Oppdagelse og karakterisering av cellulose-aktive lytiske polysakkarid monooxygenaser - 26. juni

Zarah Kristina Forsberg ved NMBU har forsket på en ny type enzymer. Hun har som den første i verden vist at disse enzymene virker på cellulose og at enzymene kan bryte cellulosen raskere ned. Hun disputerer torsdag 26. juli for graden phd.

av Anonym

Oppdagelse og karakterisering av cellulose-aktive lytiske polysakkarid monooxygenaser - 26. juni

Cellulose er en viktig komponent i ikke-spisbar biomasse som kan benyttes til å lage (bio-)drivstoff, kjemikalier og materialer. For å oppnå dette må det utvikles effektive metoder for å omdanne cellulosen (en sukkerpolymer) til monosukkere (glukose). Disse metodene baserer seg på bruk av enzymer, som er naturens egne verktøy for å få kjemisk reaksjoner til å skje.

LPMO-ekspert
I doktorgradsarbeidet har Forsberg beskrevet forskningen på denne nye typen enzymer, eller lytisk polysakkarid monooksygenaser (LPMOs), som ble oppdaget ved NMBU i 2010 ved forskning på kitin (http://www.umb.no/forsiden/artikkel/nytt-enzym-gir-berekraftig-biodrivstoff).

Forsbergs funn – at man ved bruk av enzymene kan få raskere nedbrytingsprosesser i cellulose (eller raskere depolymerisering av cellulose) – har blitt fulgt opp med grunnleggende og banebrytende studier av cellulose-aktive LPMOs. Disse studiene er publisert i noen av de mest prestisjetunge vitenskapelige tidsskrifter i verden: Proceedings of the National Academy of Sciences USA (http://www.pnas.org/content/111/23/8446.full?sid=1ea8fce9-f3a8-4ba9-b039-a35105c9e60f).

I dag brukes disse LPMOs verden over i bioraffinerier som baserer seg på ikke spisbare plantemateriale.

Tittel på avhandlingen
Engelsk: Discovery and characterization of cellulose-active lytic polysaccharide monooxygenases
Norsk: Oppdagelse og karakterisering av cellulose-aktive lytiske polysakkarid monooxygenaser

Published 25. juni 2014 - 10:56 - Updated 23. mai 2017 - 19:29