Åpne utforskende arbeidsmåter i naturfag: forskning og utvikling av læreres praksis - Birgitte Bjønness, 19. januar

Utforskende arbeidsmåter i naturfagundervisningen kan gjøre læringen mer lystbetont og spennende. Det bør være en vekselvirkning mellom faser der elevene gjør egne erfaringer og strukturerte faser der de blir veiledet mot målet, ifølge et doktorgradsarbeid ved NMBU.

Åpne utforskende arbeidsmåter i naturfag: forskning og utvikling av læreres praksis - Birgitte Bjønness, 19. januar

Birgitte Bjønness disputerer 19. januar 2015 for graden ph.d. ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet over avhandlingen “Open inquiry in science classrooms: exploring and developing teachers’ practices in upper secondary school”

Læring i naturfag er i ferd med å bevege seg fra en formidlingstradisjon til arbeidsmåter der elevene er mer aktive. Der lærerne før presenterte faget som en bunke fakta, skal elevene nå forske selv, og dette ser ut til å engasjere og motivere for læring. Når elevene får arbeide utforskende, vil de også få erfaring med de kreative, reflekterende og kommuniserende sidene ved forskning. 

Læreren er en av de viktigste faktorene for elevers læring. Lærerens rolle blir en annen når elever skal stille egne spørsmål og utforske fenomener. Hvordan kan læreren legge best mulig til rette for elevenes læring ved utforskende arbeidsmåter?

Dette har Birgitte Bjønness studert i sitt doktorgradsarbeid hvor målet har vært å finne ut hvilke muligheter og utfordringer naturfaglærere står overfor når de skal utforme utforskende arbeidsmåter i sin skolepraksis. To forskere samarbeidet med naturfaglærere på videregående trinn om utvikling av åpne utforskende arbeidsmetoder gjennom et aksjonsforskningsprosjekt som gikk over tre år. Studien var en del av et større forskningsprosjekt, ElevForsk, et samarbeid mellom NMBU, UiO og UiB. Prosjektet ble støttet av Norges Forskningsråd under programmet praksisrettet utdanningsforskning – PRAKUT.

Doktorgradsarbeidet analyserte utvikling av utforskende arbeidsmåter i skolen på tre nivåer: 

  1. Den individuelle lærer - hvordan lærerens syn på naturvitenskap og læring gir mening og drivkraft til utforskende arbeidsmåter.
  2. Naturfagsklasserommet - hvordan læreren kan støtte og veilede elevene ved utforskende arbeidsmåter.
  3. Skolen – hvordan utforskende arbeidsmåter kan utvikles gjennom samarbeid mellom lærere og forskere.

Funn fra doktorgradsarbeidet viser at det hos lærere fins både indre og ytre barrierer mot å utvikle en praksis med utforskende arbeidsmåter. Og det er vanskelig å endre etablert praksis. Det syntes å være to endringsprosesser i spill. Den første er knyttet til lærernes implementering av innovativt læringsmateriell og verktøy i undervisningen.

Den andre endringsprosessen eksisterer på et kulturelt nivå gjennom lærernes vitenskapssyn og syn på undervisning, i tillegg til deres holdninger og verdier. Det er viktig at lærere og lærerstudenter får anledning til veiledet refleksjon knyttet til personlige erfaringer, læring- og vitenskapssyn for å bli mer bevisst hvordan dette påvirker undervisningen deres.

Utforskende arbeidsmåter endrer forholdet mellom elever og lærere. Elevene arbeider mer selvstendig, mens læreren får en veiledende rolle. Doktorgradsarbeidet identifiserer hvordan en lærer kan støtte elevenes læring gjennom en balanse av struktur og spillerom, og hvordan dette fremmer elevenes læringsprosess. Studien peker på at det bør være en vekselvirkning mellom åpne faser i arbeidet der elevene gjør egne erfaringer og strukturerte faser der elevene blir veiledet i retning mot læringsmålene. Begrepet «struktur og spillerom» kan benyttes som et verktøy for å øke læreres og lærerstudenters kompetanse knyttet til støtte og veiledning i mer autentiske versjoner av naturvitenskaplig tenke- og arbeidsmåter i skolen.

Studien viser videre at aksjonsforskning kan være fruktbart når lærere og forskere samarbeider om å utforme verktøy for undervisning. Utviklingen av konkrete verktøy kan være en pådriver for endring av en praksis. De ulike «stemmene» læreren og forskeren representerer vil kunne utfylle hverandre og bygge bro mellom forskning og praksis knyttet til utforskende arbeidsmåter.

Published 31. oktober 2016 - 17:50 - Updated 23. mai 2017 - 19:25