Christina Veit har funnet ut at signalsystemene i hjernen endres hos syke griser, og at dette kan påvirke den sosiale samhandlingen mellom dem. Økt kunnskap om dette kan bidra til å forhindre skadelig atferd, som er en viktig dyrevelferdsutfordring i svinenæringen.
Mer nedbør, og mer intens nedbør, fører til økt risiko for tap av partikler og næringsstoffer fra jordbruksområder. I sin ph.d. har Hannah Wenng studert sammenhenger mellom jordbruksdrift, klima og vannmiljø i små nedbørfelt.
Trond Holands doktorgradsarbeid konkluderer med at den videreutviklede forskningsmetodologien Response Surface Pathway gir fordelaktige muligheter innen klinisk forskning.
I doktorgradsarbeidet sitt har Ingunn Øvsthus undersøkt gjødseleffekten til organiske avfallsprodukter og hvordan bruken påvirker avling og kvalitet i utvalgte grønnsaker.
Doktorgradsarbeidet til Ajay Yadav viser at en humanrelevant blanding av persistente organiske miljøgifter (POPs) og miljøgiften perfluorooktansulfonsyre (PFOS) kan føre til skadelige effekter på nevroutvikling.
Funnene i Hannah Harjens doktorgradsavhandling viser viktigheten av å oppsøke veterinær hvis man mistenker hoggormbitt. Nyreskader og faren for at hundene utvikler en unormal hjerterytme, gjør at de bør få væskebehandling og holdes under observasjon, med flere kontroller av hjertet, i 36-48 timer.
Doktorgradsarbeidet til Yanxian Li viser at insektmel er en god proteinkilde for atlantisk laks. Det gir ikke negative effekter og kan bedre tarmens funksjon og helse.
Mariella Evelyn Güere Calderón konkluderer i sitt doktorgradsarbeid med at mange norske hjortedyr har en genetisk variant forbundet med høyere mottakelighet for den smittsomme og dødelige sykdommen skrantesyke (CWD).
Doktorgradsarbeidet til Isaac Rumpel Mulei konkluderer med at infeksiøs pankreasnekrosevirus, infeksiøs hematopoetisk nekrosevirus og Flavobacterium psychrophilum finnes i oppdrettede regnbueørreter i Kenya, og at oppdretternes praksis kan bidra til forekomst og spredning av sykdom.
I doktorgradsarbeidet har Anupam Gogoi sett på genetiske årsak til resistens mot rotstokkråte og lærråte hos jordbær og virulens hos pseudosoppen Phytophthora cactorum
Doktorgradsarbeidet til Sheona Noemi Innes viser at effektene av høy relativ fuktighet på plantenes vekst og hydraulisk respons er art-spesifikke, og at responsene er drevet av ulike mekanismer i forskjellige arter.
Anne Flore Bakke har i sitt doktorgradsarbeid studert immunresponser i atlantisk laks etter vaksinasjon og infeksjon med salmonid alphavirus (SAV). Studiene viser blant annet at vaksinert fisk har en robusthet overfor kunstig lyspåvirkning. I tillegg har Bakke gjort funn av en type antistoffproduserende celler i hjertet, noe som kan åpne for nye måter å forstå fiskens immunforsvar på.
I sitt doktorgradsarbeid har Andreas Lervik undersøkt fysiologiske effekter av total intravenøs anestesi hos gris. Funnene har bidratt til økt kunnskap og bedre muligheter for å sikre stabil kardiovaskulær funksjon hos griser som legges i narkose ved medisinsk ferdighetstrening og biomedisinsk forskning, samtidig som det sikres god dyrevelferd.
Marianne Bakkens doktorarbeid viser at det er mulig å bruke selvgående roboter tilpasset de store variasjonene i landbruket, og kan bidra til å utvide bruken av landbruksroboter til nye områder.
Marte Ekeland Fergestad har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt forekomsten av antibiotikaresistens og sykdomsfremkallende faktorer hos stafylokokker fra kumelk. Funnene indikerer at det er mindre antibiotikaresistens hos gule stafylokokker (Staphylococcus aureus), men at denne arten har flere sykdomsfremkallende faktorer enn mange andre stafylokokker funnet hos ku.
Bart Immerzeels doktorgrad viser at et skifte til en grønn bioøkonomi kan ha omfattende konsekvenser for land- og arealforvaltningen av nordiske elvesystemer. Dette vil mest sannsynlig påvirke godene samfunnet mottar fra disse økosystemene, som for eksempel matproduksjon, karbonlagring og rekreasjon.
Muhammad Salman Malik konkluderer i sin doktoravhandling med at Piscint orthoreovirus-1 (PRV-1) etablerer en persistent infeksjon i laks, og at PRV-1-infeksjon er involvert i utviklingen av melaniserte forandringer i laksens muskulatur. I tillegg viser studien at tidligere immunisering med den ikke sykdomsfremkallende undertypen PRV-3, beskytter mot PRV-1-infeksjon.
