Doktorgradsarbeidet til Weiwen Zhou har styrket kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å kunne lage optimalt fôr til bruk i rensefiskindustrien i Norge.
Lene Idlands studie viser at det er en betydelig risiko forbundet ved å drikke upasteurisert melk fra norske kyr, spesielt for personer med nedsatt immunforsvar, eldre, barn og gravide.
Doktorgradsarbeidet til Tsegabirhan Kifleyohannes Tesama viser at til tross for nær kontakt mellom mennesker og husdyr i landlige områder i Etiopia, er mesteparten av overføringen av parasittene Cryptosporidium og Giardia ikke zoonotisk.
Mari Røkens doktorgradsarbeid viser at mennesker blir eksponert for antibiotikaresistens gjennom interaksjon med infiserte kjæledyr og i hjemmemiljø. Men smittefaren er liten.
Prosjektet «COASTAL - MiCrofluidic sensOrs for Rapid detection of marine toxins in SusTainable AquacuLture», finansiert av EEAGRANTS, hadde møte 19. og 20. september ved Universitetet i Aveiro i Portugal.
Nytt forskningsprosjekt skal utvikle nye fôringsstrategier for torsk, som tar hensyn til fiskens artsspesifikke egenskaper og behov. Det skal bidra til bedre fiskehelse og mer bærekraftig torskeoppdrett.
28. januar hadde COASTAL-prosjektet MiCrofluidic sensOrs for Rapid detection of marine toxins in SusTainable AquacuLture, finansiert av EEAGRANTS, et digital kick off-møte.
Camilla Fritsvolds doktorgradsarbeid konkluderer med at CMS er en overførbar sykdom som kan gi alvorlig og typisk hjertebetennelse hos atlantisk laks i oppdrett, ikke bare hos stor og slaktemoden laks, men også i pre-smolt, post-smolt og i tidlige sjøfaser.
Christina Veit har funnet ut at signalsystemene i hjernen endres hos syke griser, og at dette kan påvirke den sosiale samhandlingen mellom dem. Økt kunnskap om dette kan bidra til å forhindre skadelig atferd, som er en viktig dyrevelferdsutfordring i svinenæringen.
Doktorgradsarbeidet til Yanxian Li viser at insektmel er en god proteinkilde for atlantisk laks. Det gir ikke negative effekter og kan bedre tarmens funksjon og helse.
Et nytt tverrfaglig forskningsprosjekt studerer avløpsvann for å se på hvordan samspillet mellom dyr, mennesker og miljø påvirker utvikling og spredning av antibiotika-resistente bakterier.
Doktorgradsarbeidet til Isaac Rumpel Mulei konkluderer med at infeksiøs pankreasnekrosevirus, infeksiøs hematopoetisk nekrosevirus og Flavobacterium psychrophilum finnes i oppdrettede regnbueørreter i Kenya, og at oppdretternes praksis kan bidra til forekomst og spredning av sykdom.
Marte Ekeland Fergestad har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt forekomsten av antibiotikaresistens og sykdomsfremkallende faktorer i stafylokokker fra kumelk. Funnene indikerer at det er mindre antibiotikaresistens hos gule stafylokokker (Staphylococcus aureus), men at denne arten har flere sykdomsfremkallende faktorer enn mange andre stafylokokker funnet hos ku.
Muhammad Salman Malik konkluderer i sin doktoravhandling med at Piscint orthoreovirus-1 (PRV-1) etablerer en persistent infeksjon i laks, og at PRV-1-infeksjon er involvert i utviklingen av melaniserte forandringer i laksens muskulatur. I tillegg viser studien at tidligere immunisering med den ikke sykdomsfremkallende undertypen PRV-3, beskytter mot PRV-1-infeksjon.
Lisa-Victoria Bernhardts doktorgradsarbeid viser at en ny vannfiltreringsmetode har et stort potensial som en alternativ metode for overvåking av salmonid alphavirus (SAV) i oppdrettsanlegg.
Sporedannende bakterier kan overleve i millioner av år og våkner til live i pastarestene og melkekartongen din. De fører til sykdom og enormt matsvinn. Nå håper forskerne at de nærmer seg svar på hva som kan gjøres for å bekjempe dem.
I Øystein Klakeggs doktorgradsstudie ga tilførsel av probiotiske bakterier til laks og rognkjeks bedre overlevelse, bedre tilvekst og færre sår. I tillegg ble bakterien Tenacibaculum dicentrarchi for første gang påvist å gi sykdom hos laks i Norge.
Augustino A. Chengula har utviklet PCR-metoder for overvåkning og påvisning av Tilapia Lake Virus (TiLV) og vist at vill og oppdrettet nil-tilapia i Lake Victoria er virusbærere. Studien bidrar til bedre forståelse av virusets egenskaper og etablerer et grunnlag for pålitelige diagnostiske metoder.
Doktorgradsarbeidet til Tamirat Tefera Temesgen viser at bær vi kjøper i butikken, kan være forurenset av sykdomsfremkallende parasitter. Han har utviklet nye metoder for å påvise slike parasitter og vurdere deres levedyktighet.
Jie Wangs doktorgradsarbeid viser at tarmhelse og mikrobiota hos atlantisk laks endres sterkt gjennom produksjonsperioden, og at funksjonelle fôringredienser ikke alltid er gunstige for fisken.
Forskere ønsker å lage et system for å analysere kloakk fra hele landet. Det kan fortelle oss om koronaviruset sprer seg. Arbeidet har startet, men det går sakte fordi prosjektet ikke har fått finansiering.
Kristin Sæbø Pettersen har i sitt doktorgradsarbeid sett på hvordan Listeria monocytogenes påvirkes av stressfaktorer i matkjeden og hvordan disse kan påvirke mattryggheten.
Professorene Yngvild Wasteson, ved Faggruppe for Mattrygghet, og Tor Einar Horsberg, ved Faggruppe for farmakologi, er prosjektledere for hvert sitt forskningsprosjekt som har fått bevilgning fra Forskningsrådet som Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.
En ny studie demonstrerer at rask og treffsikker diagnostikk for tarmparasitten Cryptosporidium er mulig ved enkel tilpasning av mikroskopi-metode som allerede er tilgjengelig på mange sykehus og helsesentre i lavinntektsland.
Elisa Daniel Mwega har påvist flavobakterier i nil-tilapia i Tanzania. Bakteriene viste resistens mot flere antimikrobielle midler, og resultatene bidrar med kunnskap som støtter etablering av riktige forebyggende tiltak for oppdrettsnæringen i Tanzania.
I sin doktorgradsavhandling konkluderer Amritha Johny med at muggsoppgifter og fytoøstrogener som finnes i hyppig brukt plantebasert fiskefôr, ikke utgjør en helserisiko for mennesker som spiser fisk. Høye andeler av hvetegluten og soyaproteinkonsentrat i fôret kan likevel skade fisken.
Aina Jansens doktorgradsavhandling bidrar til økt kunnskap om miljøgifter i mennesker etter overvektskirurgi og påvirkningen disse miljøgiftene kan ha på stoffskifte, binyre –og reproduksjonshormoner.
Kizito Kahoza Mugimbas doktorgradsarbeid viser for første gang tilapia lake virus-infeksjon i Victoriasjøen. Funn i studien indikerer at viruset potensielt demper den medfødte immunresponsen i den tidlige infeksjonsfasen, noe som fremmer formering av virus.
Ved å lage en kunstig fisketarm, håper forskere å kunne redusere antall dyreforsøk når de tester om framtidas laksefôr kan bestå av insekter, alger eller bakterier.
Ny forskning ved Veterinærhøgskolen, NMBU, viser at PMCV, viruset som forårsaker hjertesprekk hos laks, forandrer seg underveis i en infeksjon. Det er sannsynlig at en dominerende og aggressiv variant fører til utbrudd av sykdommen.
En ny doktorgradsavhandling ved Veterinærhøgskolen viser hvordan man effektivt kan måle antistoffer hos laks. Funnene kan føre til mindre tap av fisk, økt fiskevelferd og bidra til en mer bærekraftig laksenæring.
I sitt doktorgradsarbeid konkluderer Erik Paulshus med at både sykehuskloakk og kloakk fra vanlige boligområder kan bidra til å spre sykdomsfremkallende bakterier og antibiotikaresistens.
Håkon Kaspersen har i sin doktorgradsavhandling påvist en viss spredning av E. coli-bakterien i den norske svine- og kyllingproduksjonskjeden. Funnene viser viktigheten av overvåkning av resistente bakterier og kontrolltiltak med hensyn til import.
Karla Meza Parada har i sin avhandling dokumentert forskjeller mellom ulike smittemodeller for testing av vaksiner mot Piscirickettsia salmonis, som er en utbredt bakterie innen lakseoppdrett.
I sin doktorgradsavhandling konkluderer Dhamotharan Kannimuthu med at varianten av viruset Piscine orthoreovirus (PRV) som rammer regnbueørret, er en ny sub-type av PRV. Dette er viktig kunnskap for oppdrettsnæringen.
Siri Helene Helland-Riises doktorgradsarbeid konkluderer med at parasitten Euhaplorchis californiensis samler seg på spesifikke steder på hjernen til California killifisk. Det tyder på at disse områdene er viktige for manipulasjon av fisken.
Gjennom et et storstilt europeisk forskningsprosjekt der Veterinærhøgskolen NMBU er en av samarbeidspartnerne, skal det forskes på hvordan høners velferd kan forbedres. Da må man forstå hjernene deres.
Adis Softic viser i sitt doktorgradsarbeid at reproduksjonsproblemer hos storfe i Bosnia-Hercegovina skyldes både infeksjoner og driftsforhold. Studien slår fast at det er behov for et nasjonalt system for datainnsamling og sykdomskontroll.
Selv om du følger alle regler for vaksiner, er det ingen garanti for at hunden ikke blir smittet av sykdom eller får med seg resistente bakterier hjem fra ferien.
Eliezer Brown Mwakalapa har i sin doktorgradsavhandling forsket på miljøgifter i fisk i Tanzania. Resultatene viser både geografiske forskjeller og forskjeller mellom oppdretts- og villfisk, samt at fiskeimport kan bidra til at nye miljøgifter finner veien inn i landet.
Magnus Vikan Røsæg har i sitt doktorgradsarbeid sett på en subtype av viruset som gir Pankreassykdom hos atlantisk laks. Sykdommen gir redusert fiskevelferd og økte utgifter for oppdretter.
Astrid Wolfs doktorgradsarbeid har bidratt til utvikling av et salmonid alphavirus-basert replikon som vaksinevektor for Atlantisk laks, og til utvikling av potensielle vaksineregimer mot infeksiøs lakseanemi.
Kristina Borch-Pedersens doktorgradsarbeid gir mer kunnskap om hvordan bakteriesporer «våkner» og hvordan vi kan bruke kunnskapen til å drepe dem. Arbeidet gir viktig informasjon i utvikling av metoder for å bevare mat.
Doktorgradsarbeidet til Hanne Merethe Haatveit bidrar til mer kunnskap om viruset som fører til hjerte- og skjelettmuskelbetennelse hos laks. Kunnskapen er viktig for å kunne utvikle effektive vaksiner.
I sitt doktorgradsarbeid har Jemere Bekele Harito utviklet en ny metode for å finne en parasitt i drikkevannet som kan gi alvorlig sykdom hos mennesker og dyr.
Doktorgradsarbeidet til Simen Foyn Nørstebø viser at strukturer i overflaten på bakterien Aliivibrio salmonicida har betydning for utvikling av sykdommen kaldtvannsvibriose.
Laks som er smittet med viruset som gir hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) tåler lave nivåer av oksygen i vannet bedre hvis de har erfart noe liknende tidligere. I fisk infisert av det samme viruset, er immunforsvaret også bedre rustet til å takle infeksjoner av andre virus. Dette viser doktorgradsarbeidet til Morten Lund.
– Vi må redusere bruken av antibiotika og jobbe sammen på tvers av fag og profesjon for å få bukt med truslene fra antibiotikaresistente bakterier, mener NMBU-forskere.
Generelt spiller norske husdyr og norskprodusert en ubetydelig rolle for spredning av antibiotikaresistente bakterier til befolkningen. Fjørfekjøtt, levende gris og fjørfe er unntakene.
Oppdrettslaksen som ikke takler konkurransen i merdene blir stresset, apatiske og anorektiske. Nå har NMBU-forskere funnet ut mer om disse såkalte «taperfiskene».
Sammensetningen av mikroorganismer i tarmen hos mus har betydning for hvordan slimlaget i tykktarmen utøver sin funksjon som beskyttende barriere mot sykdomsfremkallende organismer.
Vi har gleden av å invitere til et spennende seminar om mikrobiota! Onsdag 4 februar kl 12.00-14.00 i Auditorium 2, Hovedbygget, NMBU Campus Adamstuen.
- Testing av vaksiner for tilapia har så vidt oss bekjent aldri blitt utført i Norge før, sier forskeren som hovedsakelig har jobbet med å utvikle den nye modellen for vaksinetesting.
Hva sier grisens grynt, snøft og hyl om dyrets følelsesliv? Det skal det europeiske forskningsprosjektet Soundwel finne ut mer om. Prosjektet er ett av tre NMBU-prosjekter innen dyrehelse og dyrevelferd som finansieres av EU.
