Store kull øker lammedødeligheten - Ingrid Hunter Holmøy, 2. desember

Det er mulig å begrense tapet av lam de første dagene etter fødsel ved å endre på rutinene i lammingsperioden.

Store kull øker lammedødeligheten - Ingrid Hunter Holmøy, 2. desember

Ingrid Hunter Holmøy disputerer 2. desember 2014 for graden ph.d. ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen ”Perinatal lamb mortality in Norway with emphasis on neonatal mortality”.

Ingrid Hunter Holmøy har gjennom sitt doktorgradsarbeid på NMBU studert utviklingen av dødfødsler og av lam som dør i nyfødtperioden. I tillegg har hun identifisert besetningsfaktorer og søyefaktorer som påvirker risikoen for at lam dør i nyfødtperioden.

Større besetninger
Hele landbruksnæringen er i en omstruktureringsprosess. Det går mot større og færre bruk – også innen sauehold. I 1990 var det ca. 25.000 sauebruk i Norge, i 2013 var tallet ca. 14.000. Det er en dramatisk endring. Samtidig ser vi at det totale søyetallet har holdt seg stabilt i samme periode. Det har ført til at størrelsen på sauebesetningene i Norge har økt kontinuerlig i flere tiår, fra gjennomsnittlig 40 søyer per bruk i 1990 til 73 i 2013.

Avl gjennom mange år og muligens endringer i fôringsregimer har ført til at norske sauer får flere lam. Mange bruk har fått flere dyr å ta seg av, og flere har investert i nye fjøs og moderne fôringssystemer. Miljøet og de driftsmessige forholdene i lammingssesongen påvirker i stor grad risikoen for dødelighet under og like etter fødsel.

Endringer over tid
Sauekontollen, et register som inneholder produksjons-, lammings- og helseopplysninger for 40% av søyepopulasjonen, utgjør mye av datagrunnlaget for doktorgradsarbeidet.

Det er undersøkt om endringer i besetningsstørrelsen, underliggende miljøforhold og det økende lammetallet har medført endringer i forekomsten av dødfødsler og av lam som dør i nyfødtperioden i årene fra 2000 til 2010.

Forekomsten av dødfødte lam økte kontinuerlig i perioden som ble studert, og det økende lammetallet ble mistenkt å være hovedårsak. Dødelighet i de kritiske fem dagene etter fødsel økte ikke. Derimot ble det observert en synkende tendens spesielt i kull med mer enn to lam. Sannsynligvis er årsaken til de ulike trendene at det er enklere å endre miljøet og driftsforhold som påvirker dødelighet de første fem dagene etter fødsel enn det er å identifisere modifiserbare forhold som påvirker forekomsten av dødfødte lam.

For å redusere antall døde dyr rett etter lamming, er det nødvendig med kontinuerlig tilsyn med lam og søyer i lammingssesongen. Det er også nødvendig å ha rutinemessig sikring av at de nyfødte lammene får i seg råmelk.

Søyefaktorer påvirker dødeligheten
I et av studiene var målsetningen å identifisere og kvantifisere faktorer ved søya som påvirker dødsfall blant lammene de første fem dagene etter fødsel.

Det viser seg at risikoen for at lam dør i tiden etter fødsel øker markant i kull med mer enn to lam. Denne økningen er spesielt merkbar hos ett år gamle søyer. Søyer som opplever fødselsvansker eller som får alvorlig til moderat jurbetennelse (klinisk mastitt) eller bukbrokk («vom-i-skinn») i perioden rundt lamming har også større risiko for å miste lam etter fødsel. Dette får naturlig nok store økonomiske konsekvenser for bonden.

Hva dør lammene av?
Ingrid Hunter Holmøy har også utført omfattende patologiske undersøkelser for å kartlegge dødsårsakene til 270 lam som var levendefødte, men som døde før de var seks dager gamle. Infeksjoner forårsaket en tredjedel av dødsfallene blant de nyfødte lammene som var inkludert i studien, med E. coli som den mest vanlige bakterieinfeksjonen. Traumatiske skader, oftest knyttet til fødselen, som omfattende ribbeinsbrudd, blødning til brysthulen, sprukken lever og blødning til bukhulen var dødsårsak hos hvert femte lam.

 

Published 20. november 2014 - 7:59 - Updated 2. juli 2018 - 10:09