Medvirker infeksjoner i oppdrettsnæringen til nedgangen i villaksbestandene? - Åse Helen Garseth, 5. desember

Oppdrettsnæringen kan spre smittestoffer over store avstander og overføre smitte til villaks. Mer forskning må til for å avdekke om konsekvensen er utvikling av sykdom og dødelighet i villaksbestanden og om effekten i så fall er bestandsregulerende.

Medvirker infeksjoner i oppdrettsnæringen til nedgangen i villaksbestandene? - Åse Helen Garseth, 5. desember

Åse Helen Garseth disputerer 5. desember 2014 for graden ph.d. ved NMBU Veterinærhøgskolen over avhandlingen «Piscine orthoreovirus in wild Atlantic salmon - with special focus on wild-farmed interaction»

Slik konkluderer Åse Helen Garseth i sin doktoravhandling over studier av forekomst og utbredelse av to laksevirus hos villaks. De to virusene er henholdsvis piscine orthoreovirus (PRV) som er knyttet til hjerte og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) og piscine myocarditisvirus (PMCV) som forårsaker kardiomyopatisyndrom (CMS). HSMB og CMS er to utbredte og tapsbringende hjertesykdommer hos oppdrettslaks.

For å kunne si noe om hvilken effekt infeksjoner i oppdrettsnæringen har på omgivelsene, må det slås fast at villfisk kan smittes av oppdrettsfisk. Derfor har Åse H. Garseth også undersøkt om PRV smitter mellom vill og oppdrettet laks.

PRV viste seg å ha vid geografisk utbredelse og ble funnet i 13,4 % av villaksen. Om lag 3 % av sjøørreten var PRV-infisert, mens sjørøye ikke var bærer av PRV. PMCV ble bare funnet hos 2 av 797 villaks, begge fra elver i Sogn og Fjordane.

En epidemiologisk modell viste at elvetilhørighet hadde liten betydning (<10 %) for om en laks var smittet med PRV eller ei.  Rømt oppdrettsfisk hadde høyere odds for PRV-smitte enn villaks, hannfisk hadde større sannsynlighet for å bli smittet enn hunnfisk, og odds for smitte økte dessuten med antall år i sjø. PRV-infisert villaks hadde ikke sykdommen HSMB til tross for at enkelte var kraftig infisert av virus. En forklaring på dette kan være at hjertesyk laks neppe ville klart oppgang i elv der prøveuttak ble foretatt.

Et viktig funn var det nære slektskapet mellom PRV-virus fra oppdrettslaks og villaks, noe som viser at PRV smitter mellom oppdrettslaks og villaks. Analysen viste også at virus fra villaks som var fanget i elver langt fra hverandre, f.eks. Altaelva og Mandalselva, var nært beslektet. Dette tyder på at PRV har blitt transportert over lange avstander.

Gjennom sin størrelse, struktur og infeksjonsstatus har oppdrettsnæringen kapasitet til å spille en sentral rolle i overføring av smitte til ville fiskepopulasjoner, og i spredning av smitte over store avstander. Men til tross for omfattende vandring i sjø, spiller villaks en mindre rolle i utvekslingen av smitte ettersom de er færre i antall, lever ved lavere tetthet og har mindre sannsynlighet for å være smittet.

Det kreves mer forskning for å belyse konsekvensene av funnene i avhandlingen. Det er imidlertid sannsynlig at nedsatt hjertefunksjon ikke er forenlig med overlevelse hos villaks og at både HSMB og CMS dermed har potensiale til å bidra til nedgang i villaksbestandene.

Doktorgradsarbeidet er gjennomført ved Veterinærinstituttet i Trondheim og NMBU Veterinærhøgskolen og i samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseet.

 

Published 21. november 2014 - 12:45 - Updated 23. mai 2017 - 19:26