Doktorgradsarbeidet til Øyvind Salvesen viser at prionproteinet beskytter vev ved betennelsestilstander. Kunnskap om prionproteinet er viktig for å kunne bekjempe sykdommer som for eksempel skrantesyke (CWD).
Doktorgradsarbeidet til Malin Rokseth Reiten gir mer kunnskap om hvordan prionproteinet fungerer, noe som er viktig for å forstå prionsykdommer som for eksempel skrantesyke.
Lagring av vann er vanlig i husholdninger i Laos og Thailand. Doktorgradsarbeidet til Nanthasane Vannavong viser at slikt vann er fekalt forurenset og angrepet av Aedes aegypti mygg - risikofaktorer for diaré og dengue.
Når Fredrik Andersen den 8. desember disputerer med avhandlingen «Et forsvar av Kants a priori og Keplers vitenskapsfilosofi i lys av moderne rom-tidsfysikk», argumenterer han både mot Einstein og dagens ledende teoretikere innen rom-tdsfysikk.
Fasil Ejigu Eregnos studie kombinerte kvantitativ mikrobiell risikovurdering og modellering av vannkvalitet i estimeringen av helserisiko relatert til eksponering for vannbårne patogener
Doktorgradsarbeidet til Hanne Merethe Haatveit bidrar til mer kunnskap om viruset som fører til hjerte- og skjelettmuskelbetennelse hos laks. Kunnskapen er viktig for å kunne utvikle effektive vaksiner.
Coletha Mtenga Mathews doktorgradsarbeid gir ny kunnskap om smittestoffer hos storfe som er svært viktig for helsen til både dyr og mennesker. Flere av smittestoffene hun fant var ikke påvist i storfe i verken Tanzania eller Afrika tidligere.
Sopp som lever i ved er en svært viktig nedbryter. Men hva gjør den når veden er nedbrutt og borte? Hvordan kommer den seg til et nytt matfat? Det har doktorgradsstipendiat Rannveig Jacobsen forsket på.
Kristina Borch-Pedersens doktorgradsarbeid gir mer kunnskap om hvordan bakteriesporer «våkner» og hvordan vi kan bruke kunnskapen til å drepe dem. Arbeidet gir viktig informasjon i utvikling av metoder for å bevare mat.
I sitt doktorgradsarbeid har Jemere Bekele Harito utviklet en ny metode for å finne en parasitt i drikkevannet som kan gi alvorlig sykdom hos mennesker og dyr.
Doktorgradsarbeidet til Trine Øye Isaksen bidrar til økt forståelse for hvordan spesifikke enzymer bidrar i mikrobiell nedbrytning av plantebasert biomasse.
Doktorgradsarbeidet til Isaya Appelesy Ketto omfatter studier av ulike genotyper av kumelkprotein på deres evne til syre- og løpe koagulering. Studiene viste store forskjeller i koagulasjonsegenskapene mellom de ulike genetiske proteinvariantene, og at de som var fordelaktige for syrekoagulering ikke nødvendigvis var gode for løpekoagulering.
Doktorgraden til Jorke Kamstra viser at når sebrafisk blir utsatt for miljøpåvirkninger som endrer genuttrykket, kan endringene gå i arv i flere generasjoner.
Geir Torgersens doktorgradsarbeid viser at man ved analyse av kartdata kan beregne hvor utsatt en bolig er for oversvømmelse. Dette kan bidra til mer målrettede, skadeforebyggende tiltak
Hvete er en av verdens viktigste matplanter. Men hveteplanten angripes av et utall av skadegjørere, hvor en av de alvorligste er soppsykdommen ‘hveteaksprikk’ (Parastagonospora nodorum). Anja Karine Ruud har i doktorgraden sin drevet forskning på genetisk resistens i hvete som er et viktig ledd i bekjempelse av soppsykdommen.
Doktorgradsarbeidet til Simen Foyn Nørstebø viser at strukturer i overflaten på bakterien Aliivibrio salmonicida har betydning for utvikling av sykdommen kaldtvannsvibriose.
Laks som er smittet med viruset som gir hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) tåler lave nivåer av oksygen i vannet bedre hvis de har erfart noe liknende tidligere. I fisk infisert av det samme viruset, er immunforsvaret også bedre rustet til å takle infeksjoner av andre virus. Dette viser doktorgradsarbeidet til Morten Lund.
En ny doktorgradsavhandling viser at norsk vannkraft kombinert med utenlandskabler og økt bruk av elektrisitet til oppvarming i fleksible varmesystemer kan bidra betydelig til et grønnere nordeuropeisk energisystem.
Produksjon av proteinrike yoghurter gir store mengder sur myse, et biprodukt som er vanskelig å anvende. En endring av produksjonsprosessen eliminerer volumet av sur myse og optimaliserer utnyttelsen av melkas proteiner.
En ny doktorgradsavhandling viser at havre er den kornsorten som best overlever i jord med lav tilgjengelighet av fosfor, et næringsstoff som er viktig gjødsel og som det stadig blir mindre av globalt.
I sin avhandling har Victor Strimbu forsket på estimering av biomasse og biomasse-endringer i boreal skog ved bruk av fjernmålte data. Hans resultater kan brukes inn i programmer som REDD+, slik at myndighetene kan rapportere mer troverdige tall på lagring av karbon.
Ny forskning viser at biokull kan lages på langt lavere temperaturer enn det som er vanlig praksis, og det uten å gå på bekostning av materialets kvalitet og holdbarhet i jord. En slik temperatursenking vil være energibesparende og gi økonomisk gevinst for industrielle storskalaprodusenter av denne naturlige karbonkilden.
I sitt doktorgradsarbeid har Kaja Kandare sett på to typer fjernmålingsteknikker for skogkartlegging: flybåren laserskanning (FLS) og flybårne hyperspektrale data.
Bygg er den mest dyrka kornarten i Norge og utgjør i dag ca. 50 % av kornarealet. Men bygg er også svært utsatt for soppsykdommen byggbrunflekk, en plantesykdom som fra tid til annen kan gi opp til 40 % avlingsreduksjon. Det er derfor viktig å finne frem til måter for effektiv bekjemping av denne skadegjøreren. Doktorgradsforskningen til Ronja Wonneberger kan bidra til mindre angrep av byggbrunflekk og dermed større avlinger.
Claudia Colabella har i sitt doktorgradsarbeid utviklet en identifikasjonsmetode for diagnose av patogene gjærsopper. Den nye metoden utnytter indre variasjoner i ribosomalt DNA og kobler molekylær og fenotypisk analyse.
Clara M. Osnes Jalland viser i sitt doktorgradsarbeid at enzymer som reparerer skadet DNA, bidrar til å beskytte nervecellene ved sykdom som for eksempel skrapesyke og kugalskap.
Ny forskning viser at ikke bare forbrenning av drivstoff, men også nitrifikasjon i nitrogenrik skogsjord er en viktig bidragsyter til atmosfærisk nitrogenoksid, en viktig forløper for surt regn.
Torun Fretheim finner i sitt doktorgradsarbeid liten støtte for påstanden om at spekulasjon førte til kunstig høye råvarepriser under pristoppene i 2007-08 og 2011-12. Fundamentale faktorer som tilbud og etterspørsel er fremdeles de viktigeste pris- og risikodriverene i globale råvaremarkeder.
Abdolrahman Khezri har i sitt doktorgradsarbeid ved bruk av dyremodeller funnet at blandinger av miljøgifter basert på nivåer funnet i mat og humane blodprøver fra Skandinavia, påvirker atferd og kan gi effekter på testiklenes utvikling, sædcelleantall- og kvalitet.
Guro Svebergs doktorgradsarbeid beskriver detaljert seksuell og sosial adferd hos melkekyr og hvordan Norsk Rødt Fe deltar mer i ridning og brunstgrupper enn Holstein-Frieser kyr.
I sitt doktorgradsarbeid har Kasper Christensen undersøkt om det er mulig å bruke kunstig intelligens til automatisk å identifisere ideer til innovasjon eller nye produkter.
I sitt doktorgradsarbeid har Marek Pierzchała utviklet metoder for bedre bildebehandling. Dette kan gi bedre miljøhensyn, forbedre automatiseringen og dermed lønnsomheten i skogbruket.
I en ny studie har stipendiat Christina Steppeler sammenlignet fôr som laks, svin, storfe og kylling med forekomsten av tarmkreft hos mus. Det mest overraskende var at musene som spiste den karbohydratrike referansedietten hadde høyest forekomst av tarmkreft.
For å lese bra, må man se bra. Gro Horgen Vikesdal har studert ukorrigerte synsfeil og upresis øyemotorikk som påvirker lesehastighet hos barn og voksne. Hun mener barn med dysleksi må få grundige synsundersøkelser.
Mette Helen Bjørge Müller sitt doktorgradsarbeid konkluderer med at barn i Tanzania eksponeres for potensielt helseskadelige nivåer av persistente miljøgifter i mors liv og gjennom morsmelk.
Helle Jodaa Holm sitt doktorgradsarbeid viser at selektiv avl og funksjonelle fôr kan bidra til å modulere hudens immunforsvar og resultere i reduserte lusenivåer.
Siv Hanche-Olsen har i sitt doktorgradsarbeid arbeidet systematisk for å øke kunnskapen om den relativt nye sykdommen kjent som silosyken (ervervet polynevropati eller acquired equine polyneuropathy, AEP).
I sitt doktorgradsarbeid har Vegard Ophaug fra Asker studert nye observasjoner og modeller som kan forbedre vår forståelse av tyngdefeltet, havnivå og havdynamikk i den norske kystsonen.
Fredag den 24. mars 2017 forsvarer Johannes Rahlf sin doktorgradsavhandling. I den har han videreutviklet datamodellene som ligger bak det nye digitale skogressurskartet SR16.
En ny doktorgrad har studert bakteriesamfunnet som bryter ned plantemasse i vomma til kyr, for å finne nye cellulosenedbrytende mekanismer som kan bidra til mer effektiv produksjon av biodrivstoff.
Smittsomme sykdommer i lakseoppdrett er en trussel mot dyrevelferd, lønnsomhet og videre vekst for næringen. Ressurser til å kontrollere slike sykdommer er ofte begrenset, og det er derfor viktig å identifisere kostnadseffektive tiltak som kan benyttes til sykdomskontroll.
Melkesyrebakterien Lactobacillus plantarum egner seg som vektor for antigener fra patogene mikroorganismer og er en god kandidat for utvikling av bakteriebaserte slimhinnevaksiner. Dette er hovedresultatene i en doktoravhandling fra NMBU.
Økonomiske felteksperimenter kan bidra til bedre konsekvensevaluering av naturbevaringsprosjekter i utviklingsland, ifølge en doktoravhandling fra NMBU.
Slimhinnebaserte vaksiner kan bidra til å utvikle mer effektive og praktisk anvendbare vaksiner, men for å kunne utvikle slike er det viktig med inngående forståelse av organisering og funksjon av slimhinneassosiert immunvev.
