Denne sommeren har forskere og studenter fra hele verden vært samlet på NMBU for å jobbe med og lære om landbruksrobotikk på «AgriRobotics Summer Camp».
– Robotteknologi og avansert teknologi vil revolusjonere landbruket. Allerede nå ser vi at vi kanskje ikke er så langt unna. Dette er ikke fjern fremtid, det er veldig nært, sa professor Pål Johan From, som leder robotgruppen ved NMBU.
Denne sommeren har nesten 50 mennesker fra mange forskjellige land - 6-10 professorer og 40 postdoktorer, doktorander og masterstudenter fra fire universiteter - vært samlet på «AgriRobotics Summer Camp».
Møt roboten som plukker jordbær
Sommerleiren ble avsluttet med et sluttseminar der NMBUs prorektor for forskning, Øystein Johnsen, takket From og kollegaene hans for den innsatsen de legger ned i dette viktige fagområdet. Deltakerne fikk demonstrert et par av ferdighetene til den NMBU-utviklede landbruksroboten Thorvald, inkludert jordbærplukking.
Se NRK Østlandssendingens innslag om programmet og Thorvald her (Robot plukker jordbær).
NMBU-professor verdensledende innen landbruksrobotikk
– Det er ingen tvil om at Pål From er helt i verdensledelsen når det gjelder landbruksroboter, sa Simon Pearson, direktør for Lincoln Institute of Agri-Food Technology.
I ukene sommerleiren i robotikk varte har deltakerne først og fremst jobbet med praktisk arbeid, utvekslet kunnskap og erfaringer og lagd roboter, kunne From fortelle.
– Det viktigste er å være ute i felten og lære. Vi trenger roboter som jobber sammen med mennesker. De vil ikke erstatte mennesker eller kunne gjøre alt arbeidet selv, sa han.
Håper Thorvald kan løse politikerskapte utfordringer
– I Storbritannia har vi våre utfordringer, inkludert det tåpelige Brexit. Vi har hatt rundt 30.000 fremmedarbeidere i Storbritannia som jobber med å høste inn frukt. Hvis vi mister tilgang til disse arbeiderne kommer hele fruktindustrien i landet til å stoppe opp, fortalte Pearson.
Derfor ser mange nå mot landbruksroboter som en mulig løsning. Thorvald har også skapt store overskrifter i britiske medier tidligere, og de har spekulert i om Thorvald kan bidra til å løse utfordringene som kan oppstå for britiske bønder etter Brexit.
"Møt Thorvald: Han representerer en ny generasjon landbruksroboter som klargjøres for å kunne fylle mangelen på arbeidskraft på Storbritannias gårder, en mangel som snart kan forverres av Brexit," skrev The Financial Times i fjor.
– I Storbritannia er den gjennomsnittlige bonden 58 år. I USA vil Trump bygge en mur mot Mexico og stenge fremmedarbeidere som har vært så viktig for innhøsting i landbruket ute. Kina står overfor et massivt demografisk problem med en aldrende befolkning på grunn av ett-barns politikken. Og du må være i veldig god fysisk form for å plukke frukt. Det er heller ikke en veldig behagelig jobb. Så roboter kommer til å bli avgjørende for å understøtte jordbruket. De vil bli jordbrukets fremtid, sa Pearson.
Roboter viktig for å løse matvareutfordringer
– Hveteavlingene har økt og økt frem til ca. 1995. Men det har blitt vanskeligere å øke avlingene, samtidig som befolkningen øker. Igjen kommer robotikk til å bli veldig viktig for å løse utfordringene, ikke minst gjennom presisjonsjordbruk, tilføyde han.
Et annet område Pearson peker på som muligeter for robotikk er fenotyping, nemlig å analysere informasjonen fra bildene fra feltforsøk. En fenotype er de egenskapene som kan observeres hos et individ. Fenotypen viser samspillet mellom arvelige egenskaper og miljøfaktorer som påvirker individet, og er sentralt å kunne analysere i utviklingen av nye plantesorter.
Les mer om hvordan NMBU-forskere bruker roboter og droner i utviklingen av nye plantesorter her.
– Roboter vil transformere utviklingen av nye plantesorter, sa Pearson.
– Thorvald er ikke én enkel robot, men et system for å lage forskjellige roboter ettersom gårder og oppgavene som skal løses er så forskjellig. Vi har alle disse forskjellige modulene vi kan koble sammen for å lage forskjellige typer roboter - men de bruker alle samme programvare, samme motor, samme elektronikk, forklarte Lars Grimstad, doktorgradsstudent ved NMBU og sentral i arbeidet med Thorvald.