Seksuell mishandling av dyr
Tilbake til veilederens hovedside
Dessverre finnes det fortsatt svært begrenset med veterinær faglitteratur om seksuell mishandling av dyr. Vi vet imidlertid at det forekommer, og på internett finnes bilder og videoer som fremstiller seksuell mishandling (det betyr at også barn uforvarende kan komme over dette). Dette bør omtales som overgrepsmateriale eller materiale som fremstiller seksuell mishandling av dyr, og ikke som dyreporno, ettersom det som vises er kriminelle handlinger og ren utnyttelse av sårbare individer med liten eller ingen evne til å motsette seg handlingene.
På mer skjulte deler av internett finnes også egne fora for mennesker som definerer seg som zoofile, hvor både erfaringer og dyr utveksles mellom medlemmene. Begrepet zoofili har også fokus på motivasjonen til gjerningspersonen og ikke på lidelsene til dyret. Dette er regnet som en parafili, altså en seksuell perversjon. Vi oppfordrer derfor til å konsekvent benytte begrepet seksuell mishandling av dyr om dette.
I Norge er alle seksuelle handlinger med dyr forbudt i henhold til dyrevelferdsloven (jf. § 14), uansett om det påfører dyret fysisk skade eller ikke. Seksuell mishandling kan resultere i fysisk skade hos dyr av begge kjønn, og avhengig av den seksuelle handlingen og dyrets størrelse, kan skadene være svært alvorlige. Noen ganger er skadene i seg selv dødelige eller så omfattende at avlivning er nødvendig. Noen mishandler dyr til døde (f.eks. ved kvelning), enten før eller mens de gjennomfører den seksuelle mishandlingen.
Omfanget av de urogenitale og/eller perianale skadene kan være alt fra mild inflammasjon til omfattende skader. Eksempler er rifter eller revning av vev, bloduttredelser og blødninger, vaginal eller rektal prolaps eller perforeringer. Det hender dyr blir penetrert med gjenstander (enten i vagina eller rektum), og det kan dermed bli funnet fremmedlegemer eller spor etter dette ved undersøkelse på klinikken eller ved obduksjon. Hos hanndyr må man også være oppmerksom på tegn etter ligaturer (som strikk) rundt penis eller skrotum. Man må imidlertid være klar over at seksuell mishandling av dyr ikke nødvendigvis etterlater seg fysiske spor, som gjør at dette ofte er vanskelig eller umulig å avdekke.
Klinisk undersøkelse og bevissikring ved mistanke om seksuell mishandling av dyr
Rekkefølgen av hva man gjør ved klinisk undersøkelse og bevissikring er viktig. Spesielle hensyn man må ta under kliniske undersøkelser ved mistanke om seksuell mishandling er som følger (fra Bradley & Rasile, 2014; Stern, 2018):
- Unngå å kontaminere bevismateriale ved å bruke nødvendig beskyttelsesutstyr.
- Unngå bruk av spermicid gel. (Vent med å ta rektaltemperatur til etter undersøkelse av perianalområdet.)
- Undersøkelse med UV-lys: spor etter biologisk materiale/sæd? Mange klinikker har Woods-lampe. Den er ikke optimal til dette formålet, men er bedre enn ingenting.
- Svaber av rektum, vagina (vær obs på rekkefølge: eksternt først, deretter internt), penis og eventuelt andre kroppsdeler.
- Undersøk vagina og rektum for fremmedlegemer. Sterilt otoskop kan benyttes som lyskilde om man ikke har spekulum av riktig størrelse. Dyret bør sederes før disse undersøkelsene.
- Urinprøve (særlig hunndyr med tanke på sædrester) og eventuelt fecesprøve.
- Ta røntgen av hele kroppen i to plan. Ved mistanke om seksuell mishandling må man være spesielt oppmerksom på hale/halebasen.