Disputaser 2016

Klimatilpasning for arter i grasfamilien

De fleste grasarter har sin opprinnelse i tropene og sub-tropene, men grasunderfamilien Pooideae er mer tilpasset kjølige klimaområder som i Norden, noe som er helt avgjørende for vellykket overvintring hos oss. Det genetiske grunnlaget for denne tilpasningen er temaet for doktorgraden (PhD) til Marian Schubert.

Konserveringslandbruk, levebrød og avskoging i Zambia

Konserveringslandbruk er ikke nok til å hindre utvidelse av dyrket mark og avskoging, eller forbedre inntekter og levekår på landsbygda i Afrika sør for Sahara.

Det nye våpenet mot antibiotikaresistente bakterier

Bakteriociner har et stort potensiale som antimikrobielle midler både innenfor medisinen og i matindustrien. De kan bidra til å løse eksisterende og fremtidige problemer forbundet med antibiotikaresistens.   

Influensaviruset H1N1pdm09 er utbredt hos norske griser

Smittede mennesker var en viktig årsak til at influensa A-viruset H1N1pdm09 ble introdusert i mange norske svinebesetninger høsten 2009 og våren 2010. Selv om smittede griser ikke virker særlig syke, kan infeksjonen resultere i økt fôrforbruk og redusert tilvekst hos unge griser.

Frøavl av rødkløver

Rødkløver er en av de viktigste fôrplantene i Norge, men det er vanskelig å skaffe nok frø. I doktorgradsforskningen sin undersøker Helga Amdahl hvordan man kan bedre frøavlen av tetraploid rødkløver.


Er steinmel egnet som gjødsel i jordbruket?

Tilsetning av karbonatittsteinmel til jord forårsaker bare moderat opptak av giftige mineraler (barium) i plantene. Karbonatitt kan derfor ha potensiale som langsomtvirkende gjødsel i jordbruket.

Modellering av energiforbruket i norske bygninger

Modeller av timeforbruket av energi i norske bygninger kan benyttes til å estimere fremtidig energiforbruk i bygningsmassen både lokalt og på landsbasis.

Forbedret klassifisering av mikroorganismer

Tidseffektive og nøyaktige computerbaserte klassifiseringsmetoder er uunnværlige i mikrobiologisk forskning på grunn av den store mengden sekvensdata som ny teknologi har generert.  

Hule eiker huser et rikt artsmangfold

Nåtidens forvaltning av hule eiker kan få konsekvenser langt inn i framtida. En mer aktiv forvaltning på tvers av regioner kan bli nødvendig for å hindre tap av artsmangfold i disse trærne.

Kan vi forebygge introduksjon av fremmede insekter i norske skoger?

Introduksjon av fremmede arter er en alvorlig bieffekt av økt globalisering og verdenshandel. Fremmede arter av insekter, sopp og planter kommer stadig oftere til Norge som blindpassasjerer ved import av planter og planteprodukter.

Investeringer i landbruk og barns utdanning i Afrika sør for Sahara

Utviklingen i Afrika sør for Sahara er nært knyttet opp mot landbrukshusholdningers evne til å tilpasse seg klimarisiko, og utdanningsnivået til den unge og voksende befolkningen. Denne doktoravhandlingen belyser hvilken betydning klimavariasjoner, rådende politikk og lokale skikker kan ha for landbruk og utdanning.

Ugras i eng og beitemark

Sivarter er et økende ugrasproblem som reduserer næringsverdien i grasavlingene. Doktorgradsforskningen til Wiktoria Kaczmarek-Derda vil bidra med mer kunnskap om hvordan sivartene kan bekjempes i eng- og beitemarkene våre.

Nitrogenfjerning og klimagassutslipp fra nitrogenmettet skog i Sør-Kina

Subtropisk skogsjord i Sør-Kina fjerner nitrogen, som blir tilført i store mengder med luftforurensing, og hindrer dermed regional forurensing av grunnvann og overflatevann. Dessverre fører det samtidig til betydelig utslipp av lystgass (N2O), en sterk klimagass.

 

Etterbehandling av sigevann og flytende restprodukter fra biogassproduksjon

En avhandling fra NMBU kan bidra til utvikling av en kostnadseffektiv separasjonsenhet for fjerning av næringsstoffer og tungmetaller fra avløpsvann fra biogassproduksjon og sigevann fra deponier.

Biodrivstoff og bærekraft

En doktoravhandling fra NMBU bidrar med viktig kunnskap om livsløpsanalyser av biodrivstoff, med et særlig fokus på biodrivstoffets rolle i å sikre bærekraftig utvikling.

Besøkshunder er bra for eldre med demens

Dyreassisterte aktiviteter med hund kan med fordel benyttes i eldreomsorgen. Slike aktiviteter betyr bedre fysikk, mindre depresjoner og bedre livskvalitet hos eldre med demens.

Plantebasert fôr og klimaendringer skaper helseutfordringer for oppdrettsfisk

Havbruksnæringen har i økende grad gått over til plantebasert fôr. Samtidig forringes miljøet. Ny forskning viser at de to utfordringene samlet gir grunn til bekymring.

PD-virus kan variere arvestoffet sitt i laks ved rekombinering

Viruset som er årsak til pancreas disease (PD) hos laks varierer sammensetningen av arvestoffet sitt under infeksjonen. Dette danner store mengder defekt arvestoff, men kan også resultere i at nye og kanskje mer aggressive virusvarianter oppstår. Dette er viktig kunnskap for optimal diagnostikk og ved utvikling av nye vaksiner.

Læring gjennom landbruk

Lokal deltagelse i planlegging og tilrettelegging av en mer praktisk tilnærming til læring i grunnskolen, kan være en forutsetning for å skape bærekraftige livsvilkår i afrikanske bygdesamfunn.

Mikrobiota og antinæringsstoffer har innvirkning på laksens tarmhelse

En doktoravhandling om laksetarmens reaksjon på soyasaponiner i fôret, pluss en detaljert beskrivelse av tarmens mikrobiota, bidrar med nødvendig basalkunnskap for å forstå hvilken betydning fôrsammensetning og mikrobiota i tarmen har for fiskens helse.

Mink som modelldyr for testing av proteinkvalitet i hundefôr

Hundefôr kan ha varierende proteinkvalitet. Aminosyresammensetning og fordøyelighet er viktige mål for proteinkvalitet. Studiene i avhandlingen viser at mink er et egnet modelldyr for effektiv og billig evaluering av proteinkvalitet.

Måling av kjøttets vannbindingsevne

Kjernemagnetisk resonans (NMR) er en god referansemetode for målinger av vannbindingsevnen i kjøtt. Men større NMR-instrumenter og standardiserte måleprosedyrer er nødvendig for at metoden kan tilpasses måling og prediksjon av vanninnhold i kjøtt.

Oppvekstmiljøets betydning for høners tilpasningsevne

Høner som oppdrettes i et komplekst miljø, blir mer robuste og bedre skikket til å takle miljøforandringer på kort sikt. Oppdrettsmiljøet har dermed betydning både for dyrevelferden og hønenes evne til å tilpsse seg ulike oppstallingsmiljøer som voksne.

Enzymatisk nedbrytning av biomasse

En doktoravhandling fra NMBU gir ny innsikt i hvordan aktiviteten til spesielle enzymer som bryter ned uløselige karbohydrater best kan analyseres, og hvilke praktiske utfordringer som oppstår når enzymene benyttes i industrielle bioteknologiske prosesser.

Forurensinger i breis

Grønlandsisen smelter som følge av forurensing og temperaturøkning. En dynamisk modell som tar hensyn til at refleksjon fra isoverflaten endres ved ulike betingelser, kan benyttes til å forutsi hvordan isen oppfører seg under ulike temperaturscenarier.

Alternative metoder for pollenanalyser

Vibrasjonsspektroskopi av pollen er velegnet for systematisk innsamling av data om miljøeffekter i økosystemer og kan bidra til utvikling av planter som gir høyere avkastning på begrensede ressurser.

Antibiotikaresistente E. coli-bakterier i kyllingproduksjonen

Forskning på cefalosporin-resistente E. coli i norsk slaktekyllingproduksjonen og risikofaktorer som påvirker forekomst av slike bakterier hos slaktekyllinger, kan bidra til å få på plass forebyggende tiltak mot disse bakteriene.  

Risikoanalyse av drikkevann

Utvidet teoretisk forståelse av dose-responsmodeller og mer detaljerte data for fjerning av virus i hurtigsandfiltre bidrar til mer presise beregninger av risikoen for vannbåren smitte.

Matematikk gir innsikt i hjernens funksjon

Abstrakte matematiske metoder er velegnete for studier av hjernens funksjoner, ifølge en doktoravhandling fra NMBU.

Nye legemidler mot lakselus

Resultatene fra et doktorgradsarbeid utført ved NMBU Veterinærhøgskolen er et godt grunnlag for utvikling av nye effektive lakselusmidler som ivaretar matsikkerhet og miljø.

IPN-virus har strategier for å unngå vertscellens forsvar

Viruset som forårsaker infeksiøs pankreasnekrose hos laksefisk, nedregulerer vertscellenes forsvar mot virus og fremmer på den måten produksjon av nye viruspartikler.

Utvikling av tykktarmskreft studeres i ny musemodell

En ny mus som lever lenge og som utvikler tykktarmskreft som ligner menneskets, er velegnet som dyremodell for studier av denne krefttypen hos menneske og for testing av nye kreftmedisiner og forebyggende tiltak.

Effektivitet og stabilitet i biogassreaktorer avhenger av det mikrobielle samfunnet

En doktoravhandling fra NMBU viser at kunnskap om samspillet mellom ulike aktører i det komplekse mikrobielle samfunnet som omdanner avfall til biogass er viktig for å oppnå en effektiv og stabil gassproduksjon.

Bedre kontroll med dosering av fellingsmidler i renseprosesser for vann og avløp

Et automatisert dosekontrollsystem som opprinnelig ble utviklet for rensing av avløpsvann, kan også benyttes i drikkevannsbehandling. En doktoravhandling fra NMBU foreslår forbedringer i dosekontroll og i validering av målesystemer.

Slam fra renset avløpsvann duger som plantegjødsel

Dagens dosekontrollsystemer for rensing av avløpsvann kan tilpasses strengere rensekrav i framtida. Å erstatte uorganiske koaguleringsmidler med organiske øker delvis slammets verdi som plantegjødsel.

 

Leverceller fra fisk kan redusere bruk av forsøksdyr

En doktoravhandling fra NMBU viser at leverceller fra regnbueørret kan brukes som et økotoksikologisk analyseverktøy i screening av hormonforstyrrende stoffer med østrogen aktivitet. Dette kan i fremtiden minske bruken av dyreforsøk i forskning og i miljørisikovurdering av kjemikalier.

Styring av kortsiktig prisusikkerhet i laksespotmarkedet

En doktoravhandling ved NMBU tilbyr nye statistiske modeller som kan benyttes til å forutsi prisvariasjoner i laksespotmarkedet og dermed minske usikkerheten i markedet.

Naturlige drapsceller hos hund

Kunnskap om naturlige drapsceller, NK-celler, i det medfødte immunforsvaret hos hund, kan bidra til at slike celler på sikt kan inngå i kreftbehandling hos hund.

Muleg avlsprogram for mjølkegeit i Tanzania

Mjølkegeiter kan gi betre levekår for bønder i Tanzania. Det må satsast på avl av geiter som tåler klimaet, som mjølkar meir og har god fruktbarhet.

Soppgifter i mais

Fusarium-råte og utvikling av soppgifter er en stor trussel mot maisproduksjonen over hele verden. I sin doktorgrad påviser Hadush Tsehaye Beyene en rekke muligheter til å begrense produksjonen av soppgifter. Soppgiften forekommer ikke i norskprodusert sukkermais.

Regulering av genuttrykk i trær

En avhandling om genetikken bak naturlig variasjon i genuttrykk, bladform- og størrelse hos osp (Populus tremula) har betydning for studier av genuttrykk i planter generelt. Arbeidet kan tjene som grunnlag for utvikling av planter med egenskaper som er gunstige for et bedre klimatilpasset jord- og skogbruk.  

Grisen kan gi svar på influensaspørsmål hos menneske

Grisen kan fungere som en god modell for menneske ved studier av immunsystemets håndtering av smitte med influensavirus.

Quilombolaers kamp for rettigheter og ressurser i Brasil

Afrobrasilianske quilombolaer i Ribeiradalen i sørøstlige Brasil har utfordret store naturvern- og utviklingsprosjekter som truer deres levesett og land. Gjennom nesten tretti års kamp har mange afrobrasilianske samfunn fått offisiell etnisk anerkjennelse som quilombola, tilgang til offentlige velferdstjenester og infrastruktur samt tilgang til innflytelsesrike politiske organer og beslutningsprosesser.

Solbær – sorter, klima og innholdsstoffer

Tomasz Leszek Woznicki har i sin doktorgrad sett på hvordan innholdet av helserelaterte stoffer i solbær påvirkes av klimaforhold og sorter med ulikt genetisk opphav.

Har angst hos hund en genetisk forklaring?

Genetiske risikofaktorer kan ligge til grunn for atferdsproblemer hos hund, for eksempel angstlidelser. Kunnskap om genenes betydning er viktig for å velge avlsdyr som på sikt vil resultere i sunnere hunder.

Nye videregående skoler bygges i sentrum og består av mye glass

Transparens og sentral plassering kjennetegner nye videregående skoleanlegg. En doktoravhandling diskuterer argumentene for denne utviklingen.

Matematiske modeller i svineindustrien

Matematiske modeller benyttes til å predikere kjøttprosenten i griseslakt, og modeller for vevsgjenkjenning basert på CT-bilder er et nyttig redskap i arbeidet med avl og god dyrehelse.

Selungeroboten Paro er bra for personer med demens

Roboter i demensomsorgen kan skape engasjement og bedre sosialt samspill i tillegg til redusert medikamentbruk. Dette kan bety bedre helse og livskvalitet for personer med demens.

Poteter – kvalitet og lagring

Pia Heltoft Thomsen sin doktorgrad vil bidra til å redusere  lagringssvinnet hos potet.

Aktuelle helseutfordringer i ferskt og bearbeidet kjøtt

Rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter er mer kreftfremkallende enn lyst kjøtt fordi potensialet for å danne reaktive oksygenforbindelser er større. Tilsetningsstoffer som påvirker kjøttfarge gir ingen merkbar økning i peroksider, og tilsetning av krydder, melk og melkemineraler reduserer dannelsen av de samme peroksidene.

Matrikulær utvikling i Norge

Det matrikulære systemet skal sikre eigedomsrettar og ein godt fungerande eigedomsmarknad, og vere eit grunnlag for forvaltning og styring. Ei doktoravhandling har medverka til å forstå korleis det norske systemet har utvikla seg, særleg det som gjeld oppmåling og kartlegging.

Mer melk med gode grovfôrblandinger

Økt ytelse hos melkekyr i økologisk produksjon kan oppnås ved å kombinere surfôr fra første- og andregangsslått av økologisk slåtteeng.

Er din framtidige lege ei datamaskin?

I framtida kan kreftdiagnostikk bli mindre tidkrevjande ved hjelp av dataprogram som både teiknar inn svulsten, målrettar behandlinga og viser kor mottakeleg den er for behandling.

Snømugg og overvintringsskade på gras

Doktorgradsforskningen til Mohamed Abdelhalim vil bidra til sikre og raskere foredling av snømuggresistente grassorter. 

Estetisk kvalitet på norske veier

En avhandling fra NMBU har identifisert estetiske egenskaper ved veier. Dette kan komme til nytte når nye veiprosjekter skal planlegges og vurderes.

Branndynamikk i savanneskog

Fredag den 11. mars 2016, forsvarer Beatrice Christopher Tarimo sin doktorgradsavhandling "Branndynamikk i savanneskog i Tanzania: mønstre i tid og rom og sammenhenger med forvedete arter".

Klimatilpasning kan opprettholde sosial ulikhet i utviklingsland

Dagens klimatilpasningstiltak i utviklingsland kan bidra til å øke sosiale ulikheter og dermed forsterke heller enn å redusere lokal sårbarhet for klimaendringer. Klimatilpasning må derfor betraktes som en sosiopolitisk prosess som skal endre de grunnleggende årsakene til sårbarhet.

Bedre geitemelk med avlstiltak og god fôring

Økt fokus på avl, fôring og helse har hevet kvaliteten og smaken på geitemelka betydelig de siste årene. Norsk geitemelk er nå et høyverdig råstoff som er utmerket til produksjon av ost.

Betre nitrogenutnytting av grøngjødsel

Omdanninga av nitrogenrikt plantemateriale i jord vert påverka av låg temperatur og jordtype. Kunnskapen om dette kan gi betre utnytting av nitrogenet i grøngjødsel med større avlingar og mindre miljøforureining som resultat.

 

Mikrofiltrering av melk gir myse med nye muligheter

Myse som produseres ved mikrofiltrering av melk har en annen sammensetning enn biproduktet fra osteproduksjonen. Nye høyverdige myseproteinkonsentrater som er attraktive for næringsmiddelindustrien kan utvikles fra slik nativ myse.

Bildeanalyser kan beregne omfanget av ozonskader

Ozonskader på blader kan bestemmes med relativt god sikkerhet ved hjelp av bildeanalyser. Håpet er at biologer kan benytte dette redskapet i stedet for skjønn når ozonskader på planter skal vurderes.

Raskere påvisning av matforgiftning forårsaket av bakterier fra slekten Bacillus

Utvikling av nye metoder som gjør det raskere og sikrere å finne kilden til matforgiftninger, viser også at bakterier som forårsaker matforgiftning, er mer utbredt i mat enn antatt.

Pelletering av biomasse – forbehandling og bruk av alternative råvarer

God forståelse av pelleteringsprosessen, kunnskap om nye råmaterialer og nye metoder for kvalitetstesting er viktig når alternativ biomasse tas i bruk som fremtidens fornybare energikilde.

Kitin spaltes effektivt av enzym fra menneske

En doktoravhandling viser at enzymet human chitotriosidase (HCHT) hos mennesker har egenskaper som gjør at det bryter ned kitin særlig raskt og effektivt.

Regional planlegging for helhetlig arealforvaltning i fjellområder

Valget av regional planlegging som felles arena for helhetlig forvaltning av fjellområder med villrein har ført til større konflikter enn før mellom bruker- og verneinteresser, ifølge en doktoravhandling.

Rensefisk bør vaksineres mot bakteriesykdommer

Vaksinasjon mot de vanligste bakterieinfeksjonene hos rensefisk i lakseoppdrettet kan sikre bedre velferd for fisken og minske dødeligheten.

Helsefremmende stoffer i brokkoli

Ny forskning viser at innholdsstoffer i frukt og grønnsaker som vitaminer, mineraler og flavonoider (antioksidanter) har stor betydning for å hindre utviklingen av kreft og hjerte- og karsykdommer.

Russisk elektrisitets- og kapasitetsmarked

Oppgradering av eksisterende og investering i ny overføringskapasitet for god el-forsyningssikkerhet, markedspris på varmeproduksjon og muligheter for forbrukerrespons på prisvariasjoner i russisk kraftsektor: dette er anbefalinger gitt i en doktoravhandling fra NMBU.

Bærekraftig kystfiske i Afrika

Bærekraftig utnyttelse av kommersielt viktige fiskearter ved korallrev er mulig hvis økologiske og sosiale aspekter ved fiskeriene sees i sammenheng. Det forutsetter god informasjonsutveksling mellom fiskere og forskere.

Flytende vindturbiner offshore

Utvikling av et flytende vindturbinkonsept har gitt økt kunnskap om slike vindturbiner. Metodene som ble benyttet under utviklingen kan også tjene som grunnlag for sammenligning av denne typen havvindturbiner i fremtiden.