Aktuelt PREPAT

Langsom produksjon av laksesmolt er bedre for fiskens hjerte

Langsom produksjon av laksesmolt er bedre for fiskens hjerte

En ny studie fra NMBU Veterinærhøgskolen og Universitetet i Oslo viser at langsom produksjon av laksesmolt fører til større og friskere laks.

Ny kunnskap om utvikling av kronisk subklinisk mastitt

Ny kunnskap om utvikling av kronisk subklinisk mastitt

Doktorgradsarbeidet til Elena Kirsanova gir en bedre forståelse av biologiske mekanismer som er involvert i utvikling av kronisk subklinisk mastitt hos Norsk Rødt Fe, og kan derfor bidra til forbedret avl med bedret jurhelse.

Fisk som trener, blir smartere

Fisk som trener, blir smartere

Villaks som blir utsatt for fysisk trening i klekkeriet, har en mer utviklet hjerne enn laks som ikke trener. Det kan hjelpe dem med å overleve i naturen. Denne kunnskapen kan også være viktig for oppdrettsnæringa og for forskning på sykdom hos mennesker.

Veterinærstudent fant nytt lakseorgan fullt av immunceller

Veterinærstudent fant nytt lakseorgan fullt av immunceller

Ved en tilfeldighet fant Oskar et nytt organ i laks. Han lette egentlig etter noe annet, og nå må lærebøkene skrives om.

Har den norske melka unike egenskaper?

Har den norske melka unike egenskaper?

Ved NMBU er et forskerteam i gang med å studere melk fra norske kyr for å se om den skiller seg fra melk fra andre raser. Er det slik at den norske melka er unik, og hva skyldes det?

Soppgift i fôret kan øke forekomsten av laksevirus

Soppgift i fôret kan øke forekomsten av laksevirus

Torfinn Moldals doktorgradsavhandling viser at ulike planteoljeblandinger som erstatning for fiskeolje i fôret, ikke synes å ha alvorlige negative følger for tarmhelsa til atlantisk laks. Soppgiften deoksynivalenol kan derimot ha negativ effekt på tarmen til laksen og påvirke opptak og forekomst av viruset Piscine orthoreovirus.

Sterke likheter mellom fisk og pattedyrs tarm

Sterke likheter mellom fisk og pattedyrs tarm

Hege Hellbergs doktorgradsarbeid viser at fisketarmens oppbygning og utvikling, samt forekomst av immunceller ved betennelse og kreft som utgår fra kjertlene i tarmen (adenokarsinom), har sterke likhetspunkter med pattedyr. Arbeidet viser at fisk har stort potensiale som modellorganismer for betennelsesrelaterte tarmsykdommer hos menneske.

Lukkede merder kan beskytte mot lakselus

Lukkede merder kan beskytte mot lakselus

Arve Nilsen har i sitt doktorgradsarbeid dokumentert fiskehelse og fiskevelferd ved utvikling og drift av lukkede merder for oppdrett av laks. Studien viser at lukkede merder kan gi en effektiv beskyttelse mot lakselus, og beskriver vekst, dødelighet og vannkvalitet ved produksjon av laks i lukkede merder.

Effektiv vaksinering av asiatisk oppdrettsfisk

Effektiv vaksinering av asiatisk oppdrettsfisk

Saurabh Dubey har i sin doktorgradsavhandling forsket på vaksinering av viktige oppdrettsarter i Asia. Studiene viser at fisk vaksinert via fôret, oral vaksinering, er beskyttet mot sykdom, og at metoden er velegnet for å kontrollere fiskesykdommer i asiatisk akvakultur.

NMBU på AquaNor

NMBU på AquaNor

NMBU og en rekke andre aktører med sterke fagmiljøer innen akvakultur deltar på AquaNor. Gjennom sju miniseminarer vil forskere og bedrifter presentere forskningsbasert kunnskap fra ulike miljøer og perspektiver.

Hva gjør reinsdyr så spesielle?

Hva gjør reinsdyr så spesielle?

Reinsdyret er det eneste hjortedyret der både hunnen og hannen utvikler gevir. Reinsdyr tåler vintermørke og midnattssol, og de lar seg temme i motsetning til andre hjortedyr.

Møte for bedre helse og velferd for fisk i resirkuleringsanlegg

Møte for bedre helse og velferd for fisk i resirkuleringsanlegg

Oppdrettsbransjen møttes på NMBU Veterinærhøgskolen for å dele kunnskap om helsen og velferden for fisk i resirkuleringsanlegg. – Jo mer og jo tidligere vi lærer av hverandre, jo bedre er det både for fisken og for oppdretterne, sier Paul Midtlyng ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Norsk melkegeit resistente mot skrapesyke – kan øke kunnskapen om prionproteinet

Norsk melkegeit resistente mot skrapesyke – kan øke kunnskapen om prionproteinet

Doktorgradsarbeidet til Malin Rokseth Reiten gir mer kunnskap om hvordan prionproteinet fungerer, noe som er viktig for å forstå prionsykdommer som for eksempel skrantesyke. 

Fant nye smittestoffer i storfe i Tanzania

Fant nye smittestoffer i storfe i Tanzania

Coletha Mtenga Mathews doktorgradsarbeid gir ny kunnskap om smittestoffer hos storfe som er svært viktig for helsen til både dyr og mennesker. Flere av smittestoffene hun fant var ikke påvist i storfe i verken Tanzania eller Afrika tidligere.

Variert miljø gir mindre frykt hos verpehøns

Variert miljø gir mindre frykt hos verpehøns

Margrethe Brantsæters doktorgradsarbeid viser at verpehøner blir mindre redde når de blir utsatt for mer varierte omgivelser.

Miljøskader går i arv

Miljøskader går i arv

Doktorgraden til Jorke Kamstra viser at når sebrafisk blir utsatt for miljøpåvirkninger som endrer genuttrykket, kan endringene gå i arv i flere generasjoner.

Beskytter hjernen ved skrapesyke

Beskytter hjernen ved skrapesyke

Clara M. Osnes Jalland viser i sitt doktorgradsarbeid at enzymer som reparerer skadet DNA, bidrar til å beskytte nervecellene ved sykdom som for eksempel skrapesyke og kugalskap.

Kartlegger grisens følelsesliv

Kartlegger grisens følelsesliv

Hva sier grisens grynt, snøft og hyl om dyrets følelsesliv? Det skal det europeiske forskningsprosjektet Soundwel finne ut mer om. Prosjektet er ett av tre NMBU-prosjekter innen dyrehelse og dyrevelferd som finansieres av EU.

Myter om mat fra havet

Myter om mat fra havet

Sjømat og fiske hører sommeren til. Men hvordan kan du vite at rekene er ferske og blåskjellene er friske? Og kan all fisk spises om sommeren?

PD-virus kan variere arvestoffet sitt i laks ved rekombinering

PD-virus kan variere arvestoffet sitt i laks ved rekombinering

Viruset som er årsak til pancreas disease (PD) hos laks varierer sammensetningen av arvestoffet sitt under infeksjonen. Dette danner store mengder defekt arvestoff, men kan også resultere i at nye og kanskje mer aggressive virusvarianter oppstår. Dette er viktig kunnskap for optimal diagnostikk og ved utvikling av nye vaksiner.

Mikrobiota og antinæringsstoffer har innvirkning på laksens tarmhelse

Mikrobiota og antinæringsstoffer har innvirkning på laksens tarmhelse

En doktoravhandling om laksetarmens reaksjon på soyasaponiner i fôret, pluss en detaljert beskrivelse av tarmens mikrobiota, bidrar med nødvendig basalkunnskap for å forstå hvilken betydning fôrsammensetning og mikrobiota i tarmen har for fiskens helse.

Pengedryss over forskartalent og nye NMBU-prosjekt

Pengedryss over forskartalent og nye NMBU-prosjekt

NMBUs forskarar hevdar seg enda betre i år enn i fjor i årets tildeling av Fri prosjektstøtte.

Professor kritisk til oppdrettsnæringen

Professor kritisk til oppdrettsnæringen

NMBU-professor Trygve Poppe mener deler av oppdrettsnæringen retter for mye negativ energi mot forskere og forvaltning. 

Til fornyet kamp mot hjernesykdom

Til fornyet kamp mot hjernesykdom

NMBU deltar i viktig nytt forskningsprosjekt hvor mange fagdisipliner vil jobbe tett sammen for å besvare spørsmål om hjernen og sykdom.

Nytt forskingsprosjekt vil bidra til ei meir berekraftig oppdrettsnæring

Nytt forskingsprosjekt vil bidra til ei meir berekraftig oppdrettsnæring

NMBU-leia prosjekt får millionstøtte til lakseforsking som skal bidra til det grøne skiftet.

Priser til dyktige forelesere

Priser til dyktige forelesere

To av NMBUs beste forelesere fikk i dag 25 000 kroner hver for sin innsats.

Kan hjelpe oppdrettsindustrien forebygge sykdom

Kan hjelpe oppdrettsindustrien forebygge sykdom

En enkelt aminosyre avgjør hvor farlig et VHS-virus er for fiskebestanden. Det viser doktorgradsarbeidet til Sung-Hyun Kim ved NMBU.

Millionstipend til NMBU-forskning på ville fiskestammer

Millionstipend til NMBU-forskning på ville fiskestammer

NMBU-forskere har fått EU-støtte til 15 nye Phd-stipender som skal brukes til å forbedre ville fiskestammer.

Hardt ut mot oppdrettsnæringen

Hardt ut mot oppdrettsnæringen

Professor Trygve Poppe ved NMBU tar et oppgjør med måten norsk oppdrett drives på.

NMBU-forskere med forskningsgjennombrudd på fiskevirus

NMBU-forskere med forskningsgjennombrudd på fiskevirus

For første gang har forskere påvist at en enkelt aminosyremutasjon i VHS-virusets L-protein har betydning for graden av sykdomsfremkallende evne hos virus.