Lekearealer må vike for parkering i barnehager - Askild H. Nilsen, 29. august

Det tilgjengelige lekearealet utendørs i barnehager har over tid blitt redusert, mens arealet til parkering og adkomst har vært nesten uendret. Dette skyldes at regelverket gir detaljerte krav til parkering, adkomst og universell utforming mens kravet til minimum lekeareal ble fjernet i 2006.

 

Lekearealer må vike for parkering i barnehager - Askild H. Nilsen, 29. august

Askild H. Nilsen har i sitt doktorgradsarbeid ved NMBUs Institutt for Landskapsplanlegging (ILP) undersøkt hvordan bruken av utendørsarealer i kommunale heldagsbarnehager i Oslo har endret seg over tid og hvordan landskapsarkitektene oppfatter sin rolle i utformingen av utendørs arealer i barnehager.

Den 29. august 2014 disputerer han for ph.d-graden ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) med avhandlingen "Changes in play area size in kindergartens: tensions in the role of the landscape architect ".

Utendørs lek fremmer barns fysiske og kognitive læring. Landskapsarkitekter som planlegger og utformer utendørs lekeområder i barnehagene gjør dette i henhold til retningslinjer og krav som sikrer barns behov.

For å kunne planlegge et mangfoldig og fleksibelt utemiljø i barnehagen er det vesentlig å ha nok tilgjengelig areal. Konsekvensen av fortettingen i byene er utfordrende når det gjelder utnyttelsen av tilgjengelige arealer, noe som kan begrense mulighetene for god planlegging.

Nilsen, som forsvarer sin doktorgradsavhandling i slutten av denne uken, benyttet en kombinasjon av ulike metoder i tre forskjellige studier.

Den første studien var en dokumentstudie som skulle gi forståelse for tidligere retningslinjer og skape et grunnlag for den andre studien, en kvantitativ empirisk studie av endringer i utearealenes størrelse i barnehager over tid. Den tredje studien var en spørreundersøkelse som ble sendt til alle medlemmer av Norske landskapsarkitekters forening (NLA).

Dokumentstudien viste at kravet til minimumsstørrelse på lekeområder per barn ble fjernet i 2006, og at det ikke finnes entydige nasjonale retningslinjer for hvor stort lekeområdet i en barnehage bør være.

Ved å gjøre størrelsen på lekeområdet til en diskuterbar faktor, ble gjennomsnittsstørrelsen på lekeareal per barn betydelig redusert. Samtidig var det minimal endring i areal for parkering og universell utforming fordi det finnes konkrete og detaljerte krav til dette.

Dette fører til begrensninger i landskapsarkitektenes handlingsrom, noe som mange landskapsarkitekter opplever er i strid med grunnleggende verdier og etiske normer som profesjonen baserer sitt arbeid på.

Dette forårsaker interessemotsetninger, særlig fordi landskapsarkitektenes fokus er på den moralske oppdragsgiveren (barna) og ikke den økonomiske oppdragsgiveren (byggherren). Ca. 90% av landskapsarkitektene ønsker gjeninnføring av lovkrav om minimumsstørrelse for utendørs lekeareal per barn, og de antyder at det tidligere kravet om 24m2 per barn var tilstrekkelig.

 

Published 21. august 2014 - 9:57 - Updated 17. desember 2018 - 9:49