Trond Holands doktorgradsarbeid konkluderer med at den videreutviklede forskningsmetodologien Response Surface Pathway gir fordelaktige muligheter innen klinisk forskning.
Doktorgradsarbeidet til Ajay Yadav viser at en humanrelevant blanding av persistente organiske miljøgifter (POPs) og miljøgiften perfluorooktansulfonsyre (PFOS) kan føre til skadelige effekter på nevroutvikling.
Hanne Friis Berntsen konkluderer i sitt doktorgradsarbeid med at persistente organiske miljøgifter har en negativ effekt på nerve- og immuncellefunksjon in vitro, både enkeltvis og i en blanding av flere stoffer.
Siv Meling har forsket på klassisk skrapesjuke hos sau. Hun fant at unge lam som var svært mottakelige for sykdommen, gjennomgikk en svært kort inkubasjonstid og en rask utvikling av alvorlig skrapesjuke. Studien viste også at sykdommen førte til en akutt immunreaksjon fra det medfødte immunsystemet.
Norge har en av verdens friskeste kuraser og bønder som jobber døgnet rundt for å passe på dyrene sine. Samtidig har vi et samfunn som ønsker et økende fokus på dyrevelferd. Et nytt forskningsprosjekt ved NMBU Veterinærhøgskolen skal finne ut hvordan dyrevelferden i norske melkekubesetninger er. Forskerne har leid en bobil og er klar til å reise landet rundt for å besøke kyr og bønder i 150 fjøs. Målet er å bidra til å bedre dyrevelferden ytterligere.
Maria Christou konkluderer i sitt doktorgradsarbeid med at zebrafisk er en god modell for å undersøke toksisitet av persistente organiske miljøgifter (POPs), men at det er behov for standardiserte protokoller for slike studier.
Silje Modahl Johanson fant i sitt doktorgradsarbeid at miljøgifter som finnes i vanlige skandinaviske matvarer, påvirket utviklingen og funksjonen til flere kroppsfunksjoner hos mus. Resultatene gir et godt grunnlag for videre forskning på hvordan miljøgiftene POPs kan påvirke dyr og menneskers helse, inkludert forekomsten av tarmkreft.
I sitt doktorgradsprosjekt har Halldor Felde Berg undersøkt fruktbarhet, sædkvalitet og oppløsningstid ved bruk av SpermVital-prosessert sæd til inseminering i storfe.
Villaks som blir utsatt for fysisk trening i klekkeriet, har en mer utviklet hjerne enn laks som ikke trener. Det kan hjelpe dem med å overleve i naturen. Denne kunnskapen kan også være viktig for oppdrettsnæringa og for forskning på sykdom hos mennesker.
Gjennom et et storstilt europeisk forskningsprosjekt der Veterinærhøgskolen NMBU er en av samarbeidspartnerne, skal det forskes på hvordan høners velferd kan forbedres. Da må man forstå hjernene deres.
Ingrid Toftaker har gjennom sitt doktorgradsarbeid undersøkt epidemiologiske forhold ved to vanlige virus hos storfe. Forskningen har direkte betydning for systematisk kontrollarbeid.
Amin Sayyari har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt effektene av at gris får i seg muggsoppgiften DON. Arbeidet gir i tillegg bedre forståelse om eksponering av muggsopp tidlig i livet hos både mennesker og dyr.
Ane Oddens doktorgradsarbeid viser at koksidier hos lam kan være resistente mot det vanligste middelet, koksidiose kan gi diaré, dehydrering, redusert vekst og av og til død. Arbeidet presenterer også en ny metode for å evaluere behandlingseffekten.
På gårder med melkeproduksjon blir de aller fleste kalver skilt fra kua rett etter fødselen. Med økt fokus på dyrevelferd følger ønske om driftsopplegg der kalven får være sammen med mora, samtidig som kua melkes på vanlig måte. En doktoravhandling diskuterer utfordringene ved slike opplegg og foreslår praktiske løsninger.
Små, nyfødte griser må jobbe hardt for å overleve. I en kronikk i Aftenposten Viten beskriver NMBU-forsker ny forskning på hva som kan øke smågrisenes sjanse for å overleve.
Doktorgradsarbeidet til Øyvind Salvesen viser at prionproteinet beskytter vev ved betennelsestilstander. Kunnskap om prionproteinet er viktig for å kunne bekjempe sykdommer som for eksempel skrantesyke (CWD).
Hva sier grisens grynt, snøft og hyl om dyrets følelsesliv? Det skal det europeiske forskningsprosjektet Soundwel finne ut mer om. Prosjektet er ett av tre NMBU-prosjekter innen dyrehelse og dyrevelferd som finansieres av EU.
Høner som oppdrettes i et komplekst miljø, blir mer robuste og bedre skikket til å takle miljøforandringer på kort sikt. Oppdrettsmiljøet har dermed betydning både for dyrevelferden og hønenes evne til å tilpsse seg ulike oppstallingsmiljøer som voksne.
Forskning på cefalosporin-resistente E. coli i norsk slaktekyllingproduksjonen og risikofaktorer som påvirker forekomst av slike bakterier hos slaktekyllinger, kan bidra til å få på plass forebyggende tiltak mot disse bakteriene.
