Abrha Megos Meressas avhandlingen viser at småskala-bønder i det globale sør har stor vilje til å betale for et bredt spekter av miljøvarer og -tjenester, spesielt for tjenester knyttet til egen landbruksproduksjon. Avhandlingen består av fire artikler som kartlegger preferanser for tilpasning til klimaendringer og økosystemtjenester blant etiopiske småbønder.

I sin doktorgradsavhandling har Magne Simonsen forsket på hva som skjer med radioaktivt avfall etter at det er sluppet ut i havet. Han har utviklet nye modellsystemer som forbedrer prediksjonene av transporten av radionuklider.

I sin doktorgrad har Yevgeniya Tomkiv undersøkt risikokommunikasjon i atomberedskap. Hennes forskning viser at det er behov for å endre måten vi tenker om kommunikasjon på dette temaet: fokuset bør endres mot mer dynamiske sosiale relasjoner.

José Luis Munera-Echeverri sitt doktorgradsarbeid viser at såkalt «conservation farming» i kombinasjon med biokull er effektivt for å binde karbon i jord. Hans resultater er en del av utviklingen av klimasmart jordbruk, noe som er særlig viktig i områder hvor klimaendringer påvirker matsikkerheten.

Adis Softic viser i sitt doktorgradsarbeid at reproduksjonsproblemer hos storfe i Bosnia-Hercegovina skyldes både infeksjoner og driftsforhold. Studien slår fast at det er behov for et nasjonalt system for datainnsamling og sykdomskontroll.

Eliezer Brown Mwakalapa har i sin doktorgradsavhandling forsket på miljøgifter i fisk i Tanzania. Resultatene viser både geografiske forskjeller og forskjeller mellom oppdretts- og villfisk, samt at fiskeimport kan bidra til at nye miljøgifter finner veien inn i landet. 

Mennesker som lever i fattigdom, er ofte tvunget til å utnytte ressursene maksimalt for å overleve. Dette kan igjen føre til en miljøutmatting som forverrer situasjonen ytterligere. Muuz Hadush Gebremichael viser i sin avhandling hvordan en mer intensiv landbruksproduksjon kan gjøre det mulig for dem å skape en vei ut av fattigdommen og samtidig gi en bedre miljøbevarelse.

Susann Burow’s doktoravhandling omhandler nye metoder for mer detaljerte studier av kjønnsmodningsprosessen i modellfisken medaka, eller japansk risfisk som den kalles på norsk (Oryzias latipes). På lang sikt vil dette bidra til økt kunnskap nødvendig for å forbedre produksjonssystemer for viktige oppdrettsarter som torsk og laks og ørret.

Dorothee Kolbergs doktorgrad viser at en av de viktigste tilpasningene til klimaendring bønder kan gjøre under våronna er å unngå pakkeskader. Dette er mulig dersom arbeidet utføres under tilstrekkelig tørre forhold, og ved å nøye velge redskap med tanke på vekt og arbeidsmåte.

Magnus Vikan Røsæg har i sitt doktorgradsarbeid sett på en subtype av viruset som gir Pankreassykdom hos atlantisk laks. Sykdommen gir redusert fiskevelferd og økte utgifter for oppdretter.

Ved å bruke stabile isotoper har stipendiat Hanne Dvergedal oppdaget en ny metode for å selektere for selve tilveksten.

I sitt doktorgradsarbeid har Rafael Fonseca Benevenuto undersøkt effektene av klimaendringer på blåbærplantene i Sognefjorden. Resultatene viser at indusert kjemisk forsvar i blåbærplanter forårsaker endringer i plantene, der ressursene omfordeles fra vekst og reproduksjon, til forsvar.

Ivar Ovelands doktorgradsarbeid har sett på hvordan bærbart laserutstyr kan brukes til å måle inn bygninger samt utarbeidet et rammeverk for grundig kontroll av bygningsoppmålinger.

Arsim Ademi har i sin doktorgrad undersøkt mikromineraler i jord, avlinger, fôr og dyr i Kosovo. Hans resultater viser at selen er det mest mangelfulle mikromineralet i regionen, og at det er nødvendig å gi mineraltilskudd for å sikre tilstrekkelige nivåer av selen hos Kosovos husdyr.

Kviger som får energirikt fôr vokser raskere, men de blir også fetere. Ny doktorgrad viser at kviger kan opprettholde en tilvekst på over 900 gram pr dag også på grovforbaserte dietter med lite kraftfôr

Ny doktorgrad viser at frysing av jord gir en betydelig økning i utlekkingen av plantevernmidler i en påfølgende periode med nedbør og tining av jorda.

Solrun Karlsen Lie har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt hvordan svertesopp vokser i forskjellige klima og på forskjellige trematerialer. Resultatene kan gjøre det enklere å oppnå ønsket utseende på umalte kledninger.

Amin Sayyari har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt effektene av at gris får i seg muggsoppgiften DON. Arbeidet gir i tillegg bedre forståelse om eksponering av muggsopp tidlig i livet hos både mennesker og dyr.

Karina Kolodina’s work aims to investigate the outcome of the analysis of a heterogeneous neural field model and its homogeneous counterpart, and to get more realistic dynamical models for the brain activities which takes into account microscopic effects.

Elia Ciani har i sitt doktorgradsarbeid i EU-prosjektet IMPRESS bidratt med økt kunnskap om dverglaksens lure måte å reprodusere seg på mens den allerede er liten parr. Kunnskap om reproduksjon hos laks er viktig for å bevare truede fiskepopulasjoner i naturen, ikke minst i lys av klimaendringene.

I ph.d.-prosjektet til stipendiat Kassaye Balkew Workagegn ved NMBU startet han opp et nytt avlsprogram for Niltilapia i Etiopia, en fiskeart som er i ferd med å bli verdens mest produserte oppdrettsfisk.

Arusha og Kilimanjaro-regionene i Tanzania har en svært høy forekomst av miltbrann.  Håndtering av dette krever en Én helse tilnærming. 

En ny doktorgrad har undersøkt konsekvensene av EUs klimapolitikk på det europeiske og sørøst-amerikanske markedet for skogbiomasse. Resultatene viser at konsekvensene kan være store og at politikere og beslutningstakere må ha svært klare mål for hvordan de skal få til et ønsket skifte fra dagens bruk av fossile energisystem til økt bruk av fornybar energi.

Tilgang til redebyggingsmateriale har en positiv effekt på purkas atferd før grising, grisingsforløpet og morsatferden, og halm gir den beste effekten.

En ny doktorgradsavhandling viser at opptak og toksisitet av sølv nanopartikler er forskjellig fra andre tilstandsformer av sølv.

Korleis kan ein førebyggje smittsam diaré blant norske storfe? Korleis spreier bovint coronavirus seg mellom besetningar og kva for tiltak vil vere effektive? Dette er spørsmål det blir svart på i doktorgradsarbeidet til Veslemøy Oma.

Cesilie Granum Bjørklund doktorgradsarbeid viser at blandinger av miljøgifter ekstrahert fra rå fiskeolje og renset fiskeolje (tran) samt metabolitter av plantevernmiddelet DDT forstyrrer hormonproduksjonen i testikkelcellene hos gris.

Hva påvirker oljeprisene på kort og lang sikt? Hva er den optimale investeringsstrategien for Oljefondet?
Dette er noen av spørsmålene Lin Ma undersøker i sin doktorgradsavhandling.

Terence Odochs doktorgradsarbeid viser at salmonellabakterier er vanlig blant fjørfe i Uganda, noe som tilsier at det er en risiko for at mennesker kan eksponeres for slike sykdomsframkallende bakterier gjennom kontakt med fjørfe eller konsum av fjørfeprodukter. Et ytterligere risikomoment er at mange av de undersøkte salmonellabakteriene var resistente overfor flere ulike typer antibiotika.

En ny doktorgradsavhandling har undersøkt afrikansk oliven (Olea europaea subsp. cuspidata) i Tigray, Etiopia. Treslaget er en viktig ressurs for lokalsamfunnet, men er også truet på grunn av ikke-bærekraftig høsting.

Småskala settefiskanlegg kan ha uønskede effekter på villaks, og diskusjonen mellom tilhengere og kritikere er til tider opphetet. Til tross for dette er anleggene et mye brukt forvaltningstiltak. En ny doktorgrad viser at settefiskanleggene er viktige for menneskene som driver dem, og forklarer hvorfor grep for å begrense eller stenge dem kan bli møtt med sterk motstand.

En ny doktorgrad gir ny innsikt i de sosioøkonomiske forholdene rundt avstengt etiopisk utmark (exclosures). Utbyttet er ikke likt fordelt i lokalbefolkningen, og rike husholdninger får en større andel. De lokales mening om dem er i stor grad positiv, men den økonomiske fordelen oppfattes som mindre sammenlignet med den økologiske rehabiliteringen de representerer.

Daan Mes har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt oppvekstmiljøene til laks fra klekkerier som blir satt ut i elvene. Resultatene fra arbeidet viser at miljøberikelser og svømmetrening kan øke overlevelse for laksen.

Ph.d.-kandidat Mengesteab Hailu Ubuy har studert vegetasjonen i tidligere degraderte landområder i Tigray, Etiopia, som over en periode har vært skjermet for mennesker og husdyr. Hans forskning har gitt data, modeller og innsikt som vil være nyttig for forvaltningen av slike områder. Forskningen viser også at tapet av skogbiomasse over tid i noen tilfeller er større enn tilveksten. En stor del av dette biomassetapet skyldes ulovlig hogst, noe som utgjør en trussel mot en bærekraftig fremtid for disse områdene.

Fride Berg Standerholen har i denne doktorgraden har hatt som mål å gjøre en nærmere vurdering av flowcytometri som metode for å studere oksespermiers funksjonalitet sett i sammenheng med sædprosesseringsmetode og fertilitetsdata etter kunstig sædoverføring.

Rúni Weihe i Havsbrún på Færøyene viser i sin doktorgrad ved NMBU at protein/fett balansen i fôr til laks i sjø har stor påvirkning, både på fôrutnyttelse, vekst og spiselig vare.

Ph.d.-kandidat David Ato Quansah har undersøkt ytelsen til solare fotovoltaiske (PV) moduler, en type solcelleinnstallasjon, i Ghana. Han oppdaget at de forringet seg raskere enn PV-moduler i Europa og Nord-Amerika, og ikke samsvarer med vanlige industrielle garantier.

The doctoral work of Maryam Teimouri developed clustering methods solely on spatiotemporal recordings of animal movement to distinguish inactive periods versus active periods, and foraging versus walking versus resting behavior. Her doctoral thesis investigated positing errors of the measurement units and assessed the requirement for temporal sampling frequency for tracking data.

Jan Vidar Grindheims doktorgradsarbeid omfatter forbedrede algoritmer for modellering, posisjonering og styring av seismiske streamere, som benyttes for leting etter petroleum.

En ny doktorgrad fra NMBU viser at når vi mennesker møter bjørn, er det som oftest bjørnen som stikker.

Jordforurensning fra flyplasser som følge av avisning av fly og rullebaner er en alvorlig miljøutfordring. En ny doktorgradsavhandling viser at geofysiske metoder kan overvåke nedbrytningen av organiske forurensninger i jord og grunnvann, og en ny metode kan redusere negative miljøeffekter av nedbrytningen.

Sykdomsfrie settepoteter er viktig i norsk og global potetdyrking. En av de mange skadegjørere man må kjempe mot i settepotetproduksjoner er bløtråte og stengelråte, forårsaket av bakterier. Dette er temaet i doktorgraden (PhD) til Simeon Rossmann som har tittelen: ‘Bløtråtebakteriene i Norge – settepotethelse, samspill med insekter og molekylære mekanismer i sykdomsutviklingen’, og skal forsvares på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 23. november 2018.

Det å la kvigene kalve fire måneder tidligere enn normen ved 26 måneders alder, gir bedre lønnsomhet og går ikke ut over kuas livstidsproduksjon.

Målet med Torbjørn Mehls doktorgradsarbeid har vært å etablere hyperspektral avbildning av fotoluminescens som en karakteriseringsmetode av defekter i solcellemateriale.

Kan restavfall fra biogassproduksjon brukes til gjødsel eller er det en risiko med hensyn på mattrygghet og miljø? En ny doktorgrad fra NMBU har undersøkt sikkerhetsaspektet rundt bruken av denne type gjødsel. 

In his PhD work, Vinh Duy Cao developed new environmentally friendly construction materials with high energy storage capacity and high insulation properties by using geopolymer concrete containing microencapsulated phase change materials (MPCM) to reduce energy consumption for buildings

Planter kvitter seg med organer de ikke lenger har bruk for. Dette innebærer oftest knopp- blomster- eller bladfall, men omfatter også frødryss, tap av frukt, bær og til og med røtter. Dette skjer gjennom en svært kontrollert prosess som kalles absisjon, en reaksjonsmåte hos planter som forskerne enda ikke helt forstår. Med avanserte metoder der man ser på alle gener som er aktive og alle proteiner i cellene til enhver tid, har Luz Gabriela Munoz Sanhueza belyst dette  i doktorgraden sin (PhD) med julestjerne som modellplante.

Elisabeth Iversen sitt doktorgradsarbeid utforsker uteundervisning i naturfag ved bruk av et didaktisk design. Hun har blant annet utviklet en støttestruktur som kan bistå lærerne i planlegging og gjennomføring av uteundervisning.

En ny doktorgrad viser at hjortens beiting endrer skogens plante- og insektsamfunn. Høyere tettheter av hjortebestanden kan ha potensielt store konsekvenser for økosystemene.

Kombinasjonen av klimaendringer og kraftig befolkningsvekst medfører behov for et enda mer produktivt jordbruk. Det finnes måter å forbedre det på; men, med mindre det gjennomføres drastiske tilpasninger, er det usannsynlig å bekjempe sult og underernæring i Afrika sør for Sahara. Det viser en ny doktorgrad fra ph.d.-kandidat Lazarus Pierentino Lugoi. 

Habtamu Alem konkluderer i sitt doktorgradsarbeid med at gårdsstørrelse er en sentral faktor for å oppnå økt produktivitet og vekst i norsk matproduksjon. Dette er en av en rekke faktorer som påvirker effektiviteten i norsk landbruk.

Ph.d.-kandidat Artūrs Putniņš har rekonstruert isens utvikling og tilbaketrekning under siste istid i Gausdal Vestfjell. Resultatene hans viser at det er mye å hente på å bruke moderne teknologi til å kartlegge landformer.

Lars Grimstads doktorgradsarbeid tar for seg modulære feltroboter for jordbruket. Det viktigste resultatet som er kommet ut av arbeidet er det modulære Thorvald-systemet.

Å dokumentere påvirkningen plantevernmidler i sukkerrørproduksjonen har på både mennesker og miljøet står sentralt i doktorgradsarbeidet til Trust Kasambala Donga.

Mange skogsområder i det ekvatoriale Afrika bruker svært lang tid på å vende tilbake til opprinnelig tilstand etter avskoging. En av årsakene er at store områder som har vært utsatt for tørke, hogst eller brann er dekket av bregnen einstape. Ny forskning fra Uganda belyser hvorfor skogen har problemer med å regenerere i områder dominert av slike bregner.

Ekaterina Christensens doktorgradsarbeid gir kunnskap om egenskaper ved vannrensende koagulenter som kan bidra til effektiv og bærekraftig vannbehandling.

Ny forskning viser at papyrusplantene er en viktig del av vannlagringen til flytende våtmarker langsmed Nilen. Resultatene viser at papyrus kan være nyttig for vanning av småskala landbruk og forbedre produksjonen.

Ane Oddens doktorgradsarbeid viser at koksidier hos lam kan være resistente mot det vanligste middelet, koksidiose kan gi diaré, dehydrering, redusert vekst og av og til død. Arbeidet presenterer også en ny metode for å evaluere behandlingseffekten.

Til tross for årets ekstremt varme og tørre sommer, vil normalen fremover bli fuktigere klima med økte nedbørsmengder. Det er derfor viktig å være forberedt på større vannmetning i jorda som vil forårsake dårligere vekstforhold for plantene.

Ph.d.-kandidat Franz Volker Mühle har undersøkt luftstrømmene bak vindmøller med sikte på å forbedre utformingen og driften av vindparker. Han fant at ved å begrense vakestrømmene bak bladene kan effekten av vindkraftanlegget økes betydelig.

Samson Pilanazo Katengeza konkluderer i sin doktoravhandling med at med bruk av klimasmarte landbruksteknologier i Afrika sør for Sahara kan bidra til å redusere avlingstapene ved ekstremvær.

Doktorgradsarbeidet til Xiaodong Wang integrerer flere moderne teknikker for å optimalisere renseprosesser for avløpsvann, som gir muligheter for digitalisering av avløpsrenseanlegg.

Hunder som fôres med en kjøttbasert kost har en annen tarmflora enn hunder som fôres med tørrfôr.

Når søyer har liten liggeplass går liggetiden med og aggresjonen opp. Dessuten vil utformingen av rundballehekker, mengden grovfôr og kvaliteten påvirker fôrsølet.

Working for a big oil company in India, engineer Sandeep Sharma longed for a more sustainable career-path. Three years later he is defending his PhD-thesis at NMBU with ground-breaking results on novel fish feed derived from seaweed and spruce trees.

Thomas Heibergs doktorgradsarbeid har hatt som hovedmål å øke vår forståelse av prosesseringen som foregår i den tidlige synsbane gjennom modellering og å bygge bro mellom biologien og modeller på forskjellige detaljeringsnivåer. 

Fruktbarheten til rånen kan i dag bare måles indirekte gjennom drektighetsprosent og antall fødte grisunger. Hvis en bedre kunne evaluere rånens sædkvalitet før sæden brukes, ville det både øke kvaliteten på rånesæden som sendes ut til norske svineprodusenter, og gjøre det lettere å selektere de mest fertile dyrene for videre avl.

Ny forskning fra NMBU viser at nitrogengjødsling av mais øker tilgjengeligheten av næringsstoffene sink og jern i husdyrfôr og melk.

Mikolaj Jan Jankowski har kartlagt isocyansyre som et mulig problemkjemikalie ved varmt arbeid. 

Tidlig kjønnsmodning hos oppdrettslaks fører til problemer både for laksen og oppdretteren.

Er sauen stadig rundt hytteveggene kan det skyldes at hytta ligger i et kjerneområde som sauen har valgt seg ut, til å ete, sove og hvile i.

Astrid Wolfs doktorgradsarbeid har bidratt til utvikling av et salmonid alphavirus-basert replikon som vaksinevektor for Atlantisk laks, og til utvikling av potensielle vaksineregimer mot infeksiøs lakseanemi.

Det gjør det mulig å inkludere fôreffetivitet i avlsmålet til melkekyr

Grunnvannslekkasje til tunneler kan medføre endringer i overflaten og hydrologiske forandringer i nærliggende myrer, det viser en ny doktorgrad fra NMBU.  

Rimatulhana Ramlys doktorgradsarbeid viser viktige egenskaper og funksjoner av to virusproteiner som fører til lakseanemi.

Skogbranner i Amazonas står for inntil fem prosent av verdens CO₂ utslipp. En ny doktorgradsavhandling analyserer de økonomiske årsakene til skogbranner og reguleringene som skal hindre dem.

Chisoni Mumbas doktorgradsarbeid viser at sykdommer ikke bare handler om biologiske faktorer, men er påvirket av kultur, sosioøkonomiske forhold og økologi.

Det har blitt undersøkt screening av filamentøs sopp for oljeproduksjon ved kombinert dyrkningsanalytisk tilnærming bestående av kultivering på mikrotitierplater og FTIR-spektroskopi.

Ida Bergva Aas har i sitt doktorgradsarbeid bidratt til økt kunnskap om organiseringen av fiskens immunsystem, da spesielt slimhinneassosiert immunvev hos laks.

Petter Vejle Andersens doktorgradsarbeid konkluderer med at Ramanspektroskopi er en lovende teknikk for analyse av kjøttkvalitet.

Hensikten med PhD-arbeidet var å utvikle algoritmer for å sjekke kvalitet på satellittsignaler som sendes til brukere i felt. Slik informasjon har som mål å sjekke korrekthet av informasjon fra satellitt navigasjon systemer.

Leonardo Martín Martíns doktoravhandlingen viser at stråling kan påvirke geners uttrykk og profilen av mikro RNA hos sebrafisk. Arbeidet viser også at forandringene som oppstår kan overføres fra foreldre til avkom.

Luke Nyakarahuka har i sitt doktorgradsarbeidet arbeidet med de dødelige sjukdommene forårsaket av ebolavirus og Marburgvirus. Blant annet viser denne doktorgraden antistoffer mot ebolavirus hos husdyr.

Md Akhtarul Alams doktorgrad finner at akvakultur har et svært godt potensial til å øke fiskeforsyningen i Bangladesh. Fiskeproduksjonen kan økes ved å redusere produksjonsrisiko og teknisk ineffektivitet.

En ny doktorgradsavhandling viser at det er store miljøfordeler å hente på å bruke organisk avfall og gjødsel til biogassproduksjon.

Wilbert Bunini Manyilizus doktorgradsarbeid viser at sprøytevernmidler som brukes i landbruket i Tanzania fører til store helseproblemer, spesielt for små barn og foster. 

Kjersti Selstad Utaakers doktorgradsarbeid gir mer kunnskap om årsakene bak smitte av Giardia og Cryptosporidium, antakelig én av hovedårsakene til diaré hos mennesker. 

Nataliia Sivchenko har gjennom sitt doktorgradsarbeid utviklet prototype for en lav-kostnads sensor basert på billedanalyse for å forbedre prosesskontroll av koagulering i avløpsvann.

Kirsti Marie Jegstads doktorgradsarbeid bidrar med kunnskap om hvordan utdanning for bærekraftig utvikling kan integreres i kjemi- og naturfagsundervisning, samt i naturfagslærerutdanning.

Norske griser er avhengige av importert protein av høy kvalitet i fôret. Fokus på selvforsyningsgrad og bioøkonomi gjør at fremtidens gris avles til å spise mer av norske fôrråvarer.

Det er en målsetning å produsere en større andel av mathveten innenlands. I dag er i gjennomsnitt bare ca 50 % av mathveten vi bruker til konsum av norsk produksjon. Men hveteplanten angripes av en rekke skadegjørere som ved sterke angrep gir avlingsreduksjon og redusert matkvalitet.

En ny doktorgradsavhandling viser at nordisk produksjon av biodrivstoff fra skog, med dagens teknologi, ikke kan konkurrere med fossile alternativer. Dette skyldes i hovedsak råvarekostnader. En økning i bioraffinerier basert på biomasse fra skog vil sannsynligvis redusere utnyttelsen av skog til varme- og kraftproduksjon på grunn av høye råvarekostnader.

Doktorgradsarbeidet til Øyvind Salvesen viser at prionproteinet beskytter vev ved betennelsestilstander. Kunnskap om prionproteinet er viktig for å kunne bekjempe sykdommer som for eksempel skrantesyke (CWD).

Doktorgradsarbeidet til Malin Rokseth Reiten gir mer kunnskap om hvordan prionproteinet fungerer, noe som er viktig for å forstå prionsykdommer som for eksempel skrantesyke. 

Lagring av vann er vanlig i husholdninger i Laos og Thailand. Doktorgradsarbeidet til Nanthasane Vannavong viser at slikt vann er fekalt forurenset og angrepet av Aedes aegypti mygg - risikofaktorer for diaré og dengue.

Når Fredrik Andersen den 8. desember disputerer med avhandlingen «Et forsvar av Kants a priori og Keplers vitenskapsfilosofi i lys av moderne rom-tidsfysikk», argumenterer han både mot Einstein og dagens ledende teoretikere innen rom-tdsfysikk.

Fasil Ejigu Eregnos studie kombinerte kvantitativ mikrobiell risikovurdering og modellering av vannkvalitet i estimeringen av helserisiko relatert til eksponering for vannbårne patogener

Doktorgradsarbeidet til Hanne Merethe Haatveit bidrar til mer kunnskap om viruset som fører til hjerte- og skjelettmuskelbetennelse hos laks. Kunnskapen er viktig for å kunne utvikle effektive vaksiner.

Coletha Mtenga Mathews doktorgradsarbeid gir ny kunnskap om smittestoffer hos storfe som er svært viktig for helsen til både dyr og mennesker. Flere av smittestoffene hun fant var ikke påvist i storfe i verken Tanzania eller Afrika tidligere.

Sopp som lever i ved er en svært viktig nedbryter. Men hva gjør den når veden er nedbrutt og borte? Hvordan kommer den seg til et nytt matfat? Det har doktorgradsstipendiat Rannveig Jacobsen forsket på. 

Kristina Borch-Pedersens doktorgradsarbeid gir mer kunnskap om hvordan bakteriesporer «våkner» og hvordan vi kan bruke kunnskapen til å drepe dem. Arbeidet gir viktig informasjon i utvikling av metoder for å bevare mat.

I sitt doktorgradsarbeid har Jemere Bekele Harito utviklet en ny metode for å finne en parasitt i drikkevannet som kan gi alvorlig sykdom hos mennesker og dyr.

Doktorgradsarbeidet til Trine Øye Isaksen bidrar til økt forståelse for hvordan spesifikke enzymer bidrar i mikrobiell nedbrytning av plantebasert biomasse.

Margrethe Brantsæters doktorgradsarbeid viser at verpehøner blir mindre redde når de blir utsatt for mer varierte omgivelser.

Doktorgradsarbeidet til Isaya Appelesy Ketto omfatter studier av ulike genotyper av kumelkprotein på deres evne til syre- og løpe koagulering. Studiene viste store forskjeller i koagulasjonsegenskapene mellom de ulike genetiske proteinvariantene, og at de som var fordelaktige for syrekoagulering ikke nødvendigvis var gode for løpekoagulering.

Doktorgradsarbeidet til Tina Rise Tuveng undersøker proteiner med potensiell rolle i degradering av kitin-rik biomasse.

Doktorgraden til Jorke Kamstra viser at når sebrafisk blir utsatt for miljøpåvirkninger som endrer genuttrykket, kan endringene gå i arv i flere generasjoner.

Geir Torgersens doktorgradsarbeid viser at man ved analyse av kartdata kan beregne hvor utsatt en bolig er for oversvømmelse. Dette kan bidra til mer målrettede, skadeforebyggende tiltak

Hvete er en av verdens viktigste matplanter. Men hveteplanten angripes av et utall av skadegjørere, hvor en av de alvorligste er soppsykdommen ‘hveteaksprikk’  (Parastagonospora nodorum). Anja Karine Ruud har i doktorgraden sin drevet forskning på genetisk resistens i hvete som er et viktig ledd i bekjempelse av soppsykdommen.

Bruker kjent metode for vurderinga av melkekvalitet til å finne ut om kua er syk med stoffskiftesykdommen ketose.

Doktorgradsarbeidet til Simen Foyn Nørstebø viser at strukturer i overflaten på bakterien Aliivibrio salmonicida har betydning for utvikling av sykdommen kaldtvannsvibriose. 

Laks som er smittet med viruset som gir hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) tåler lave nivåer av oksygen i vannet bedre hvis de har erfart noe liknende tidligere. I fisk infisert av det samme viruset, er immunforsvaret også bedre rustet til å takle infeksjoner av andre virus. Dette viser doktorgradsarbeidet til Morten Lund.

En ny doktorgradsavhandling viser at norsk vannkraft kombinert med utenlandskabler og økt bruk av elektrisitet til oppvarming i fleksible varmesystemer kan bidra betydelig til et grønnere nordeuropeisk energisystem.

Produksjon av proteinrike yoghurter gir store mengder sur myse, et biprodukt som er vanskelig å anvende. En endring av produksjonsprosessen eliminerer volumet av sur myse og optimaliserer utnyttelsen av melkas proteiner.

En ny doktorgradsavhandling viser at havre er den kornsorten som best overlever i jord med lav tilgjengelighet av fosfor, et næringsstoff som er viktig gjødsel og som det stadig blir mindre av globalt.

I sin avhandling har Victor Strimbu forsket på estimering av biomasse og biomasse-endringer i boreal skog ved bruk av fjernmålte data. Hans resultater kan brukes inn i programmer som REDD+, slik at myndighetene kan rapportere mer troverdige tall på lagring av karbon.

Ny forskning viser at biokull kan lages på langt lavere temperaturer enn det som er vanlig praksis, og det uten å gå på bekostning av materialets kvalitet og holdbarhet i jord. En slik temperatursenking vil være energibesparende og gi økonomisk gevinst for industrielle storskalaprodusenter av denne naturlige karbonkilden.

Gjennom sitt doktorgradsarbeid har John James Debenham ved NMBU Veterinærhøgskolen vist at enkelte parasitter fra ville dyr kan smitte til mennesker.

I sitt doktorgradsarbeid fant Palle Brink et enklere hjelpemiddel for å diagnostisere leddskader hos hest.

I sitt doktorgradsarbeid har Kaja Kandare sett på to typer fjernmålingsteknikker for skogkartlegging: flybåren laserskanning (FLS) og flybårne hyperspektrale data.

Claudia Colabella har i sitt doktorgradsarbeid utviklet en identifikasjonsmetode for diagnose av patogene gjærsopper. Den nye metoden utnytter indre variasjoner i ribosomalt DNA og kobler molekylær og fenotypisk analyse.

Clara M. Osnes Jalland viser i sitt doktorgradsarbeid at enzymer som reparerer skadet DNA, bidrar til å beskytte nervecellene ved sykdom som for eksempel skrapesyke og kugalskap.

I sitt doktorgradsarbeid har Anne Gabriela Hertel dokumentert at skandinaviske bjørner endrer spisevanene sine for å unngå å bli jaktet på. 

Ny forskning viser at ikke bare forbrenning av drivstoff, men også nitrifikasjon i nitrogenrik skogsjord er en viktig bidragsyter til atmosfærisk nitrogenoksid, en viktig forløper for surt regn.

Det er rom for bedring av velferden for kyllinger på slutten av livet, viser doktorgrad av Käthe Kittelsen ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Torun Fretheim finner i sitt doktorgradsarbeid liten støtte for påstanden om at spekulasjon førte til kunstig høye råvarepriser under pristoppene i 2007-08 og 2011-12. Fundamentale faktorer som tilbud og etterspørsel er fremdeles de viktigeste pris- og risikodriverene i globale råvaremarkeder.

Abdolrahman Khezri har i sitt doktorgradsarbeid ved bruk av dyremodeller funnet at blandinger av miljøgifter basert på nivåer funnet i mat og humane blodprøver fra Skandinavia, påvirker atferd og kan gi effekter på testiklenes utvikling, sædcelleantall- og kvalitet.

Guro Svebergs doktorgradsarbeid beskriver detaljert seksuell og sosial adferd hos melkekyr og hvordan Norsk Rødt Fe deltar mer i ridning og brunstgrupper enn Holstein-Frieser kyr. 

Marine omega-3-fettsyrer er nødvendig i oppdrettslaksens fôr for å bevare god helse

I sitt doktorgradsarbeid har Kasper Christensen undersøkt om det er mulig å bruke kunstig intelligens til automatisk å identifisere ideer til innovasjon eller nye produkter.

I sitt doktorgradsarbeid har Marek Pierzchała utviklet metoder for bedre bildebehandling. Dette kan gi bedre miljøhensyn, forbedre automatiseringen og dermed lønnsomheten i skogbruket.

I en ny studie har stipendiat Christina Steppeler sammenlignet fôr som laks, svin, storfe og kylling med forekomsten av tarmkreft hos mus. Det mest overraskende var at musene som spiste den karbohydratrike referansedietten hadde høyest forekomst av tarmkreft.

For å lese bra, må man se bra. Gro Horgen Vikesdal har studert ukorrigerte synsfeil og upresis øyemotorikk som påvirker lesehastighet hos barn og voksne. Hun mener barn med dysleksi må få grundige synsundersøkelser.

Mette Helen Bjørge Müller sitt doktorgradsarbeid konkluderer med at barn i Tanzania eksponeres for potensielt helseskadelige nivåer av persistente miljøgifter i mors liv og gjennom morsmelk.

Helle Jodaa Holm sitt doktorgradsarbeid viser at selektiv avl og funksjonelle fôr kan bidra til å modulere hudens immunforsvar og resultere i reduserte lusenivåer.

Siv Hanche-Olsen har i sitt doktorgradsarbeid arbeidet systematisk for å øke kunnskapen om den relativt nye sykdommen kjent som silosyken (ervervet polynevropati eller acquired equine polyneuropathy, AEP).

I sitt doktorgradsarbeid har Vegard Ophaug fra Asker studert nye observasjoner og modeller som kan forbedre vår forståelse av tyngdefeltet, havnivå og havdynamikk i den norske kystsonen.

NMBU-forsker Stefano Puliti har arbeidet i tre år med å innhente skogdata fra droner, fly og satellitter. 

Fredag den 24. mars 2017 forsvarer Johannes Rahlf sin doktorgradsavhandling. I den har han videreutviklet datamodellene som ligger bak det nye digitale skogressurskartet SR16.

Raps har de senere år blitt en viktig fôringrediens, men bruken av rapsprodukter i fôr til melkeku førte til en reduksjon av mengden jod i melk.

En ny doktorgrad har studert bakteriesamfunnet som bryter ned plantemasse i vomma til kyr, for å finne nye cellulosenedbrytende mekanismer som kan bidra til mer effektiv produksjon av biodrivstoff.

Encellede grønnalger tok steget fra ferskvann til landjorda og utviklet seg til landplanter for omtrent 500 millioner år siden. 

En ny doktorgradsavhandling har sett på hvordan forskjeller mellom karkanaler påvirker leddlidelsen osteokondrose hos hest.

Smittsomme sykdommer i lakseoppdrett er en trussel mot dyrevelferd, lønnsomhet og videre vekst for næringen. Ressurser til å kontrollere slike sykdommer er ofte begrenset, og det er derfor viktig å identifisere kostnadseffektive tiltak som kan benyttes til sykdomskontroll.

I biomedisinsk vibrasjonsspektroskopi gjør spredningseffekter tolkningen av kjemiske signaler vanskelig.

Melkesyrebakterien Lactobacillus plantarum egner seg som vektor for antigener fra patogene mikroorganismer og er en god kandidat for utvikling av bakteriebaserte slimhinnevaksiner. Dette er hovedresultatene i en doktoravhandling fra NMBU.

Økonomiske felteksperimenter kan bidra til bedre konsekvensevaluering av naturbevaringsprosjekter i utviklingsland, ifølge en doktoravhandling fra NMBU.

Slimhinnebaserte vaksiner kan bidra til å utvikle mer effektive og praktisk anvendbare vaksiner, men for å kunne utvikle slike er det viktig med inngående forståelse av organisering og funksjon av slimhinneassosiert immunvev.

Konserveringslandbruk er ikke nok til å hindre utvidelse av dyrket mark og avskoging, eller forbedre inntekter og levekår på landsbygda i Afrika sør for Sahara.

Bakteriociner har et stort potensiale som antimikrobielle midler både innenfor medisinen og i matindustrien. De kan bidra til å løse eksisterende og fremtidige problemer forbundet med antibiotikaresistens.   

De fleste grasarter har sin opprinnelse i tropene og sub-tropene, men grasunderfamilien Pooideae er mer tilpasset kjølige klimaområder som i Norden, noe som er helt avgjørende for vellykket overvintring hos oss. Det genetiske grunnlaget for denne tilpasningen er temaet for doktorgraden (PhD) til Marian Schubert.

Modeller av timeforbruket av energi i norske bygninger kan benyttes til å estimere fremtidig energiforbruk i bygningsmassen både lokalt og på landsbasis.

Tilsetning av karbonatittsteinmel til jord forårsaker bare moderat opptak av giftige mineraler (barium) i plantene. Karbonatitt kan derfor ha potensiale som langsomtvirkende gjødsel i jordbruket.

Rødkløver er en av de viktigste fôrplantene i Norge, men det er vanskelig å skaffe nok frø. I doktorgradsforskningen sin undersøker Helga Amdahl hvordan man kan bedre frøavlen av tetraploid rødkløver.

Tidseffektive og nøyaktige computerbaserte klassifiseringsmetoder er uunnværlige i mikrobiologisk forskning på grunn av den store mengden sekvensdata som ny teknologi har generert.  

Introduksjon av fremmede arter er en alvorlig bieffekt av økt globalisering og verdenshandel. Fremmede arter av insekter, sopp og planter kommer stadig oftere til Norge som blindpassasjerer ved import av planter og planteprodukter.

Smittede mennesker var en viktig årsak til at influensa A-viruset H1N1pdm09 ble introdusert i mange norske svinebesetninger høsten 2009 og våren 2010. Selv om smittede griser ikke virker særlig syke, kan infeksjonen resultere i økt fôrforbruk og redusert tilvekst hos unge griser.

Nåtidens forvaltning av hule eiker kan få konsekvenser langt inn i framtida. En mer aktiv forvaltning på tvers av regioner kan bli nødvendig for å hindre tap av artsmangfold i disse trærne.

Utviklingen i Afrika sør for Sahara er nært knyttet opp mot landbrukshusholdningers evne til å tilpasse seg klimarisiko, og utdanningsnivået til den unge og voksende befolkningen. Denne doktoravhandlingen belyser hvilken betydning klimavariasjoner, rådende politikk og lokale skikker kan ha for landbruk og utdanning.

Sivarter er et økende ugrasproblem som reduserer næringsverdien i grasavlingene. Doktorgradsforskningen til Wiktoria Kaczmarek-Derda vil bidra med mer kunnskap om hvordan sivartene kan bekjempes i eng- og beitemarkene våre.

En avhandling fra NMBU kan bidra til utvikling av en kostnadseffektiv separasjonsenhet for fjerning av næringsstoffer og tungmetaller fra avløpsvann fra biogassproduksjon og sigevann fra deponier.

Subtropisk skogsjord i Sør-Kina fjerner nitrogen, som blir tilført i store mengder med luftforurensing, og hindrer dermed regional forurensing av grunnvann og overflatevann. Dessverre fører det samtidig til betydelig utslipp av lystgass (N₂O), en sterk klimagass.

Resultatene fra et doktorgradsarbeid utført ved NMBU Veterinærhøgskolen er et godt grunnlag for utvikling av nye effektive lakselusmidler som ivaretar matsikkerhet og miljø.

En ny mus som lever lenge og som utvikler tykktarmskreft som ligner menneskets, er velegnet som dyremodell for studier av denne krefttypen hos menneske og for testing av nye kreftmedisiner og forebyggende tiltak.

En doktoravhandling fra NMBU viser at kunnskap om samspillet mellom ulike aktører i det komplekse mikrobielle samfunnet som omdanner avfall til biogass er viktig for å oppnå en effektiv og stabil gassproduksjon.

Dagens dosekontrollsystemer for rensing av avløpsvann kan tilpasses strengere rensekrav i framtida. Å erstatte uorganiske koaguleringsmidler med organiske øker delvis slammets verdi som plantegjødsel.

Et automatisert dosekontrollsystem som opprinnelig ble utviklet for rensing av avløpsvann, kan også benyttes i drikkevannsbehandling. En doktoravhandling fra NMBU foreslår forbedringer i dosekontroll og i validering av målesystemer.

En doktoravhandling fra NMBU viser at leverceller fra regnbueørret kan brukes som et økotoksikologisk analyseverktøy i screening av hormonforstyrrende stoffer med østrogen aktivitet. Dette kan i fremtiden minske bruken av dyreforsøk i forskning og i miljørisikovurdering av kjemikalier.

Kunnskap om naturlige drapsceller, NK-celler, i det medfødte immunforsvaret hos hund, kan bidra til at slike celler på sikt kan inngå i kreftbehandling hos hund.

En doktoravhandling ved NMBU tilbyr nye statistiske modeller som kan benyttes til å forutsi prisvariasjoner i laksespotmarkedet og dermed minske usikkerheten i markedet.

En avhandling om genetikken bak naturlig variasjon i genuttrykk, bladform- og størrelse hos osp (Populus tremula) har betydning for studier av genuttrykk i planter generelt. Arbeidet kan tjene som grunnlag for utvikling av planter med egenskaper som er gunstige for et bedre klimatilpasset jord- og skogbruk.  

Grisen kan fungere som en god modell for menneske ved studier av immunsystemets håndtering av smitte med influensavirus.

Afrobrasilianske quilombolaer i Ribeiradalen i sørøstlige Brasil har utfordret store naturvern- og utviklingsprosjekter som truer deres levesett og land. Gjennom nesten tretti års kamp har mange afrobrasilianske samfunn fått offisiell etnisk anerkjennelse som quilombola, tilgang til offentlige velferdstjenester og infrastruktur samt tilgang til innflytelsesrike politiske organer og beslutningsprosesser.

Matematiske modeller benyttes til å predikere kjøttprosenten i griseslakt, og modeller for vevsgjenkjenning basert på CT-bilder er et nyttig redskap i arbeidet med avl og god dyrehelse.

Roboter i demensomsorgen kan skape engasjement og bedre sosialt samspill i tillegg til redusert medikamentbruk. Dette kan bety bedre helse og livskvalitet for personer med demens.

Dagens klimatilpasningstiltak i utviklingsland kan bidra til å øke sosiale ulikheter og dermed forsterke heller enn å redusere lokal sårbarhet for klimaendringer. Klimatilpasning må derfor betraktes som en sosiopolitisk prosess som skal endre de grunnleggende årsakene til sårbarhet.

En avhandling fra NMBU har identifisert estetiske egenskaper ved veier. Dette kan komme til nytte når nye veiprosjekter skal planlegges og vurderes.

Ozonskader på blader kan bestemmes med relativt god sikkerhet ved hjelp av bildeanalyser. Håpet er at biologer kan benytte dette redskapet i stedet for skjønn når ozonskader på planter skal vurderes.

Utvikling av nye metoder som gjør det raskere og sikrere å finne kilden til matforgiftninger, viser også at bakterier som forårsaker matforgiftning, er mer utbredt i mat enn antatt.

En doktoravhandling viser at enzymet human chitotriosidase (HCHT) hos mennesker har egenskaper som gjør at det bryter ned kitin særlig raskt og effektivt.

Nye metoder har gjort det enklere og mer bærekraftig å fremstille kjemiske forbindelser som er nyttige for oss mennesker, bl.a. medisiner.

Menneskenes bruk av naturressurser har hatt stor innvirkning på utformingen av det biofysiske miljøet rundt Lake Hawassa. En doktoravhandling viser dynamikken bak den pågående endringen av landskapet, og peker også på tiltak for å oppnå en bærekraftig forvaltning av naturressursene i området.

En doktoravhandling fra NMBU viser at mikroalger har et stort potensiale for fjerning av næringsstoffer i slamvann og for produksjon av biomasse med lavt energiforbruk.

Studier av laksens forsvar mot viruset som forårsaker pancreas disease og samspillet mellom vert og virus har gitt bedre innsikt i kroppens reaksjon på viruset. Dette gir et grunnlag for forbedring av vaksiner mot sykdommen.

I naturen fins stoffer med biologisk og mulig medisinsk virkning, men i så små mengder at de er vanskelig å forske på. Gjennom et doktorgradsarbeid er to slike naturlige forbindelser laget syntetisk slik at de nå er tilgjengelige for biologiske studier.

Fiskesykdommen viral hemoragisk septikemi (VHS) forårsakes av et virus, viral hemorrhagisk septicemi virus (VHSV). Viruset finnes som flere varianter, noen er sykdomsfremkallende, andre ikke. Kunnskap om hva som gjør viruset farlig, kan være et godt grunnlag for å forebygge VHS i oppdrettsnæringen.

Håndtering av avløpsvann i byer i utviklingsland er utfordrende. Konstruerte våtmarker er robuste og billige rensemetoder og egner seg derfor i byer og bynære strøk.

Eksisterende tester for resistens mot lakselusmidler er forbedret, og mekanismen bak resistens mot kjemikalet azametifos er avslørt med påfølgende utvikling av ny test. Men nå er lusa også blitt motstandsdyktig mot hydrogenperoksid.

Lokalbefolkningen i verneområder i Tanzania berøres av vernet, men har liten innflytelse på forvaltningen av området. De får ikke del i inntektene eller kompensasjon for ulemper. Derfor gjør de opprør ved å drepe ville dyr.

NK-celler (natural killer cells) er lymfocytter i vårt medfødte immunforsvar. Utvidet kunnskap om disse cellenes aktivering og resirkulering kan ha verdi for fremtidige vaksinestrategier hvor aktivering av NK-celler er ønskelig.

Estetikk i naturbasert reiseliv omfatter ikke bare det visuelle, men engasjerer også flere sanser. Attraktive menneskeskapte omgivelser spiller en sentral rolle for turisters tilfredshet, positive følelser og lojalitet på en destinasjon.

Det viser seg fullt mulig å regne ut hvor mye innavl det finnes i et individ uten å benytte seg av stamtavle. Genomiske metoder og beregning av innavl med DNA som informasjonskilde, gir sikrere estimater og avslører at det er mindre genetisk mangfold i en populasjon enn antatt. Dette betyr at flere populasjoner sannsynligvis kan regnes som truede dyrearter.

Undersøkelser av helseproblemer hos individer som oppholder seg i fuktige hus har ikke vist sammenheng med eksponering for soppsporer på tross av synlig soppvekst i bygningen. Nå gir en ny metode for måling av både sporer og soppfragmenter nye muligheter for å undersøke om helseproblemer knyttet til fuktige hus skyldes sopp.

Brunskogsnegler i grasavlingen kan gi feilgjæring og silofôr av svært dårlig kvalitet. Tilsetting av konserveringsmidler med innehold av syrer og kjemikalier kan hindre feilgjæring og sikre et trygt og smakelig fôr, selv ved høy grad av snegleforurensing.

Hva får jenter i Zambia til å delta i realfagsstudietilbud utenom det ordinære skoletilbudet? Funnene i en doktoravhandling vil være nyttig for å rekruttere flere jenter til realfagsstudier og forskning.

En doktoravhandling anbefaler at refleksjon omkring lederidentitet og strategier for hvordan lederen skal forholde seg til rolleforventninger bør inngå i lederutviklingsprogrammer, og finner at coaching kan fungere som et lederutviklingsverktøy til nytte for ledere og deres ansatte.

Hvete med god bakekvalitet kan dyrkes i områder med relativt lav temperatur. Temperatur i seg selv ser ut til å ha liten effekt på glutenkvaliteten, men samspill mellom temperatur og andre miljøfaktorer kan være årsak til kvalitetsvariasjon.

Poteten er et heterogent råmateriale som varierer mye i kvalitet, noe som skaper utfordringer for produsenter av bearbeidete potetprodukter. En nyutviklet målemetode bidrar til bedre kontroll av råvarekvaliteten.

Utforskende arbeidsmåter i naturfagundervisningen kan gjøre læringen mer lystbetont og spennende. Det bør være en vekselvirkning mellom faser der elevene gjør egne erfaringer og strukturerte faser der de blir veiledet mot målet, ifølge et doktorgradsarbeid ved NMBU.

Gårdsbasert turisme og tjenesteproduksjon for turister og hytteeiere er næringer som kan sikre fortsatt bosetting og arbeidsplasser på landsbygda. Skal turismesatsingen lykkes må den forankres i samarbeid mellom tilbydere i området. I tillegg er kommunens rolle som tilrettelegger for næringsutvikling viktig.

Langvarig redusert jordbearbeiding fører til bedre stabilitet i jorda og redusert fare for jordpakking. Grunn vårpløying gir samme avlingsnivå som dyp høstpløying, og er nesten like effektivt mot ugras.

Melkesyrebakterier er en naturlig del av tarmfloraen vår og har de siste tiårene fått stor oppmerksomhet på grunn av påstått helsebringende effekt (probiotiske effekt). Et doktorgradsarbeid har ført oss et skritt videre på veien til å forstå mekanismene bak denne effekten.

Egnede metoder for kartlegging av folks opplevelse av tilgjengelighet til bynære friluftsområder er nødvendig i planprosesser som tar sikte på å øke tilgjengeligheten til disse områdene.

En doktoravhandling fra NMBU bidrar med viktig kunnskap om livsløpsanalyser av biodrivstoff, med et særlig fokus på biodrivstoffets rolle i å sikre bærekraftig utvikling.

Dyreassisterte aktiviteter med hund kan med fordel benyttes i eldreomsorgen. Slike aktiviteter betyr bedre fysikk, mindre depresjoner og bedre livskvalitet hos eldre med demens.

Viruset som er årsak til pancreas disease (PD) hos laks varierer sammensetningen av arvestoffet sitt under infeksjonen. Dette danner store mengder defekt arvestoff, men kan også resultere i at nye og kanskje mer aggressive virusvarianter oppstår. Dette er viktig kunnskap for optimal diagnostikk og ved utvikling av nye vaksiner.

Havbruksnæringen har i økende grad gått over til plantebasert fôr. Samtidig forringes miljøet. Ny forskning viser at de to utfordringene samlet gir grunn til bekymring.

Lokal deltagelse i planlegging og tilrettelegging av en mer praktisk tilnærming til læring i grunnskolen, kan være en forutsetning for å skape bærekraftige livsvilkår i afrikanske bygdesamfunn.

En doktoravhandling om laksetarmens reaksjon på soyasaponiner i fôret, pluss en detaljert beskrivelse av tarmens mikrobiota, bidrar med nødvendig basalkunnskap for å forstå hvilken betydning fôrsammensetning og mikrobiota i tarmen har for fiskens helse.

Hundefôr kan ha varierende proteinkvalitet. Aminosyresammensetning og fordøyelighet er viktige mål for proteinkvalitet. Studiene i avhandlingen viser at mink er et egnet modelldyr for effektiv og billig evaluering av proteinkvalitet.

Kjernemagnetisk resonans (NMR) er en god referansemetode for målinger av vannbindingsevnen i kjøtt. Men større NMR-instrumenter og standardiserte måleprosedyrer er nødvendig for at metoden kan tilpasses måling og prediksjon av vanninnhold i kjøtt.

Høner som oppdrettes i et komplekst miljø, blir mer robuste og bedre skikket til å takle miljøforandringer på kort sikt. Oppdrettsmiljøet har dermed betydning både for dyrevelferden og hønenes evne til å tilpsse seg ulike oppstallingsmiljøer som voksne.

En doktoravhandling fra NMBU gir ny innsikt i hvordan aktiviteten til spesielle enzymer som bryter ned uløselige karbohydrater best kan analyseres, og hvilke praktiske utfordringer som oppstår når enzymene benyttes i industrielle bioteknologiske prosesser.

Grønlandsisen smelter som følge av forurensing og temperaturøkning. En dynamisk modell som tar hensyn til at refleksjon fra isoverflaten endres ved ulike betingelser, kan benyttes til å forutsi hvordan isen oppfører seg under ulike temperaturscenarier.

Vibrasjonsspektroskopi av pollen er velegnet for systematisk innsamling av data om miljøeffekter i økosystemer og kan bidra til utvikling av planter som gir høyere avkastning på begrensede ressurser.

Forskning på cefalosporin-resistente E. coli i norsk slaktekyllingproduksjonen og risikofaktorer som påvirker forekomst av slike bakterier hos slaktekyllinger, kan bidra til å få på plass forebyggende tiltak mot disse bakteriene.  

Utvidet teoretisk forståelse av dose-responsmodeller og mer detaljerte data for fjerning av virus i hurtigsandfiltre bidrar til mer presise beregninger av risikoen for vannbåren smitte.

Abstrakte matematiske metoder er velegnete for studier av hjernens funksjoner, ifølge en doktoravhandling fra NMBU.

Viruset som forårsaker infeksiøs pankreasnekrose hos laksefisk, nedregulerer vertscellenes forsvar mot virus og fremmer på den måten produksjon av nye viruspartikler.

Mjølkegeiter kan gi betre levekår for bønder i Tanzania. Det må satsast på avl av geiter som tåler klimaet, som mjølkar meir og har god fruktbarhet.

Fusarium-råte og utvikling av soppgifter er en stor trussel mot maisproduksjonen over hele verden. I sin doktorgrad påviser Hadush Tsehaye Beyene en rekke muligheter til å begrense produksjonen av soppgifter. Soppgiften forekommer ikke i norskprodusert sukkermais.

Genetiske risikofaktorer kan ligge til grunn for atferdsproblemer hos hund, for eksempel angstlidelser. Kunnskap om genenes betydning er viktig for å velge avlsdyr som på sikt vil resultere i sunnere hunder.

Tomasz Leszek Woznicki har i sin doktorgrad sett på hvordan innholdet av helserelaterte stoffer i solbær påvirkes av klimaforhold og sorter med ulikt genetisk opphav.

Transparens og sentral plassering kjennetegner nye videregående skoleanlegg. En doktoravhandling diskuterer argumentene for denne utviklingen.

Pia Heltoft Thomsen sin doktorgrad vil bidra til å redusere  lagringssvinnet hos potet.

Rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter er mer kreftfremkallende enn lyst kjøtt fordi potensialet for å danne reaktive oksygenforbindelser er større. Tilsetningsstoffer som påvirker kjøttfarge gir ingen merkbar økning i peroksider, og tilsetning av krydder, melk og melkemineraler reduserer dannelsen av de samme peroksidene.

Det matrikulære systemet skal sikre eigedomsrettar og ein godt fungerande eigedomsmarknad, og vere eit grunnlag for forvaltning og styring. Ei doktoravhandling har medverka til å forstå korleis det norske systemet har utvikla seg, særleg det som gjeld oppmåling og kartlegging.

Økt ytelse hos melkekyr i økologisk produksjon kan oppnås ved å kombinere surfôr fra første- og andregangsslått av økologisk slåtteeng.

I framtida kan kreftdiagnostikk bli mindre tidkrevjande ved hjelp av dataprogram som både teiknar inn svulsten, målrettar behandlinga og viser kor mottakeleg den er for behandling.

Doktorgradsforskningen til Mohamed Abdelhalim vil bidra til sikre og raskere foredling av snømuggresistente grassorter. 

Fredag den 11. mars 2016, forsvarer Beatrice Christopher Tarimo sin doktorgradsavhandling "Branndynamikk i savanneskog i Tanzania: mønstre i tid og rom og sammenhenger med forvedete arter".

Økt fokus på avl, fôring og helse har hevet kvaliteten og smaken på geitemelka betydelig de siste årene. Norsk geitemelk er nå et høyverdig råstoff som er utmerket til produksjon av ost.

Omdanninga av nitrogenrikt plantemateriale i jord vert påverka av låg temperatur og jordtype. Kunnskapen om dette kan gi betre utnytting av nitrogenet i grøngjødsel med større avlingar og mindre miljøforureining som resultat.

Myse som produseres ved mikrofiltrering av melk har en annen sammensetning enn biproduktet fra osteproduksjonen. Nye høyverdige myseproteinkonsentrater som er attraktive for næringsmiddelindustrien kan utvikles fra slik nativ myse.

God forståelse av pelleteringsprosessen, kunnskap om nye råmaterialer og nye metoder for kvalitetstesting er viktig når alternativ biomasse tas i bruk som fremtidens fornybare energikilde.

Valget av regional planlegging som felles arena for helhetlig forvaltning av fjellområder med villrein har ført til større konflikter enn før mellom bruker- og verneinteresser, ifølge en doktoravhandling.

Vaksinasjon mot de vanligste bakterieinfeksjonene hos rensefisk i lakseoppdrettet kan sikre bedre velferd for fisken og minske dødeligheten.

Ny forskning viser at innholdsstoffer i frukt og grønnsaker som vitaminer, mineraler og flavonoider (antioksidanter) har stor betydning for å hindre utviklingen av kreft og hjerte- og karsykdommer.

Oppgradering av eksisterende og investering i ny overføringskapasitet for god el-forsyningssikkerhet, markedspris på varmeproduksjon og muligheter for forbrukerrespons på prisvariasjoner i russisk kraftsektor: dette er anbefalinger gitt i en doktoravhandling fra NMBU.

Bærekraftig utnyttelse av kommersielt viktige fiskearter ved korallrev er mulig hvis økologiske og sosiale aspekter ved fiskeriene sees i sammenheng. Det forutsetter god informasjonsutveksling mellom fiskere og forskere.

Utvikling av et flytende vindturbinkonsept har gitt økt kunnskap om slike vindturbiner. Metodene som ble benyttet under utviklingen kan også tjene som grunnlag for sammenligning av denne typen havvindturbiner i fremtiden.  

I sin doktorgrad har Sigridur Dalmannsdottir sett på hvordan pågående og fremtidige klimaendringer påvirker de viktigste fôrplantene våre.

Oppdrettere og avlsorganisasjoner må få bedre verktøy til arbeidet med å avle fram bedre ridehester med riktig eksteriør og bedre prestasjoner.

Helseøkonomiske evalueringer og bruk av simuleringsmodeller for å beregne overlevelse og kostnader ved ulike behandlingsregimer, er viktige elementer i en mer effektiv utnyttelse av helsekronene.

Kalvers velferd kan påvirkes på et overordnet nivå gjennom lover, regler og tradisjoner, og på et individuelt nivå gjennom den enkelte bondes avgjørelser og handlinger. 

Studier av roboter med komplekse kinematiske strukturer har bidratt til utvikling av nye metoder for å styre avanserte robotsystemer.

Vi vet at miljøforurensning kan forstyrre hormonene våre, men foreløpig vet vi lite om hvordan de de gjør det. En doktoravhandling ved NMBU har lagt et grunnlag for videre forskning på virkningsmekanismene.

Enzymatisk hydrolyse av restråstoff fra laks gir høyverdig protein for tilsetning i husdyrfôr. Det betyr også bedre utnyttelse av restråstoff og økt bærekraft i både akvakultur og husdyrproduksjon.

Tilsetning av biokull til jordbruksjord kan øke avlingene samtidig som det bidrar til karbonfangst og mindre utslipp av lystgass (N₂O) til atmosfæren. I så fall vil det ha gunstig virkning på både matproduksjon og klimaendring.

Den biokjemiske sammensetningen av mikroalger kan styres ved å endre dyrkingsmiljøet slik at de utvikler et ønsket produkt, ifølge en doktoravhandling ved NMBU.

En doktoravhandling fra NMBU viser at giftvirkninger av organiske forbindelser enkeltvis og i blanding kan beregnes ved hjelp av avanserte modeller. Dette kan være til hjelp i risikovurdering av biocider og deres potensielt miljøskadelige effekter i akvatisk miljø.

Saksbehandlingen i byggesøknader vil gå raskere og konfliktnivået senkes når regelverket i byggenæringen digitaliseres.

Koordinert forvaltning mellom landene og reduksjon av ulovlig jakt kan bidra til økt utveksling av gener mellom grensekryssende bestander av brunbjørn i Fennoscandia.

En ny doktoravhandling gir bedre tall for å estimere biomasse av bjørketrær i Norge.

Nytt doktorgradsarbeid argumenterer forat smart bruk av alternative læringsarenaer kan styrke læringsutbytte.

Utvikling av gode strategier for kontroll av eggsporesoppen Saprolegnia i fiskeoppdrett krever ny innsikt i soppens infeksjonsstrategi og evne til å påføre fisken sykdom.

Kjøttkvalitet kan betraktes utfra to synsvinkler: ernæringsmessig kvalitet og sensorisk kvalitet. Variasjon i smak og mørhet i kjøtt påvirkes av flere forhold som har sammenheng med oksidative prosesser i muskelcellene, både før og etter slakting.

Forskning på kreft hos hund kan bidra til økt forståelse av risikofaktorer, samt utvikling av nye behandlingsmetoder for visse krefttyper hos både hund og menneske.

En doktoravhandling beskriver i detalj hvordan det humane enzymet kitotriosidase bryter ned løselige og uløselige karbohydrater. Dette er viktig kunnskap for bioteknologisk industri og for økt forståelse av immunsystemet.

Tenk deg at eit hjarteinfarkt under utvikling kan oppdagast ved å kombinere EKG med matematiske utrekningar. Kompliserte likningar som beskriv kva som skjer i kroppen, må løysast ved hjelp av datamaskin, og ei doktoravhandling ved NMBU kan no gjere det enklare å utvikle programvare for medisinsk bruk.

Klauvhelse hos norsk rødt fe (NRF) inkluderes nå i avlsarbeidet for rasen. Dette er bra både for bonden og kua, og også for salget av NRF til utlandet fordi det internasjonalt er økende fokus på klauvhelse.

Mange bakterier kan bruke nitrogenoksyder som erstatning for oksygen. Kunnskap om genreguleringen av denne prosessen er viktig for å forstå utslippene av klimagassen N₂O fra jord, vann og rensesystemer for avløpsvann.

Noen kolibakterier er farligere enn andre, men mye er ukjent vedrørende mekanismene som gjør dem farlige. Kontakt mellom disse bakteriene og andre bakteriearter i tarmen, påvirker imidlertid potensialet til å gjøre folk syke. 

Landskapsarkitektur som fremstilles skriftlig i kritikker viser i større grad til tegninger og bilder eller allerede formulerte oppfatninger, enn det sanselige ved anleggene. En doktoravhandling avdekker en faglig tradisjon for å favorisere det objektivt dokumenterbare foran det estetiske ved landskapsarkitekturen.

Et doktorgradsarbeid har vist at kloløsning og hypotyrose hos hund har en genetisk bakgrunn. Kloløsning var forbundet med DNA-markører på kromosom 12 der mange immungener er lokalisert hos hund.

Et doktorgradsarbeid utført ved NMBU presenterer utviklingen fra tradisjonell Precise Point Positioning (PPP) basert på GPS og Glonass til også å omfatte de nye globale satellittnavigasjonssystemene Galileo og BeiDou. Bruk av alle fire konstellasjoner bidrar til mer nøyaktig beregning av posisjon enn bruk av kun GPS og Glonass.

Et nytt doktorgradsarbeid ved NMBU gir vitenskapelige grunnlag for å minimere stress og utvikle nye verktøy til overvåkning av kuas stoffskifte og reproduksjonsevne.

Kraftmarkedet står overfor store endringer, med mer fornybar energi, økt markedsintegrasjon og nye teknologier for økt forbrukerfleksibilitet. Alt dette vil påvirke energisystemet, produsentenes lønnsomhet og forbrukernes kostnader.

Mange dyrevelferdsmessige og økonomiske utfordringer i sauenæringen er knyttet til sykdommer i fordøyelseskanalen, og det lokale immunsystemet i tarmen har her en viktig rolle. Studier av lam har bidratt med kunnskap som er viktig for å forstå hvordan tarmens immunsystem fungerer.   

Utbrudd av bakteriell nyresykdom (BKD) hos laks bør håndteres ulikt avhengig av bakteriens sub-type. Metodikk utviklet i forbindelse med studier av denne sykdommen, kan bestemme en sykdoms egenskaper og smitteopphav nøyaktig og raskt. Metoden anbefales for studier av andre alvorlige sykdommer hos dyr og mennesker.

Kinas boikott av norsk laks har gått mer ut over kinesiske forbrukere enn norske lakseeksportører. Importører finner omveier, og dermed får kineserne dårligere og dyrere norsk laks

Forskning på enzymatiske nedbrytning av kitin har resultert i dypere forståelse av hvordan vanskelig nedbrytbare polysakkarider kan degraderes mer effektivt. Dette er viktig kunnskap for bioteknologisk industri.

Prosjektet «Friskare Geiter» er evaluert og viser at det er mogleg å kvitte seg med tre alvorlege smittsame sjukdommar hos mjølkegeit. Mjølkeproduksjonen stig i fråvær av sjukdom og bonden kan auke innteninga si.

I et transportøkonomisk perspektiv er det viktig med pålitelige beregninger av samlet brukernytte av nye transportprosjekter. En doktoravhandling bidrar til forbedrete analyser av transportrelaterte valgdata og dermed mer pålitelige vurderinger av prosjektene.

Høytrykksprosessering og varmebehandling med risting er to nye teknologier som kan forbedre matkvaliteten fordi prosesseringstiden reduseres. Metodene har god hemmende og drepende effekt på to vanlige matforgiftningsbakterier, ifølge en doktoravhandling.

I aluminiumproduksjonen har arbeidstakarar lenge vore utsett for uønskt eksponering for luftforureiningar frå elektrolyseprosessen. Ei doktoravhandling synleggjer samansetninga av desse forureiningane, storleiksfordeling og kvar i luftvegane dei kan avsetjast.  

Kunnskap om sammenhenger mellom omgivelser, helse og helsefremmende tiltak gir grunnlag for utvikling av nye strategier og løsninger innenfor byplanleggingen.

Sterke tradisjoner ligger til grunn for utformingen av gravplassen, og den fremstår gjerne som uforanderlig. Likevel er den i stadig endring. En doktoravhandling synliggjør gravarealets virkemidler som grunnlag for framtidig gravplassutforming gjennom befaringsfotografier, modellbilder og billedtekst. 

En ny type sanitærløsning basert på kildeseparering og gjenbruk av avløpsvann er utviklet og testet på en høyfjellshytte i Alpene. Toalettavløp ble behandlet med et mekanisk filtreringssystem fulgt av et biofilter som sekundærensetrinn. Filtreringssystemet kan være en robust og energieffektiv metode til partikkelfjerning. Sekundærbehandlingen av toalettavløp i et biofilter trenger derimot en evaluering, særlig i forhold til potensielle klimagassutslipp.

Utvikling av effektive virusvaksiner er en tidkrevende affære. God kunnskap om samspillet mellom vert og virus, som her mellom laks og salmonid alfavirus, er en forutsetning for å lage en god vaksine.

Til tross for at Norvegia inneholder 27% fett, viser ny forskning at personer som spiste 80 gram daglig ikke fikk endringer i kolesterolet.

Forskning på alternative metoder for å unngå rånelukt i svinekjøtt viser at Leydig-cellene i testikkelen egner seg for studier av mekanismene bak rånelukt. Mekanismene er kompliserte, kjønnsmodning forgår over tid og utvalg for avl mot rånelukt bør derfor ikke baseres på målinger ved en bestemt alder.

Nye teknikker innenfor genetikken har medført en eksplosiv økning i datamengden fra en enkelt analyse. Dataene kan blant annet benyttes til bestemmelse av biologisk slektskap ved store katastrofer, noe som krever gode beregningsprogrammer.

På gårder med melkeproduksjon blir de aller fleste kalver skilt fra kua rett etter fødselen. Med økt fokus på dyrevelferd følger ønske om driftsopplegg der kalven får være sammen med mora, samtidig som kua melkes på vanlig måte. En doktoravhandling diskuterer utfordringene ved slike opplegg og foreslår praktiske løsninger.

Både av etiske og økonomiske grunner bør antall dyr i laboratorieforsøk og antall pasienter i tidlig fase av kliniske studier reduseres. Ved optimalisering av forsøksdesignet eller forsøksutformingen, er det mulig å redusere antall studiesubjekter til en tredjedel av det som i dag benyttes uten tap av informasjon.

Planter er svært robuste for UV-stråling, men veksttemperaturen har betydning for plantenes respons på strålingen. UV-stråling kan bli en erstatning for kjemisk regulering av vekst og planteform i praktisk planteproduksjon.

Et doktorgradsarbeid forklarer utviklingen av en alvorlig nyresykdom hos hund og viser at sykdommen er arvelig. Dette er kunnskap som kanskje kan komme til nytte for mennesker med tilsvarende sykdom.

Skogbrann er den viktigste naturlige forstyrrelsesprosessen i den nordlige barskogen. Kunnskap om branner opp gjennom historien er avgjørende for å forstå dagens skogøkosystem og viktig for gjennomføring av bærekraftig skogforvaltning.

Tarmparasitten Giardia kan redusere tarmfunksjonen hos hund. In vitro-studier av Giardia fra hund viser nemlig at parasitten både øker passasjen av molekyler over tarmepitelet og bryter ned tarmens forsvarsmekanismer. Studier på hund kan være nyttig for å forstå tilsvarende infeksjon hos menneske.

Forskere ved NMBU studerer elektriske felter i hjernen ved å lage datasimuleringer av hjerneaktivitet.

Svikt i blodtilførselen i løpet av de første ukene eller månedene etter fødsel er årsaken til at hester utvikler osteochondrose, eller såkalte «løse biter i ledd».

Lidelser i nedre urinveier hos katt er en av de vanligste årsakene til at katter må til veterinær. Dette er smertefulle lidelser som i verste fall kan være livstruende for katten. Bakterier er oftere årsak til urinveisinfeksjon hos norske katter enn tidligere antatt, viser et doktorgradsarbeid.

Et økende antall sofistikerte og utfordrende kirurgiske inngrep blir i dag utført på hester. Dyrevelferd og smertelindring oppfattes som viktig, men likevel finnes lite informasjon om hvordan vanlig brukte smertelindrende medikamenter til hest tas opp, fordeles og skilles ut av kroppen. Kunnskapen om eventuelle bivirkninger og hvilke doser som gir effektiv smertelindring, er også begrenset.

Oppdrettsnæringen kan spre smittestoffer over store avstander og overføre smitte til villaks. Mer forskning må til for å avdekke om konsekvensen er utvikling av sykdom og dødelighet i villaksbestanden og om effekten i så fall er bestandsregulerende.

Det er mulig å begrense tapet av lam de første dagene etter fødsel ved å endre på rutinene i lammingsperioden.

Ett av målene for naturfagundervisningen er å forberede elever på å ta del i samfunnsdebatten. Naturfaglig kunnskap vil ofte være del av grunnlaget for kontroverser og overveielser i de demokratiske prosessene.

Estetiske egenskaper ved et byrom har betydning for at sykling til og fra jobb blir en lystbetont opplevelse.

Flere av oppdrettsindustriens store forbedringsområder er knyttet til laksens tarmsystem. Gjennom doktorgradsarbeidet sitt har Guro Løkka bidratt med kunnskap som er viktig for å løse disse utfordringene.

I 2008 ble ondartet fotråte hos sau påvist i Norge for første gang på 60 år. Dette utbruddet skyldtes spredning av en ny og hissig variant av fotråtebakterien, trolig innført til Rogaland med livdyrimport.

Organiseringen av tappene på netthinnen og variasjon i genene som koder for de ulike tappcellene, påvirker en persons evne til å se farger og detaljer.

Kunnskap om hvordan griser smittes av Mycobacterium avium og hvordan smitten spres, er av stor betydning for bedre smitteforebygging i grisebesetninger og for å unngå smitte til mennesker.

Det tilgjengelige lekearealet utendørs i barnehager har over tid blitt redusert, mens arealet til parkering og adkomst har vært nesten uendret. Dette skyldes at regelverket gir detaljerte krav til parkering, adkomst og universell utforming mens kravet til minimum lekeareal ble fjernet i 2006.

Zarah Kristina Forsberg ved NMBU har forsket på en ny type enzymer. Hun har som den første i verden vist at disse enzymene virker på cellulose og at enzymene kan bryte cellulosen raskere ned. Hun disputerer torsdag 26. juli for graden phd.

Forskning har avdekket viktige årsaker til de smittsomme klauvsjukdommene hudbetennelse og hornforråtnelse som er utbredt i Norge. Renere fjøsmiljø og klauvdesinfeksjon kan redusere forekomsten. Studien viste i tillegg at fotråte kan smitte mellom sau og ku.

Eksperimentelle studier av blåtungevirus i cellekultur og mus har vist at nye virusvarianter kan ha andre sjukdomsfremkallende egenskaper enn foreldrestammene. Viruset kan også krysse morkaka og infisere foster hos geit.

Radionuklider er stoffer som kan gin negative effekter på vannlevende organismer på to måter: ved kjemiske effekter av selve grunnstoffet og ved effekter fra utsendt radioaktiv stråling. Forskning på effekter av utarmet uran og gammastrålingen hver for seg og i kombinasjon viser at kombinasjonseffekter ikke kan forutsies på grunnlag av effekter fra hver enkelt stresser.

Infeksjon med eggsporesoppen Saprolegnia er årsak til store økonomiske tap i oppdrettsanlegg og klekkerier over hele verden. Saprolegnia som er etablert i biofilm er vanskeligere å behandle enn når den er fritt i vannet. Siden malakittgrønt ble forbudt i akvakultur i 2000, har det vært behov for å finne et effektivt alternativ. Borsyre kan ha potensiale som forebyggende og terapeutisk middel mot saprolegniose.
 

Luftveisinfeksjoner hos storfe er et betydelig velferdsproblem samtidig som de gir dårligere produksjonsresultater og er årsak omfattende antibiotikabruk. Et doktorgradsarbeid viser at viruset som vanligst er årsak til luftveissykdom hos storfe i dag, bør kunne begrenses med relativt enkle tiltak.

Et doktorgradsarbeid ved NMBU har avslørt at forhøyede nivåer av radionuklider i jorda, høye utendørsnivåer av radon og thoron, pluss høy gammastråling i et område likevel ikke gir for høye årlige strålingsdoser for mennesker som oppholder seg utendørs der.

I doktorgradsarbeidet sitt har Håvard Aanes arbeidd med å betre forstå reguleringa av den tidlege utviklinga av nye individ. Han har funne ut kva genar som blir skrudd på og av i visse fasar av embryoutviklinga, pluss identifisert tusenvis av genprodukt rett etter befruktninga.

Flybåren laserskanning gir like gode og i noen tilfeller også bedre data om konkurranseforhold mellom enkelttrær i skogsområder enn tradisjonelle feltbaserte takstmetoder.

Ann-Kristin Tvetens doktorgradsarbeid har bidratt med ny kunnskap om flåttbårne mikroorganismer, særlig Borrelia-bakterien. 

I doktorgradsarbeidet sitt har veterinær Cathrine T. Fjordbakk kartlagt flere faktorer vedrørende en hittil relativt ukjent halslidelse hos kaldblodstravere. Lidelsen ‘dynamisk strupekollaps’ skaper alvorlig pustebesvær og skyldes anatomiske forhold i struperegionen.

Medikamentell blokkering av gonadotropinfrisettende hormon (GnRH) i hjernen i tiden omkring begynnende pubertet øker ulikhetene i emosjonell adferd mellom kjønnene og medfører endringer i andre kognitive funksjoner.

Viktorija Tomkute har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt en ny metode for å fange opp CO₂ fra gassblandinger, og arbeidet viser at opp mot 100% av CO₂ i en avgass kan fanges opp ved denne metoden. 

Virussykdommer hos laks er en av oppdrettsnæringens største utfordringer, og et av de vanligste laksevirusene, PRV, viser seg å opptre i store mengder i røde blodceller. 

I sitt doktorgradsarbeid ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har Eirill Ager-Wick bidratt med ny kunnskap om hvilke gener som spiller en viktig rolle i kjønnsmodningen hos fisk.

Mykotoksiner kan påvirke hormonproduserende celler via ulike mekanismer. Det kan være ved endring av reseptorsignalet, ved direkte forstyrrelse av hormonsyntesen eller ved å endre uttrykket av gener som styrer hormonsyntesen.

Torskesykdommen francisellose er en av hovedårsakene til nedgangen i norsk torskeoppdrett. Resultater fra forskning utført på sebrafisk viser at en vaksine bestående av blærer som bakterien skiller ut, kan gi en viss beskyttelse mot sykdommen. Om disse blærene er effektive nok til å beskytte torsk i oppdrett mot francisellose, gjenstår å undersøke.