Mange hunder er redde for høye lyder og fyrverkeri. Karin Westereng Handegårds forskning viser at det er mulig å bedre dyrevelferden ved avle på hunder som ikke er redde, slik at vi på sikt får hunder som er tryggere og mindre sensitive for lyd.
Faggruppe for anatomi har fått støtte fra Læringssentret til å lage «Plastikk-Pluto», en samling plastinerte organpreparater som skal øke læringsutbyttet i anatomiundervisningen.
Hele fem innvilgede søknader på åtte måneder forteller fiskevelferds-forskerne ved NMBU Veterinærhøgskolen at fiskevelferd er på vei oppover på dagsordenen, og at det er høy tillit til arbeidet de gjør.
Ny forskning viser at fisken i Akerselva og i Oslofjorden er utsatt for urovekkende store mengder lysforurensing. Det kan ha alvorlige konsekvenser for fiskens utvikling og evne til å formere seg.
Henriette Arnesen har i sitt doktorgradsarbeid funnet at forsøksmus som får leve i et fjøsmiljø, utvikler en mer motstandsdyktig tarm enn mus som er oppstallet i rene laboratorie-omgivelser. Fjøsmiljøet beskytter også mot utvikling av tykktarmskreft.
Blødningsforandringer i laksens muskulatur kan over tid utvikle seg til kroniske, svarte flekker i fileten. Piscine Orthoreovirus-1 (PRV-1) spiller trolig en viktig rolle i utviklingen av flekkene.
Mariella Evelyn Güere Calderón konkluderer i sitt doktorgradsarbeid med at mange norske hjortedyr har en genetisk variant forbundet med høyere mottakelighet for den smittsomme og dødelige sykdommen skrantesyke (CWD).
Anne Flore Bakke har i sitt doktorgradsarbeid studert immunresponser i atlantisk laks etter vaksinasjon og infeksjon med salmonid alphavirus (SAV). Studiene viser blant annet at vaksinert fisk har en robusthet overfor kunstig lyspåvirkning. I tillegg har Bakke gjort funn av en type antistoffproduserende celler i hjertet, noe som kan åpne for nye måter å forstå fiskens immunforsvar på.
Hypofysen spiller en avgjørende rolle for hvordan kroppen fungerer. Nå har forskere greid å lage 3D-modeller av fiske-hypofyser. Det gir nye svar – og nye spørsmål.
Den store disseksjonssalen i Veterinærbygningen legger til rette for at veterinærstudentene får mer tid i salen og mer undervisning enn tidligere. Og med mye plass og godt audiovisuelt utstyr, er alle sikret et godt læringsutbytte.
Silje Granstads doktorgradsarbeid viser at fôrets sammensetning kan ha stor innvirkning på dyrehelse og økonomi i oppdrett av kylling uten bruk av antibiotiske fôrtilsetninger.
Førsteamanuensis David Griffiths ved Veterinærhøgskolen har fått prisen «Semesterets beste underviser høsten 2020». Kåringen er gjort på grunnlag av nominasjoner fra studenter fra hele NMBU, og Griffiths fikk prisen for sitt arbeid i kurset VET304 «Anatomi og Fysiologi».
Doktorgradsarbeidet til Elena Kirsanova gir en bedre forståelse av biologiske mekanismer som er involvert i utvikling av kronisk subklinisk mastitt hos Norsk Rødt Fe, og kan derfor bidra til forbedret avl med bedret jurhelse.
Villaks som blir utsatt for fysisk trening i klekkeriet, har en mer utviklet hjerne enn laks som ikke trener. Det kan hjelpe dem med å overleve i naturen. Denne kunnskapen kan også være viktig for oppdrettsnæringa og for forskning på sykdom hos mennesker.
Ved NMBU er et forskerteam i gang med å studere melk fra norske kyr for å se om den skiller seg fra melk fra andre raser. Er det slik at den norske melka er unik, og hva skyldes det?
Torfinn Moldals doktorgradsavhandling viser at ulike planteoljeblandinger som erstatning for fiskeolje i fôret, ikke synes å ha alvorlige negative følger for tarmhelsa til atlantisk laks. Soppgiften deoksynivalenol kan derimot ha negativ effekt på tarmen til laksen og påvirke opptak og forekomst av viruset Piscine orthoreovirus.
Hege Hellbergs doktorgradsarbeid viser at fisketarmens oppbygning og utvikling, samt forekomst av immunceller ved betennelse og kreft som utgår fra kjertlene i tarmen (adenokarsinom), har sterke likhetspunkter med pattedyr. Arbeidet viser at fisk har stort potensiale som modellorganismer for betennelsesrelaterte tarmsykdommer hos menneske.
Arve Nilsen har i sitt doktorgradsarbeid dokumentert fiskehelse og fiskevelferd ved utvikling og drift av lukkede merder for oppdrett av laks. Studien viser at lukkede merder kan gi en effektiv beskyttelse mot lakselus, og beskriver vekst, dødelighet og vannkvalitet ved produksjon av laks i lukkede merder.
Saurabh Dubey har i sin doktorgradsavhandling forsket på vaksinering av viktige oppdrettsarter i Asia. Studiene viser at fisk vaksinert via fôret, oral vaksinering, er beskyttet mot sykdom, og at metoden er velegnet for å kontrollere fiskesykdommer i asiatisk akvakultur.
NMBU og en rekke andre aktører med sterke fagmiljøer innen akvakultur deltar på AquaNor. Gjennom sju miniseminarer vil forskere og bedrifter presentere forskningsbasert kunnskap fra ulike miljøer og perspektiver.
Reinsdyret er det eneste hjortedyret der både hunnen og hannen utvikler gevir. Reinsdyr tåler vintermørke og midnattssol, og de lar seg temme i motsetning til andre hjortedyr.
Doktorgradsarbeidet til Malin Rokseth Reiten gir mer kunnskap om hvordan prionproteinet fungerer, noe som er viktig for å forstå prionsykdommer som for eksempel skrantesyke.
Coletha Mtenga Mathews doktorgradsarbeid gir ny kunnskap om smittestoffer hos storfe som er svært viktig for helsen til både dyr og mennesker. Flere av smittestoffene hun fant var ikke påvist i storfe i verken Tanzania eller Afrika tidligere.
Doktorgraden til Jorke Kamstra viser at når sebrafisk blir utsatt for miljøpåvirkninger som endrer genuttrykket, kan endringene gå i arv i flere generasjoner.
Clara M. Osnes Jalland viser i sitt doktorgradsarbeid at enzymer som reparerer skadet DNA, bidrar til å beskytte nervecellene ved sykdom som for eksempel skrapesyke og kugalskap.
Hva sier grisens grynt, snøft og hyl om dyrets følelsesliv? Det skal det europeiske forskningsprosjektet Soundwel finne ut mer om. Prosjektet er ett av tre NMBU-prosjekter innen dyrehelse og dyrevelferd som finansieres av EU.
Viruset som er årsak til pancreas disease (PD) hos laks varierer sammensetningen av arvestoffet sitt under infeksjonen. Dette danner store mengder defekt arvestoff, men kan også resultere i at nye og kanskje mer aggressive virusvarianter oppstår. Dette er viktig kunnskap for optimal diagnostikk og ved utvikling av nye vaksiner.
En doktoravhandling om laksetarmens reaksjon på soyasaponiner i fôret, pluss en detaljert beskrivelse av tarmens mikrobiota, bidrar med nødvendig basalkunnskap for å forstå hvilken betydning fôrsammensetning og mikrobiota i tarmen har for fiskens helse.
For første gang har forskere påvist at en enkelt aminosyremutasjon i VHS-virusets L-protein har betydning for graden av sykdomsfremkallende evne hos virus.
