Studentene slet med å henge med i forelesningene. Professorene syntes i grunnen det var litt tungt selv. Løsningen ble en app – The Zebrafish App.
Da NMBU i 2020 for første gang skulle gi undervisere status som Meritterte undervisere, var professorene Peter Alestrøm og Charles Press to av de ni som fikk utmerkelsen. Det betyr at de anses som undervisere som har «videreutviklet undervisningskompetansen til et nivå som er vesentlig høyere enn den forventede basiskompetansen». Da Peter og Charles søkte om denne statusen, trakk de blant annet fram utviklingen av The Zebrafish App.
Tørre forelesninger
Veterinærstudentene har et tøft møte med universitetslivet, med flere store innføringsfag. Cellebiologikurset de har første semester, er omfattende og består blant annet av ren cellebiologi, genetikk, genteknologi, histologi, og embryologi.
– Det er et stort og tungt fag, sier Charles Press.
Han underviser i vevslære og embryologi.
– Da jeg tok over embryologiundervisningen for mange år siden, var det en nokså tørr forelesningsrekke, og studentene hadde problemer med å henge med. Jeg hadde i grunnen problemer med å henge med selv, ler han.
Fra teori til praksis
Charles og Peter Alestrøm, som hadde ansvaret for genteknologidelen av faget, bestemte seg for å ta noen grep for å aktivisere studentene og hjelpe dem med å sette sammen kunnskap fra flere av fagene i cellebiologikurset.
– Vi ville få studentene til å teste ut teorien i praksis, ikke bare sitte passivt og høre på at vi snakket og snakket. Vi tenkte at hvis de fikk gjøre noe selv, så ville de få et større læringsutbytte, sier Charles.
Da kom ideen om å lage et opplegg rundt utviklingen av sebrafisk-embryoer.
– Peter er ledende på det området, og det er mange fordeler med sebrafisk. De utvikler seg raskt og har gjennomsiktige egg som gjør at det er lett å utføre genmanipulasjon. Vi ville ha studentene inn i laben for å gjøre øvelser der de ser hvordan befruktede egg utvikler seg til å bli en fisk. Det skjer i løpet av 48 timer, så de kan følge utviklingen, høste DNA og bli kjent med hvordan individenes egenskaper påvirkes av genotypen og miljøet.
Løp rundt i laben
De fikk studentene inn i laben – 70 studenter fordelt på 14 grupper med hver sine embryoer å følge med på.
Studentene likte å være i laben og å følge utviklingen til fiskene, men Charles og Peter syntes ikke situasjonen var ideell. De delte ut gode, gammeldagse ark med informasjon om hvordan studentene skulle gå fram, men de så at det var tungvint og at studentene fortsatt var fulle av spørsmål.
– Peter og jeg løp rundt og forsøkte å hjelpe alle sammen som best vi kunne, forteller Charles.
Framtida var digital, og de ville lage film.
– Vi så for oss et e-læringsopplegg med små videosnutter som tok studentene gjennom oppgavene steg for steg.
I 2015 delte Olav Thon Stiftelsen for første gang ut støtte til undervisningsrelatert forsking innen medisinske og matematisk-/naturvitenskapelige fagområder. Da så Peter og Charles sitt snitt til å få realisert planene.
– De ønsket prosjekter som skulle utvikle undervisningsmetoder, så vi søkte om støtte til å lage dette nye digitale undervisningsopplegget. Og så var vi heldige, da, smiler Charles og forteller at de fikk hele 1,5 millioner kroner til prosjektet. Da satte de i gang et samarbeid med Læringssenteret ved NMBU.
– Vi har fått fantastisk hjelp. Læringssenteret laget over 25 korte videosnutter og animasjoner sammen med oss, som studentene kan bruke for å følge lab-kurset og få bakgrunnsinformasjon og støtte hvis de lurer på noe underveis.
Ble nesten arbeidsledige
Etter noen testrunder med e-læringsboka på en nettside, syntes de fortsatt det var litt omstendelig. De så at de måtte følge med i tiden og gjøre det hele enda mer tilgjengelig for studentene.
– Vi skjønte at vi måtte lage en app, slik at studentene kunne ha med seg alle filmene og all informasjonen de trengte, i lomma.
Igjen tok Læringssentret jobben. Sammen med Charles og Peter utviklet de The Zebrafish App. I 2018 var den klar for å møte sitt første kull med veterinærstudenter.
– Med appen har studentene tilgang til all informasjon der og da, og vi merket at de ble både mer engasjerte og selvsikre på det de skulle gjøre i laben. De ble så selvdrevne at Peter og jeg nesten ikke hadde noe å gjøre, ler Charles.
– Vi så at de fikk mye mer ut av kurset når de kunne jobbe så selvstendig.
Så langt har to kull fått bruke appen før koronaen gjorde sitt inntog og satte en stopper for lab-undervisningen.
Peter og Charles har fått gode og tydelige tilbakemeldinger fra studentene underveis, og de har vært gjennom sin dose av tekniske stein i skoen. Charles forteller at de på ingen måte er ferdige med utviklingen av appen.
– Planen er at vi skal fortsette å bygge ut appen. Etter hvert skal labkurset bare være én av komponentene. Vi skal inn med mer innhold som dekker flere deler av hele undervisningsopplegget, og studentene skal kunne bruke den som et verktøy både under forberedelse, underveis i labkurset og etterpå.
De lefler også med 3D-teknologi.
– Ja, vi ønsker å lage en komponent der man kan ta på seg 3D-brilller og gå rundt i en interaktiv sebrafisklab, men det blir etter hvert, forteller Charles.
Glad for anerkjennelsen
Charles ser mange muligheter og håper og tror at prinsippene fra appen kan overføres til flere andre fag.
– Forhåpentligvis kan vi utvikle den slik at den kan brukes i andre kurs, slik som anatomikurset som kommer i andre semester. Undervisere på Veterinærhøgskolen har dessuten lagt ned masse arbeid med å utvikle digitalt innhold under koronapandemien, så det hadde vært fint å kunne samle alt det på ett sted, slik at det blir lett tilgjengelig for studentene.
Han synes det er gøy å ha fått statusen som Merittert underviser og er glad for at arbeidet han og Peter har gjort, blir lagt merke til og satt pris på.
– Det er hyggelig å få en anerkjennelse for måten vi jobber på og vår vilje til å tenke nytt og jobbe for å engasjere og nå studentene på best mulig måte. Og så er det jo ikke minst stas at studentene har tatt så godt imot appen.