjon blir de aller fleste kalver skilt fra kua rett etter fødselen. Med økt fokus på dyrevelferd følger ønske om driftsopplegg der kalven får være sammen med mora, samtidig som kua melkes på vanlig måte. En doktoravhandling diskuterer utfordringene ved slike opplegg og foreslår praktiske løsninger.

Melkekyr med diende kalver

Julie Føske Johnsen disputerer onsdag 15. april 2015 for graden ph.d. ved NMBU Veterinærhøgskolen med avhandlingen “Suckling in Dairy Production, welfare and management, bonding and debonding”.

Det er imidlertid ikke problemfritt å holde ku og kalv sammen. Det hender at kalven får for lite råmelk fordi juret er stort og sidt. Og både ku og kalv reagerer høylytt når de skilles etter noen uker. Julie Føske Johnsen har studert båndet mellom ku og kalv, og foreslår også praktiske løsninger på noen av utfordringene som oppstår når ku og kalv skal være sammen.

Bånd dannes og brytes mellom ku og kalv
Båndet mellom kua og kalven er ikke først og fremst knyttet til selve diingen. Selv om kua ble utstyrt med et jurnett som hindret kalven i å suge, var ku og kalv like mye sammen og slikket og koste like mye som når kalven fikk die kua. Båndet mellom ku og kalv er altså like sterkt uavhengig av om de dier eller ikke. Dette bekrefter at forholdet mellom mor og avkom er komplekst også hos storfe, og dreier seg om langt mer enn ernæring

Hos kyr og kalver som har fått være sammen, utløser atskillelsen en tydelig atferdsmessig reaksjon med rauting og vandring frem og tilbake. Avvenning fra melk er også stressende for kalven, særlig hvis kalven mister mor og melk samtidig. For å lindre reaksjonen ved atskillelsen og forhindre vekttap hos kalven under avvenningen, kan ku og kalv få ha fysisk kontakt etter at de er atskilt. Kalvene kan dessuten lære å bruke en melkeautomat mens de ennå dier mora. Driftsopplegg der ku og kalv er sammen bare halve døgnet, ser ut til å fungere godt.

Råmelk er livsviktig for kalven
En viktig hendelse i livet til en nyfødt kalv er tilførsel av råmelk med immunstoffer som beskytter mot infeksjoner. Johnsen fant at nesten hver tredje kalv hadde lavt nivå av immunstoffer, samme nivå som hos kalver som tas fra kua ved fødselen og får råmelk med flaske. Råmelk med et høyt innhold av immunstoffer er den viktigste faktoren for god immunstatus hos kalven. I følge studien er det ingen direkte fordel å gi ekstra råmelk på flaske til kalver som er i stand til å finne juret og suge selv. Kvaliteten på kyrnes råmelk viste seg å være gjennomgående dårlig, og det var stor variasjon både mellom de enkelte kyrne og mellom gårder.

Arbeidet er utført ved Veterinærinstituttet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Published 7. April 2015 - 11:13 - Updated 23. mai 2017 - 19:22