Zarah Kristina Forsberg ved NMBU har forsket på en ny type enzymer. Hun har som den første i verden vist at disse enzymene virker på cellulose og at enzymene kan bryte cellulosen raskere ned. Hun disputerer torsdag 26. juli for graden phd.
Cellulose er en viktig komponent i ikke-spisbar biomasse som kan benyttes til å lage (bio-)drivstoff, kjemikalier og materialer. For å oppnå dette må det utvikles effektive metoder for å omdanne cellulosen (en sukkerpolymer) til monosukkere (glukose). Disse metodene baserer seg på bruk av enzymer, som er naturens egne verktøy for å få kjemisk reaksjoner til å skje.
LPMO-ekspert
I doktorgradsarbeidet har Forsberg beskrevet forskningen på denne nye typen enzymer, eller lytisk polysakkarid monooksygenaser (LPMOs), som ble oppdaget ved NMBU i 2010 ved forskning på kitin (http://www.umb.no/forsiden/artikkel/nytt-enzym-gir-berekraftig-biodrivstoff).
Forsbergs funn – at man ved bruk av enzymene kan få raskere nedbrytingsprosesser i cellulose (eller raskere depolymerisering av cellulose) – har blitt fulgt opp med grunnleggende og banebrytende studier av cellulose-aktive LPMOs. Disse studiene er publisert i noen av de mest prestisjetunge vitenskapelige tidsskrifter i verden: Proceedings of the National Academy of Sciences USA (http://www.pnas.org/content/111/23/8446.full?sid=1ea8fce9-f3a8-4ba9-b039-a35105c9e60f).
I dag brukes disse LPMOs verden over i bioraffinerier som baserer seg på ikke spisbare plantemateriale.
Tittel på avhandlingen
Engelsk: Discovery and characterization of cellulose-active lytic polysaccharide monooxygenases
Norsk: Oppdagelse og karakterisering av cellulose-aktive lytiske polysakkarid monooxygenaser
Fakta
Zarah Kristina Forsberg (31) har utført sitt doktorgradsarbeid på Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved NMBU. Hun er fra Uppsala i Sverige og har også studert ved Sveriges Landbruksuniversitet. E-post: zafo@nmbu.no