Varslingsplikt, taushetsplikt og andre juridiske hensyn

Varslingsplikt, taushetsplikt og andre juridiske hensyn

Tilbake til veilederens hovedside

 

Veterinærer i Norge er forpliktet både av dyrevelferdsloven og dyrehelsepersonelloven, og eventuelt forvaltningsloven dersom man er ansatt i et offentlig forvaltningsorgan som Mattilsynet. Dette kapittelet tar for seg regelverket vedrørende plikt og rett til varsling og videreformidling av opplysninger mellom ulike etater ved bekymringer om mishandling av dyr eller mennesker, taushetsplikten, med fokus på konkrete unntak som kan åpne for varsling eller formidling av opplysninger til andre etater.

Lovtekstene i sin helhet finnes på https://lovdata.no/ og er til enhver tid oppdatert.


Varslingsplikten etter dyrevelferdsloven (§ 5)

§ 5. Varsling

Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. Varslingsplikten gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning.
Varslingsplikten i dyrevelferdsloven gjelder altså for enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig vanstell.

Plikten kommer inn under ett av unntakene for dyrehelsepersonells taushetsplikt i dyrehelsepersonelloven (jf. § 21 første ledd nr. 5). Ordlyden «grunn til å tro» betyr at det ikke skal være en høy terskel for å varsle. Det krever mer enn en vag mistanke, og man må ha konkrete holdepunkter som underbygger mistanken, men det trenger ikke å være sannsynlighetsovervekt.

NB: Helsepersonell har et spesifikt unntak i taushetsplikten sin knyttet til mishandling eller vanskjøtsel av dyr (jf. Helsepersonelloven § 23 nr. 5), som gir dem varslingsrett om vanskjøtsel eller mishandling av dyr. Ansatte i barnevern og krisesentre har ikke den samme begrensningen i sin taushetsplikt.

 

Opplysninger til barneverntjeneste (barnevernloven § 6-4)

§ 6-4. Opplysningsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barneverntjenesten uten ugrunnet opphold
a) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt,
c) når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd,

Offentlige myndigheter (som f.eks. Mattilsynet) skal med andre ord av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt (jf. § 6 – 4 a).

Igjen er det ordlyden «grunn til å tro» som er brukt. Det betyr at ikke legges strenge vilkår i vurderingen, men man må altså ha konkrete holdepunkter som underbygger mistanken. Plikten inntrer også dersom et barn viser alvorlige atferdsvansker (jf. § 6 – 4 c). For eksempel om et barn utsetter dyr for gjentatt og/eller grov mishandling, så vil dette være grunn til å varsle barnevernet.

 

Avvergingsplikten etter straffeloven

Straffeloven § 196. Plikt til å avverge et straffbart forhold

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og gjelder straffbare handlinger som nevnt i

(utdrag av straffbarehandlinger det gjelder)

§ 274. Grov kroppsskade

§ 275. Drap

§ 282. Mishandling i nære relasjoner

§ 283. Grov mishandling i nære relasjoner

§ 291. Voldtekt

§ 299. Voldtekt av barn under 14 år

§ 312. Incest (når den fornærmede er under 16 år)

§ 314. Seksuell omgang mellom andre nærstående (når denfornærmede er under 16 år)

Avvergingsplikten er altså en personlig plikt vi alle har, uten hensyn til taushetsplikt. Plikten utløses riktignok først når det er sannsynlighetsovervekt. Ordlyden «sikkert eller mest sannsynlig» innebærer at det er strengere vilkår enn når ordlyden er «grunn til å tro». Det krever imidlertid ikke sikker kunnskap. Man bør så langt det er mulig gå i dialog og samarbeide om å finne trygge løsninger med den bekymringen gjelder.

Les mer om avvergingsplikten her: https://plikt.no/

 

Taushetsplikt

Mulighetene til å varsle om bekymringer vedrørende dyr eller mennesker kan være begrenset av lovbestemte taushetsplikt. Man må derfor vurdere om en varsling er et brudd på taushetsplikten eller ikke, og om det eventuelt finnes begrensninger (unntak) i taushetsplikten som likevel åpner for varsling. Det mest praktiske unntaket er at personen som informasjonen gjelder kan gi samtykke til å videreformidle informasjonen. Da får man altså en opplysningsrett og man kan velge om opplysninger skal gis videre eller ikke. Så langt det lar seg gjøre bør man respektere den enkelte persons ønsker vedrørende dette. Husk at en forutsetning for å frita noen fra taushetsplikten er at man har samtykkekompetanse, dvs. at personen er myndig, forstår hva det dreier seg om og har fått tilstrekkelig informasjon om hva et samtykke innebærer.

 

Taushetsplikt for dyrehelsepersonell (dyrehelsepersonelloven)

Hovedregelen er at dyrehelsepersonell og deres medhjelpere har taushetsplikt om opplysninger som de har fått gjennom sin virksomhet om noens personlige forhold (§ 20). Taushetsplikten er likevel ikke til hinder for at opplysninger gis videre når tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre (jf. § 21 første ledd nr. 5). Det betyr for eksempel at dyrehelsepersonell ikke er bundet av taushetsplikt i forbindelse med varsling i samsvar med dyrevelferdsloven § 5. Når varsling etter dyrevelferdsloven § 5 er utført, skal dette journalføres (jf. veiledning til journalforskriften).

 

Forvaltningens taushetsplikt (forvaltningsloven)

Hovedregelen i forvaltningsloven er også taushetsplikt om noens personlige forhold og gjelder enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan (§ 13), med andre ord gjelder dette for veterinærer i Mattilsynet.

Denne taushetsplikten har også begrensinger:

§ 13 b. (begrensninger av taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser).
Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for:
3) at opplysningene er tilgjengelig for andre tjenestemenn innen organet eller etaten i den utstrekning som trengs for en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning, bl.a. til bruk ved vegledning i andre saker,

5) at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag,

6) at forvaltningsorganet anmelder eller gir opplysninger (jfr. også nr. 5) om lovbrudd til påtalemyndigheten eller vedkommende kontrollmyndighet, når det finnes ønskelig av allmenne omsyn eller forfølgning av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver,

 

Nødrett og taushetsplikt

§ 17. Nødrett (straffeloven)

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen.

Nødrett innebærer at en handling som ellers ville være å anse som lovbrudd blir ansett som lovlig og berettiget ut fra en konkret interesseavveining. Det betyr at også taushetsplikten kan tilsidesettes på bakgrunn av nødrett.

 

Tilbake til veilederens hovedside