Aktuelt

Nytt Marie Curie-prosjekt for bedre husdyravl og bevaring av biologisk mangfold

Nytt Marie Curie-prosjekt for bedre husdyravl og bevaring av biologisk mangfold

Et nytt, stort europeisk prosjekt, ledet av professor Ian Mayer ved NMBU Veterinærhøgskolen, skal bidra til bedre husdyravl og til å bevare Europas biologiske husdyrmangfold.

Notvask og avlusing kan føre til gjelleskader

Notvask og avlusing kan føre til gjelleskader

Liv Østeviks doktorgradsstudie viser at driftsprosesser som notvask og avlusing kan føre til gjelleskader hos oppdrettslaks. 

Miljøgiftblandinger påvirker stresshormoner og kreftutvikling hos forsøksmus

Miljøgiftblandinger påvirker stresshormoner og kreftutvikling hos forsøksmus

Kristine Eraker Aasland Hansen konkluderer i sitt doktorgradsarbeid med at eksponering for en blanding av tungt nedbrytbare miljøgifter har effekt både på nivået av stresshormoner i blodet og utvikling av tykktarmskreft hos forsøksmus.

 

Organisk selen motvirker stressnivået i grisen

Organisk selen motvirker stressnivået i grisen

Organisk selen fører til en stabil og høy antioksidant-status hos dagens høyt-ytende griser, viser Michaela Falks doktorgradsarbeid. Av hensyn til grisens metabolisme, biotilgjengelighet av selenkildene og den maksimalt tillatte selenmengden i fôr, anbefales likevel en kombinasjon av organisk og uorganisk selen.

Ny kunnskap om luftveisinfeksjoner hos gris

Ny kunnskap om luftveisinfeksjoner hos gris

Miriam Cohen konkluderer i sitt doktorgradsarbeid med at alvorlige utbrudd av luftveisinfeksjoner hos norske griser i stor grad er forårsaket av én bakterie. Ved hjelp av genetiske metoder, har hun vist at det er serovar 8-varianten av bakterien Actinobacillus pleuropneumoniae (APP). Studien viser også at det er svært lav forekomst av antibiotikaresistens i norske isolater av bakterien.

In vitro embryoproduksjon hos norske svin

In vitro embryoproduksjon hos norske svin

Reina Jochems har i sitt doktorgradsarbeid arbeidet med in vitro embryoproduksjon hos griserasene duroc og landsvin. Arbeidet viste at embryoutviklingen var ulik hos de to rasene og at eggceller fra duroc har best utviklingsevne.

Sammenheng mellom vold mot barn og vold mot dyr i norske familier

Sammenheng mellom vold mot barn og vold mot dyr i norske familier

En ny undersøkelse viser at det er sammenheng mellom vold mot familiedyr og vold mot barn.

Videreutvikling av Response Surface Pathway design

Videreutvikling av Response Surface Pathway design

Trond Holands doktorgradsarbeid konkluderer med at den videreutviklede forskningsmetodologien Response Surface Pathway gir fordelaktige muligheter innen klinisk forskning.

Miljøgifter kan forårsake skadelige effekter på nevroutvikling

Miljøgifter kan forårsake skadelige effekter på nevroutvikling

Doktorgradsarbeidet til Ajay Yadav viser at en humanrelevant blanding av persistente organiske miljøgifter (POPs) og miljøgiften perfluorooktansulfonsyre (PFOS) kan føre til skadelige effekter på nevroutvikling.

 

Miljøgifter har negativ effekt på nerve- og immunceller

Miljøgifter har negativ effekt på nerve- og immunceller

Hanne Friis Berntsen konkluderer i sitt doktorgradsarbeid med at persistente organiske miljøgifter har en negativ effekt på nerve- og immuncellefunksjon in vitro, både enkeltvis og i en blanding av flere stoffer.

 

Ny kunnskap om skrapesjuke hos unge lam

Ny kunnskap om skrapesjuke hos unge lam

Siv Meling har forsket på klassisk skrapesjuke hos sau. Hun fant at unge lam som var svært mottakelige for sykdommen, gjennomgikk en svært kort inkubasjonstid og en rask utvikling av alvorlig skrapesjuke. Studien viste også at sykdommen førte til en akutt immunreaksjon fra det medfødte immunsystemet.

Hvordan har kua det?

Hvordan har kua det?

Et nytt forskningsprosjekt ved NMBU Veterinærhøgskolen skal finne ut hvordan dyrevelferden i norske melkekubesetninger er. Forskerne har leid en bobil og er klar til å reise landet rundt for å besøke kyr og bønder i 150 fjøs. Målet er å bidra til å bedre dyrevelferden ytterligere.

Zebrafisk er godt egnet til å studere miljøgiftene POPs

Zebrafisk er godt egnet til å studere miljøgiftene POPs

Maria Christou konkluderer i sitt doktorgradsarbeid med at zebrafisk er en god modell for å undersøke toksisitet av persistente organiske miljøgifter (POPs), men at det er behov for standardiserte protokoller for slike studier.

Miljøgifter i maten vår påvirker helsa til mus

Miljøgifter i maten vår påvirker helsa til mus

Silje Modahl Johanson fant i sitt doktorgradsarbeid at miljøgifter som finnes i vanlige skandinaviske matvarer, påvirket utviklingen og funksjonen til flere kroppsfunksjoner hos mus. Resultatene gir et godt grunnlag for videre forskning på hvordan miljøgiftene POPs kan påvirke dyr og menneskers helse, inkludert forekomsten av tarmkreft.

Bidrar til bedre dyrevelferd for høner

Bidrar til bedre dyrevelferd for høner

14 stipendiater i det internasjonale forskningsprosjektet ChickenStress forteller om hvordan de håper å bidra til bedre velferd for eggleggende høner.

Klassifisering av dødsårsaker kan gi bedre fiskevelferd og redusere dødeligheten

Klassifisering av dødsårsaker kan gi bedre fiskevelferd og redusere dødeligheten

Å forbedre klassifiseringen av dødsårsaker i norsk havbruksnæring kan gi betydelige gevinster for fisk, samfunn og oppdretter.

Bedre sædkvalitet og fruktbarhet med SpermVital-teknologi

Bedre sædkvalitet og fruktbarhet med SpermVital-teknologi

I sitt doktorgradsprosjekt har Halldor Felde Berg undersøkt fruktbarhet, sædkvalitet og oppløsningstid ved bruk av SpermVital-prosessert sæd til inseminering i storfe.

Fisk som trener, blir smartere

Fisk som trener, blir smartere

Villaks som blir utsatt for fysisk trening i klekkeriet, har en mer utviklet hjerne enn laks som ikke trener. Det kan hjelpe dem med å overleve i naturen. Denne kunnskapen kan også være viktig for oppdrettsnæringa og for forskning på sykdom hos mennesker.

Melkeroboten kan si ifra når kua ikke har det bra

Melkeroboten kan si ifra når kua ikke har det bra

Ny forskning viser at data fra melkeroboter kan bidra til bedre dyrehelse og bedre produktivitet på melkegårder.

Hvordan påvirker stress eggleggende høners hjerner?

Hvordan påvirker stress eggleggende høners hjerner?

Gjennom et et storstilt europeisk forskningsprosjekt der Veterinærhøgskolen NMBU er en av samarbeidspartnerne, skal det forskes på hvordan høners velferd kan forbedres. Da må man forstå hjernene deres. 

Ny kunnskap om virusinfeksjoner hos storfe

Ny kunnskap om virusinfeksjoner hos storfe

Ingrid Toftaker har gjennom sitt doktorgradsarbeid undersøkt epidemiologiske forhold ved to vanlige virus hos storfe. Forskningen har direkte betydning for systematisk kontrollarbeid. 

Hvor mye sykdom gir muggsoppgiften deoxynivalenol (DON) hos gris?

Hvor mye sykdom gir muggsoppgiften deoxynivalenol (DON) hos gris?

Amin Sayyari har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt effektene av at gris får i seg muggsoppgiften DON. Arbeidet gir i tillegg bedre forståelse om eksponering av muggsopp tidlig i livet hos både mennesker og dyr.

 Koksidier hos lam kan være resistente mot behandling

Koksidier hos lam kan være resistente mot behandling

Ane Oddens doktorgradsarbeid viser at koksidier hos lam kan være resistente mot det vanligste middelet, koksidiose kan gi diaré, dehydrering, redusert vekst og av og til død. Arbeidet presenterer også en ny metode for å evaluere behandlingseffekten.

NMBU underviser politiet i dyrevelferd

NMBU underviser politiet i dyrevelferd

NMBU samarbeider med Politihøgskolen om undervisning i dyrevelferd i etterutdanningen i politiet.

Melkekyr med diende kalver

Melkekyr med diende kalver

På gårder med melkeproduksjon blir de aller fleste kalver skilt fra kua rett etter fødselen. Med økt fokus på dyrevelferd følger ønske om driftsopplegg der kalven får være sammen med mora, samtidig som kua melkes på vanlig måte. En doktoravhandling diskuterer utfordringene ved slike opplegg og foreslår praktiske løsninger.

Mer stell av nyfødte griser kan øke overlevelsessjansen

Mer stell av nyfødte griser kan øke overlevelsessjansen

Små, nyfødte griser må jobbe hardt for å overleve. I en kronikk i Aftenposten Viten beskriver NMBU-forsker ny forskning på hva som kan øke smågrisenes sjanse for å overleve.

Prionproteinet kan beskytte ved betennelser

Prionproteinet kan beskytte ved betennelser

Doktorgradsarbeidet til Øyvind Salvesen viser at prionproteinet beskytter vev ved betennelsestilstander. Kunnskap om prionproteinet er viktig for å kunne bekjempe sykdommer som for eksempel skrantesyke (CWD).

Velferdsutfordringer for slaktekylling

Velferdsutfordringer for slaktekylling

Det er rom for bedring av velferden for kyllinger på slutten av livet, viser doktorgrad av Käthe Kittelsen ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Kartlegger grisens følelsesliv

Kartlegger grisens følelsesliv

Hva sier grisens grynt, snøft og hyl om dyrets følelsesliv? Det skal det europeiske forskningsprosjektet Soundwel finne ut mer om. Prosjektet er ett av tre NMBU-prosjekter innen dyrehelse og dyrevelferd som finansieres av EU.

Oppvekstmiljøets betydning for høners tilpasningsevne

Oppvekstmiljøets betydning for høners tilpasningsevne

Høner som oppdrettes i et komplekst miljø, blir mer robuste og bedre skikket til å takle miljøforandringer på kort sikt. Oppdrettsmiljøet har dermed betydning både for dyrevelferden og hønenes evne til å tilpsse seg ulike oppstallingsmiljøer som voksne.

Antibiotikaresistente E. coli-bakterier i kyllingproduksjonen

Antibiotikaresistente E. coli-bakterier i kyllingproduksjonen

Forskning på cefalosporin-resistente E. coli i norsk slaktekyllingproduksjonen og risikofaktorer som påvirker forekomst av slike bakterier hos slaktekyllinger, kan bidra til å få på plass forebyggende tiltak mot disse bakteriene.  

Skal forske på hvordan forurensning påvirker torsk

Skal forske på hvordan forurensning påvirker torsk

NMBU skal lede analysedelen i nytt prestisjeprosjekt innen miljøforskning på torsk.