Arkiv

Archive for 2017

Prionproteinet kan beskytte ved betennelser

Prionproteinet kan beskytte ved betennelser

Doktorgradsarbeidet til Øyvind Salvesen viser at prionproteinet beskytter vev ved betennelsestilstander. Kunnskap om prionproteinet er viktig for å kunne bekjempe sykdommer som for eksempel skrantesyke (CWD).

Norsk melkegeit resistente mot skrapesyke – kan øke kunnskapen om prionproteinet

Norsk melkegeit resistente mot skrapesyke – kan øke kunnskapen om prionproteinet

Doktorgradsarbeidet til Malin Rokseth Reiten gir mer kunnskap om hvordan prionproteinet fungerer, noe som er viktig for å forstå prionsykdommer som for eksempel skrantesyke. 

Helserisiko ved lagring av vann i husholdninger

Helserisiko ved lagring av vann i husholdninger

Lagring av vann er vanlig i husholdninger i Laos og Thailand. Doktorgradsarbeidet til Nanthasane Vannavong viser at slikt vann er fekalt forurenset og angrepet av Aedes aegypti mygg - risikofaktorer for diaré og dengue.

Utfordrer Einstein

Utfordrer Einstein

Når Fredrik Andersen den 8. desember disputerer med avhandlingen «Et forsvar av Kants a priori og Keplers vitenskapsfilosofi i lys av moderne rom-tidsfysikk», argumenterer han både mot Einstein og dagens ledende teoretikere innen rom-tdsfysikk.

Vannkvalitet og helserisiko

Vannkvalitet og helserisiko

Fasil Ejigu Eregnos studie kombinerte kvantitativ mikrobiell risikovurdering og modellering av vannkvalitet i estimeringen av helserisiko relatert til eksponering for vannbårne patogener

Mer kunnskap om PRV-virus hos laks

Mer kunnskap om PRV-virus hos laks

Doktorgradsarbeidet til Hanne Merethe Haatveit bidrar til mer kunnskap om viruset som fører til hjerte- og skjelettmuskelbetennelse hos laks. Kunnskapen er viktig for å kunne utvikle effektive vaksiner.

Fant nye smittestoffer i storfe i Tanzania

Fant nye smittestoffer i storfe i Tanzania

Coletha Mtenga Mathews doktorgradsarbeid gir ny kunnskap om smittestoffer hos storfe som er svært viktig for helsen til både dyr og mennesker. Flere av smittestoffene hun fant var ikke påvist i storfe i verken Tanzania eller Afrika tidligere.

Et usynlig samarbeid: Sopp på haiketur

Et usynlig samarbeid: Sopp på haiketur

Sopp som lever i ved er en svært viktig nedbryter. Men hva gjør den når veden er nedbrutt og borte? Hvordan kommer den seg til et nytt matfat? Det har doktorgradsstipendiat Rannveig Jacobsen forsket på. 

Mer kunnskap om bakteriesporer i mat

Mer kunnskap om bakteriesporer i mat

Kristina Borch-Pedersens doktorgradsarbeid gir mer kunnskap om hvordan bakteriesporer «våkner» og hvordan vi kan bruke kunnskapen til å drepe dem. Arbeidet gir viktig informasjon i utvikling av metoder for å bevare mat.

Utviklet ny metode for å analysere drikkevann

Utviklet ny metode for å analysere drikkevann

I sitt doktorgradsarbeid har Jemere Bekele Harito utviklet en ny metode for å finne en parasitt i drikkevannet som kan gi alvorlig sykdom hos mennesker og dyr.

Strukturell og funksjonell karakterisering av NcLPMO9C

Strukturell og funksjonell karakterisering av NcLPMO9C

Doktorgradsarbeidet til Trine Øye Isaksen bidrar til økt forståelse for hvordan spesifikke enzymer bidrar i mikrobiell nedbrytning av plantebasert biomasse.

Variert miljø gir mindre frykt hos verpehøns

Variert miljø gir mindre frykt hos verpehøns

Margrethe Brantsæters doktorgradsarbeid viser at verpehøner blir mindre redde når de blir utsatt for mer varierte omgivelser.

Effekt av genetiske melkeproteinvarianter på melkens koaguleringsegenskaper

Effekt av genetiske melkeproteinvarianter på melkens koaguleringsegenskaper

Doktorgradsarbeidet til Isaya Appelesy Ketto omfatter studier av ulike genotyper av kumelkprotein på deres evne til syre- og løpe koagulering. Studiene viste store forskjeller i koagulasjonsegenskapene mellom de ulike genetiske proteinvariantene, og at de som var fordelaktige for syrekoagulering ikke nødvendigvis var gode for løpekoagulering.

Oppdagelse og karakterisering av kitin-aktive enzymer

Oppdagelse og karakterisering av kitin-aktive enzymer

Doktorgradsarbeidet til Tina Rise Tuveng undersøker proteiner med potensiell rolle i degradering av kitin-rik biomasse.

Miljøskader går i arv

Miljøskader går i arv

Doktorgraden til Jorke Kamstra viser at når sebrafisk blir utsatt for miljøpåvirkninger som endrer genuttrykket, kan endringene gå i arv i flere generasjoner.

Skadeanalyse for å forebygge oversvømmelser i byområder

Skadeanalyse for å forebygge oversvømmelser i byområder

Geir Torgersens doktorgradsarbeid viser at man ved analyse av kartdata kan beregne hvor utsatt en bolig er for oversvømmelse. Dette kan bidra til mer målrettede, skadeforebyggende tiltak

Soppsykdom på hvete

Soppsykdom på hvete

Hvete er en av verdens viktigste matplanter.  Men hveteplanten angripes av et utall av skadegjørere, hvor en av de alvorligste er soppsykdommen ‘hveteaksprikk’  (Parastagonospora nodorum). Anja Karine Ruud har i doktorgraden sin drevet forskning på genetisk resistens i hvete som er et viktig ledd i bekjempelse av soppsykdommen.

Påviser ketose i melkeprøve

Påviser ketose i melkeprøve

Bruker kjent metode for vurderinga av melkekvalitet til å finne ut om kua er syk med stoffskiftesykdommen ketose.

Bakterier lurer laksens immunforsvar

Bakterier lurer laksens immunforsvar

Doktorgradsarbeidet til Simen Foyn Nørstebø viser at strukturer i overflaten på bakterien Aliivibrio salmonicida har betydning for utvikling av sykdommen kaldtvannsvibriose. 

Ny kunnskap om syk oppdrettslaks

Ny kunnskap om syk oppdrettslaks

Laks som er smittet med viruset som gir hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) tåler lave nivåer av oksygen i vannet bedre hvis de har erfart noe liknende tidligere. I fisk infisert av det samme viruset, er immunforsvaret også bedre rustet til å takle infeksjoner av andre virus. Dette viser doktorgradsarbeidet til Morten Lund.

Gode råd for overgangen til et fornybart energisystem

Gode råd for overgangen til et fornybart energisystem

En ny doktorgradsavhandling viser at norsk vannkraft kombinert med utenlandskabler og økt bruk av elektrisitet til oppvarming i fleksible varmesystemer kan bidra betydelig til et grønnere nordeuropeisk energisystem.

Mikrofiltrering gir nye muligheter ved produksjon av proteinrik yoghurt

Mikrofiltrering gir nye muligheter ved produksjon av proteinrik yoghurt

Produksjon av proteinrike yoghurter gir store mengder sur myse, et biprodukt som er vanskelig å anvende. En endring av produksjonsprosessen eliminerer volumet av sur myse og optimaliserer utnyttelsen av melkas proteiner.

Havre tar opp fosfor mer effektivt

Havre tar opp fosfor mer effektivt

En ny doktorgradsavhandling viser at havre er den kornsorten som best overlever i jord med lav tilgjengelighet av fosfor, et næringsstoff som er viktig gjødsel og som det stadig blir mindre av globalt.

Ny forskning på biomasseberegninger i boreale skoger

Ny forskning på biomasseberegninger i boreale skoger

I sin avhandling har Victor Strimbu forsket på estimering av biomasse og biomasse-endringer i boreal skog ved bruk av fjernmålte data. Hans resultater kan brukes inn i programmer som REDD+, slik at myndighetene kan rapportere mer troverdige tall på lagring av karbon.

Senk temperaturen i biokullproduksjon

Senk temperaturen i biokullproduksjon

Ny forskning viser at biokull kan lages på langt lavere temperaturer enn det som er vanlig praksis, og det uten å gå på bekostning av materialets kvalitet og holdbarhet i jord. En slik temperatursenking vil være energibesparende og gi økonomisk gevinst for industrielle storskalaprodusenter av denne naturlige karbonkilden.

Parasitter kan smitte mellom ville dyr og mennesker

Parasitter kan smitte mellom ville dyr og mennesker

Gjennom sitt doktorgradsarbeid har John James Debenham ved NMBU Veterinærhøgskolen vist at enkelte parasitter fra ville dyr kan smitte til mennesker.

Leddskader hos hest

Leddskader hos hest

I sitt doktorgradsarbeid fant Palle Brink et enklere hjelpemiddel for å diagnostisere leddskader hos hest.

Kombinering av flybåren laserscanning og hyperspektrale data

Kombinering av flybåren laserscanning og hyperspektrale data

I sitt doktorgradsarbeid har Kaja Kandare sett på to typer fjernmålingsteknikker for skogkartlegging: flybåren laserskanning (FLS) og flybårne hyperspektrale data.

Klassifisering av gjærsopp ved å koble molekylær og fenotypisk analyse

Klassifisering av gjærsopp ved å koble molekylær og fenotypisk analyse

Claudia Colabella har i sitt doktorgradsarbeid utviklet en identifikasjonsmetode for diagnose av patogene gjærsopper. Den nye metoden utnytter indre variasjoner i ribosomalt DNA og kobler molekylær og fenotypisk analyse.

Beskytter hjernen ved skrapesyke

Beskytter hjernen ved skrapesyke

Clara M. Osnes Jalland viser i sitt doktorgradsarbeid at enzymer som reparerer skadet DNA, bidrar til å beskytte nervecellene ved sykdom som for eksempel skrapesyke og kugalskap.

Bjørner dropper frokosten for å unngå å bli skutt

Bjørner dropper frokosten for å unngå å bli skutt

I sitt doktorgradsarbeid har Anne Gabriela Hertel dokumentert at skandinaviske bjørner endrer spisevanene sine for å unngå å bli jaktet på. 

Subtropisk skogsjord er en viktig kilde til utslipp av nitrogenoksider

Subtropisk skogsjord er en viktig kilde til utslipp av nitrogenoksider

Ny forskning viser at ikke bare forbrenning av drivstoff, men også nitrifikasjon i nitrogenrik skogsjord er en viktig bidragsyter til atmosfærisk nitrogenoksid, en viktig forløper for surt regn.

Velferdsutfordringer for slaktekylling

Velferdsutfordringer for slaktekylling

Det er rom for bedring av velferden for kyllinger på slutten av livet, viser doktorgrad av Käthe Kittelsen ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Spekulasjoner driver ikke råvareprisene

Spekulasjoner driver ikke råvareprisene

Torun Fretheim finner i sitt doktorgradsarbeid liten støtte for påstanden om at spekulasjon førte til kunstig høye råvarepriser under pristoppene i 2007-08 og 2011-12. Fundamentale faktorer som tilbud og etterspørsel er fremdeles de viktigeste pris- og risikodriverene i globale råvaremarkeder.

Anvendelighet av in vitro- og in vivo-modeller i studier av utviklingstoksisitet for REACH

Anvendelighet av in vitro- og in vivo-modeller i studier av utviklingstoksisitet for REACH

Abdolrahman Khezri har i sitt doktorgradsarbeid ved bruk av dyremodeller funnet at blandinger av miljøgifter basert på nivåer funnet i mat og humane blodprøver fra Skandinavia, påvirker atferd og kan gi effekter på testiklenes utvikling, sædcelleantall- og kvalitet.

Adferd gjennom brunstsyklus hos Norsk rødt fe og Holstein-Frieser kyr

Adferd gjennom brunstsyklus hos Norsk rødt fe og Holstein-Frieser kyr

Guro Svebergs doktorgradsarbeid beskriver detaljert seksuell og sosial adferd hos melkekyr og hvordan Norsk Rødt Fe deltar mer i ridning og brunstgrupper enn Holstein-Frieser kyr. 

Oppdrettslaksen trenger marint omega-3

Oppdrettslaksen trenger marint omega-3

Marine omega-3-fettsyrer er nødvendig i oppdrettslaksens fôr for å bevare god helse

Kan kunstig intelligens finne gode ideer i nettsamfunn?

Kan kunstig intelligens finne gode ideer i nettsamfunn?

I sitt doktorgradsarbeid har Kasper Christensen undersøkt om det er mulig å bruke kunstig intelligens til automatisk å identifisere ideer til innovasjon eller nye produkter.

Ny sensorteknologi viser veien fremover i skogbrukets driftsteknikk

Ny sensorteknologi viser veien fremover i skogbrukets driftsteknikk

I sitt doktorgradsarbeid har Marek Pierzchała utviklet metoder for bedre bildebehandling. Dette kan gi bedre miljøhensyn, forbedre automatiseringen og dermed lønnsomheten i skogbruket.

Karbohydrat-rik diett ga mer kreft enn rødt kjøtt

Karbohydrat-rik diett ga mer kreft enn rødt kjøtt

I en ny studie har stipendiat Christina Steppeler sammenlignet fôr som laks, svin, storfe og kylling med forekomsten av tarmkreft hos mus. Det mest overraskende var at musene som spiste den karbohydratrike referansedietten hadde høyest forekomst av tarmkreft.

Barn med dysleksi sliter med synet

Barn med dysleksi sliter med synet

For å lese bra, må man se bra. Gro Horgen Vikesdal har studert ukorrigerte synsfeil og upresis øyemotorikk som påvirker lesehastighet hos barn og voksne. Hun mener barn med dysleksi må få grundige synsundersøkelser.

Eksponering av miljøgifter i svangerskapet og via morsmelk

Eksponering av miljøgifter i svangerskapet og via morsmelk

Mette Helen Bjørge Müller sitt doktorgradsarbeid konkluderer med at barn i Tanzania eksponeres for potensielt helseskadelige nivåer av persistente miljøgifter i mors liv og gjennom morsmelk.

Bærekraftig håndtering av lakselusinfeksjoner

Bærekraftig håndtering av lakselusinfeksjoner

Helle Jodaa Holm sitt doktorgradsarbeid viser at selektiv avl og funksjonelle fôr kan bidra til å modulere hudens immunforsvar og resultere i reduserte lusenivåer.

Økt kunnskap om polynevropati (silosjuke)

Økt kunnskap om polynevropati (silosjuke)

Siv Hanche-Olsen har i sitt doktorgradsarbeid arbeidet systematisk for å øke kunnskapen om den relativt nye sykdommen kjent som silosyken (ervervet polynevropati eller acquired equine polyneuropathy, AEP).

Doktorgrad på tyngdefelt og havnivå

Doktorgrad på tyngdefelt og havnivå

I sitt doktorgradsarbeid har Vegard Ophaug fra Asker studert nye observasjoner og modeller som kan forbedre vår forståelse av tyngdefeltet, havnivå og havdynamikk i den norske kystsonen.

Droner: Nye spilleregler for skogkartleggingen?

Droner: Nye spilleregler for skogkartleggingen?

NMBU-forsker Stefano Puliti har arbeidet i tre år med å innhente skogdata fra droner, fly og satellitter. 

Skogen i Norge på digitale kart

Skogen i Norge på digitale kart

Fredag den 24. mars 2017 forsvarer Johannes Rahlf sin doktorgradsavhandling. I den har han videreutviklet datamodellene som ligger bak det nye digitale skogressurskartet SR16.

Sammenhengen mellom bruk av raps i fôr og mengden jod i melk

Sammenhengen mellom bruk av raps i fôr og mengden jod i melk

Raps har de senere år blitt en viktig fôringrediens, men bruken av rapsprodukter i fôr til melkeku førte til en reduksjon av mengden jod i melk.

Økt kunnskap om nedbryting av plantemasse i kuas mage kan gi bedre enzymteknologi

Økt kunnskap om nedbryting av plantemasse i kuas mage kan gi bedre enzymteknologi

En ny doktorgrad har studert bakteriesamfunnet som bryter ned plantemasse i vomma til kyr, for å finne nye cellulosenedbrytende mekanismer som kan bidra til mer effektiv produksjon av biodrivstoff.

Fra grønnalger til landplanter

Fra grønnalger til landplanter

Encellede grønnalger tok steget fra ferskvann til landjorda og utviklet seg til landplanter for omtrent 500 millioner år siden. 

 

Nye forskningsfunn om leddlidelsen osteokondrose hos hest

Nye forskningsfunn om leddlidelsen osteokondrose hos hest

En ny doktorgradsavhandling har sett på hvordan forskjeller mellom karkanaler påvirker leddlidelsen osteokondrose hos hest.

Kostnadseffekter av sykdomsutbrudd hos oppdrettslaks

Kostnadseffekter av sykdomsutbrudd hos oppdrettslaks

Smittsomme sykdommer i lakseoppdrett er en trussel mot dyrevelferd, lønnsomhet og videre vekst for næringen. Ressurser til å kontrollere slike sykdommer er ofte begrenset, og det er derfor viktig å identifisere kostnadseffektive tiltak som kan benyttes til sykdomskontroll.

Verktøy for gjenoppretting av kjemiske absorpsjonsspektra

Verktøy for gjenoppretting av kjemiske absorpsjonsspektra

I biomedisinsk vibrasjonsspektroskopi gjør spredningseffekter tolkningen av kjemiske signaler vanskelig.

Melkesyrebakterier som basis for slimhinnevaksiner

Melkesyrebakterier som basis for slimhinnevaksiner

Melkesyrebakterien Lactobacillus plantarum egner seg som vektor for antigener fra patogene mikroorganismer og er en god kandidat for utvikling av bakteriebaserte slimhinnevaksiner. Dette er hovedresultatene i en doktoravhandling fra NMBU.

Økonomiske felteksperimenter som evalueringsmetode for utviklingsprosjekter

Økonomiske felteksperimenter som evalueringsmetode for utviklingsprosjekter

Økonomiske felteksperimenter kan bidra til bedre konsekvensevaluering av naturbevaringsprosjekter i utviklingsland, ifølge en doktoravhandling fra NMBU.

Mot bedre vaksiner for oppdrettsfisk

Mot bedre vaksiner for oppdrettsfisk

Slimhinnebaserte vaksiner kan bidra til å utvikle mer effektive og praktisk anvendbare vaksiner, men for å kunne utvikle slike er det viktig med inngående forståelse av organisering og funksjon av slimhinneassosiert immunvev.