- Det er gull å bli gründer på NMBU, sier studentgründer i start-up som får millionstøtte til å utvikle verktøy for å effektivisere planteforedling.
- Vi skal utvikle en prototype som skal brukes til å genredigere, spesielt planter og i første omgang poteter, forteller Axel F. Zeiner, som tar en master i Entreprenørskap og innovasjon ved Handelshøyskolen, NMBU.
Sammen med Tiril Lintvedt, som tar en master i Miljøfysikk og fornybar energi, Kristian G. Kramås, som tar en master i Maskin, prosess og produktutvikling - begge ved NMBUs Fakultet for realfag og teknologi - og Anders Keim Wulff-Vester, avdelingsingeniør ved NMBU, står han bak oppstartsselskapet Avox.
Selskapet er en av 13 gründervirksomheter som nylig fikk støtte fra Forskningsrådets StudENT-ordning.
Tilknyttet forskningsprosjekt som skal forbedre matproduksjon
Avox er nært knyttet til en del av hva det store, nye forskningsprosjektet GENEinnovate, skal forske på - nemlig hvordan genredigering kan brukes til å forbedre internasjonal matproduksjon.
NMBU er vitenskapelig partner i prosjektet, og skal blant annet forske på hvorvidt man kan redigere bort det som forårsaker tørråte i poteter.
Professor Trine Hvoslef-Eide er vitenskapelig partner på plantedelen av prosjektet. Hun er også mentor for Avox og har vært en viktig sparringspartner i utviklingen av forretningskonseptet.
Håper å kunne bekjempe tørråte i poteter
- Det vi benytter til vår prototype er egentlig en metode som er utviklet ved Senter for klimaregulert planteforskning (SKP) ved NMBU. En ingeniør der, Anders Keim Wulff-Vester, har kommet veldig langt i optimaliseringen av elektroforese innen planteredigering. Det er en potensiell effektiv metode for å overføre et gen inn i en plante, forklarer Zeiner.
Avox skal bruke dette i en prototype som de på sikt håper vil bli utgangspunktet for verktøy som kan bekjempe f.eks. tørråte i poteter.
Målet er å utvikle utstyr som effektiviserer genredigeringsprosessen, og med det er tid- og kostnadsbesparende for forskeren og planteforedleren.
- Midlene vi nå får fra Forskningsrådet betyr veldig mye. Kanskje spesielt fordi det er vanskelig å få investeringer fra vanlige investorer på en type prosjekt som det her som er ganske forskningstungt og hvor ganske mye må utvikles underveis. Uten disse midlene kunne vi rett og slett ikke gjort dette, sier Zeiner.
Selv leverer han mastergradsoppgaven sin i Entreprenørskap og innovasjon denne måneden.
Progressive læringsprosessser på NMBU
- Oppfølgingen vi får her på Ås er en helt annen enn hva jeg har fått tidligere. Læringsprosessene på NMBU er ganske progressive. Vi er 25 stykker i klassen og mye blir tilrettelagt for oss individuelt. Vi står ganske fritt til å tilpasse studiet til det vi er interessert i, påpeker han.
Erfaringene fra Avox skal også integreres i studiet han snart er ferdig med, blant annet skal emnet "Entreprenørskap i praksis" bruke egne caser - som Avox.
- Vi har fått praktisert masse gjennom studiet, både her og i utlandet. Vi kunne ikke ha gjort det alene. Det er viktig med god rådgivning underveis og kombinasjonen Eik Idéverksted og Inkubator Ås her på NMBU er veldig potent. Vi har mye kompetanse å støtte oss på, og det er helt gull å være her på Eik. Samspillet mellom forskning, teknologikompetansen på Eik og forståelse av behovet ute i markedet - det er derfor vi er på Ås, sier han.
Han påpeker at de også har erfart overfor Forskningsrådet at med et såpass teknisk konsept som Avox sitt er det veldig nyttig å ha noe håndfast å vise til, og de lagde faktisk den første «mock-up’en», en tidlig prototype, på 3d-printeren og verkstedet på Eik Idéveksted.
- Vi bygger også en bro mot forskerne. Avox er fin måte å vise forskerne at det ikke nødvendigvis er de som må kommersialisere all forskningen selv. Forhåpentligvis er det en win-win der, avslutter han.
Se video om prosjektet her: