Da Norge opplevde det første, store utbruddet av sykdomsfremkallende Escherichia coli for mennesker i 2006, stod professor Yngvild Wasteson midt i mediestormen.
I 2006 blir Norge for alvor kjent med en, til da, ukjent bakterie for folk flest. «Folkehelsa jakter på mystisk bakterie», skriver VG i februar. Flere mediesaker følger: «Seks norske småbarn har fått akutt nyresvikt etter å ha blitt rammet av mystisk bakterie», «Frykter flere syke barn». «Døde av E. coli-smitte». Mange er redde. I starten vet ikke Folkehelseinstituttet hvor smitten kommer fra.
Norges veterinærhøgskole har da gjennom ti år jobbet med denne spesielle farlige formen av Escherichia coli som kalles enterohemorrhagisk E. coli, forkortet EHEC.
Når alarmen går i slutten av februar 2006, blir faggruppen ved NVH satt til å undersøke prøver for å forsøke å finne årsaken til smitten. Yngvild Wasteson, professor i mattrygghet, blir en av de medier og myndigheter ønsker å snakke med. «Hva er det som skjer? Hvorfor skjer det? Hvordan kan vi beskytte oss?»
Mediene er fulle av saker om bakterien, og behovet for kunnskap er stort. Over 17.000 saker blir skrevet om E. coli i løpet av 2006.
– Dette var det første, store utbruddet av E. coli vi hadde sett. Vi hadde kompetansen på den varianten som gir alvorlig sykdom, EHEC. Jeg var blant annet veileder for Line Vold og Anne Margrete Urdahl som hadde skrevet doktorgrader om EHEC i 2000 og 2002, forteller Yngvild.
Line Vold er i dag er avdelingsdirektør for smittevern og beredskap i Folkehelseinstituttet, og Anne Margrete Urdahl er seniorforsker ved Veterinærinstituttet.
Smitter gjennom direkte eller indirekte kontakt med dyr
E. coli er en vanlig beboer i mage-tarmkanalen til alle varmblodige dyr og mennesker, men varianter av bakterien er blant de mikroorganismene som kan gi kraftig diaré og også andre sykdommer som urinvegsinfeksjoner og hjernehinnebetennelser.
En zoonose er en infeksjonssykdom som smitter mellom dyr og mennesker. Det er fem hovedkategorier av de sykdomsframkallende E. coli, men i hovedsak er det kun EHEC som er zoonotisk. EHEC kan overføres fra dyr til menneske gjennom forurensning med avføring av mat eller vann, eller ved direkte kontakt med dyr som bærer på bakterien. De viktigste dyreartene er drøvtyggere som storfe og sau. Selv om dyrene ikke selv er syke, så kan bakterien gi alvorlig sykdom hos mennesker, også med dødelig utgang.
Det var nettopp dette som skjedde i 2006. Smittekilden var morrpølser produsert i Sogndal, og utbruddstammen av bakterien ble også funnet i sau fra Tynset i følge Folkehelseinstituttet og Norges veterinærhøgskoles rapport fra utbruddet.
Gjennom å spise pølsen ble 17 mennesker syke, av dem utviklet ti barn nyresvikt. Ett barn døde.
Meningsfylt å gi folk kunnskap
Yngvild stod midt i kaoset som oppstod.
Media ringte henne i tide og u-tide og det var stort behov for informasjon.
– Jeg opplever kontakt med media i slike saker som både meningsfull og utfordrende. Det er viktig å finne en balanse mellom å levere faktabasert kunnskap, ikke avdramatisere, men samtidig ikke skremme. I dette tilfellet var nøktern sannhet, nemlig at dette er en bakterie som kan forårsake død, være skummelt nok, sier hun.
Yngvild mener det er viktig å stå frem i media når slike hendelser skjer. Hun trekker frem at under den pågående koronapandemien har mange kolleger gjort nettopp det.
– De som skal ta beslutningene må ha riktig kunnskapsgrunnlag. Alle må bidra med sine små biter av kunnskap slik at både politikere og folk flest kan ta gode valg, sier hun.
Naturlig bakterie som kan gi alvorlig sykdom
Det var tilfeldigheter som gjorde at Yngvild ble forsker. Hun ønsket å jobbe nærmere Oslo og søkte på to utlyste stillinger ved NVH, et vikariat på kirurgen og én ph.d.-stilling.
– Jeg syntes å binde meg til et fire års doktorgradsstipend på mikrobiologen hørtes skummelt ut. Jeg ville helst ha den midlertidige kirurgistillingen for å lære mer med tanke på videre praksis, men fikk ikke den jobben, forteller Yngvild.
Men hun fikk ph.d.-stillingen på mikrobiologen. Doktorgraden handlet om E. coli. Yngvild fascineres fremdeles.
– E. coli er en spennende bakterie fordi det er en bakterieart med stor variasjon. Den finnes i tarmen hos alle varmblodige dyr, mennesker inkludert, og der skal den være, i tarmen har den en funksjon. Samtidig kan varianter av E. coli være årsaker til ulike mage-/tarmsykdommer hos flere dyrearter og mennesker.
Hun forteller at E. coli kan gi symptomer som strekker seg fra ubehagelig til livsfarlig.
– Kommer E. coli ut av tarmen og over i organsystemer den normalt ikke skal være i, gir den til dels alvorlig sykdom som for eksempel urinveisinfeksjoner, sepsis med mer.
En annen ubehagelig sannhet med E. coli er at den lett plukker opp – og sprer – antibiotikaresistensgener, noe som er en stor utfordring.
– E. coli er en godt utforsket bakterie, men den slutter likevel aldri å overraske, sier Yngvild.
Kunnskapsleverandør
I dag er Yngvild en av de viktige kunnskapsleverandørene på mattrygghet i Norge. I tillegg til jobben ved Faggruppe for mattrygghet er hun faggruppeleder i Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Der er hun med og leverer grunnlaget for videre forvaltning og politikk på mat- og miljøområdet.
– Jeg opplever denne delen av jobben min som veldig meningsfull. Det er en viktig jobb og det gir meg motivasjon. Med min og vår kunnskap fyller jeg noen biter i det store puslespillet.