Lærerstudenter og praksislæreres forventninger til praksisopplæringen

Hva forventer lærerstudenten egentlig av praksisopplæringen i skolen? Og hvilke forventninger har praksislærerne? Prosjekt praksisopplæring er et utviklingsprosjekt der målet er å danne et felles grunnlag mellom universitetet og skolene for å forbedre praksisopplæringen. Prosjektet er et samarbeid med NMBUs fire universitetsskoler og er knyttet til forskergruppen UBU i praksis.

Utgangspunktet for prosjektet var en oppfordring fra en erfaren praksislærer som sa: Vær tydelige på hva som er deres (universitetets) forventninger til oss i skolen om praksisopplæringen. Med dette utsagnet kom tanken om at dersom universitetet skal bli tydeligere om sine forventninger så trenger universitet å lytte til hvilke forventninger praksislærere og lærerstudenter har til praksisopplæringen. Prosjektet sees som et ledd i strategien ‘Lærerutdanning 2025’ der det forventes at det innen 2025 skal være etablert et «Stabilt og gjensidig utviklende samarbeid» mellom lærerutdanningene og skolene (Kunnskapsdepartementet, 2017).

Hva sier lærerstudenter og praksislærere om sine forventninger?

Forventningsavklaring anses som et viktig grunnlag for å danne en god relasjon i oppstarten av et veiledningsforløp. Deltakerne skal bli kjent med og trygge på hverandre og avklare hvilke roller de har i samarbeidet og hva de skal samarbeide om (Tveiten, 2019). Forventningsavklaringen i Prosjekt Praksisopplæring ble lagt opp som samtaler i form av fokusgruppemøter mellom lærerstudenter og praksislærer på hver skole, til sammen fire skoler. Ett av møtene ble gjennomført som et fysisk møte med en gruppe på skolen. De andre møtene måtte gjennomføres via nett da skolene ble stengt på grunn av pandemien. Møtene ble ledet av Solveig Strangstadstuen. For å gjøre Prosjekt Praksisopplæring så konkret som mulig, ble samtalene i fokusgruppene knyttet til oppstart, gjennomføring og vurdering av praksisopplæringen.

I det følgende vises en sammenfatning fra disse samtalene av studentenes og praksislærernes forventninger til praksisopplæringen. Selv om utsagnene synes å være åpenbare, kan flere av dem sjeldent være uttrykt eksplisitt.

Studentenes forventninger
  • Å få informasjon om skolen, praksislærer, fag og tidsrom for praksisopplæring.
  • Å ha god kommunikasjon med og få veiledning fra praksislærer, før og etter undervisningen
  • Å få konkrete, konstruktive og ærlige tilbakemeldinger
  • Å få rom for å teste og prøve ut ting i undervisningen
  • Å få ideer til undervisning fra praksislærer og medstudenter
  • At vurderingen ved periodens slutt er konkret, omfatter flere læreroppgaver og peker på hva studenten kan forbedre
  • At praksislærer inkluderer studenten i skolens hverdag og er tilgjengelig
  • At studenten får tilgang til digitale læringsplattformer som skolen bruker.
 
Praksislærers forventninger
  • Å få mer informasjon om studenten på forhånd
  • At studenten møter opp og er til stede på skolen, og deltar i skolens hverdag
  • At studenten lærer navnene på elevene raskt
  • At studenten er godt forberedt til undervisningen og har skrevet en grundig plan for timen (i form av den didaktiske relasjonsmodellen)
  • At studenten tester ut egne ideer og bruker sin ‘verktøykasse’ (ulike metoder)
  • At studenten tar veiledning
  • At studenten orienterer om sine obligatoriske oppgaver i studiet slik at praksislærer kan bidra til å legge til rette for disse
  • At studenten får erfaring med ulike elevgrupper og studieprogrammer, gjerne VG1. (Det er på dette trinnet en nyutdannet lærer gjerne blir ansatt)
  • At studenten leser seg opp på temaer som han/hun ikke kan så godt (dette gjør også lærere).
 
Forventninger fra praksislærere og studenter til NMBU
  • At praksisperioder ikke avbrytes med samlinger
  • At lærer fra NMBU kommer oftere på praksisbesøk
  • At skjemaet for vurderingen av studentens kompetanse ved slutten av en praksisperiode blir enda mer konkret
  • At disiplinfagene i den integrerte lektorutdanningen bidrar til å knytte temaene i disiplinfagene til kompetansemålene i skolefagene
  • At praksislærerne får informasjon om hvilke obligatoriske oppgaver som skal gjennomføres i praksisperioden.

 

Noen implikasjoner

Samtalene i fokusgruppene er ikke ferdig analysert. Så langt er noen av innspillene fra studentene og praksislærerne blitt formidlet til kolleger i faggrupper for forskning og praksisopplæring ved NMBUs lærerutdanninger. Praksislærere sier de ønsker mer informasjon om lærerstudentene før de kommer til skolen. Dette har gitt ideen til utformingen av et Brev til praksislærer hvor studentene skriver om sine mål for praksisopplæringen og hvilke behov de har for veiledning. Videre skriver de om sine faglige interesser og hvilke obligatoriske oppgaver som skal gjennomføres i praksisopplæringen. Til slutt i brevet er det en invitasjon til praksislærer om å fortelle om hans/hennes måter og undervise og veilede på, og begrunnelsene for disse. Det er et håp om at denne sammenfatningen av forventninger kan inspirere praksislærere, lærerstudenter og lærerutdannere til samtaler om sine forventninger. Slike samtaler kan gi en tydeligere retning for hvordan starte opp og bidra til progresjon i praksisopplæringen og veiledningen av den. Ikke minst kan de gi inspirasjon til undervisningen på campus, både til innhold og form.

For oversikt over andre prosjekter knyttet til forskergruppen UBU i praksis, les her.

Referanser

Kunnskapsdepartementet. (2017). Lærerutdanning 2025 – Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene. Hentet 25.06.2020 fra

Tveiten, Sissel. (2019). Veiledning – mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget

Fakta

Solveig Strangstadstuen

  • Forsker i Prosjekt praksisopplæring (Vår 2020 – Vår 2021)
  • Førstelektor ved SLL (Seksjon for læring og lærerutdanning)
  • Underviser i pedagogikk og veiledningspedagogikk
  • Tilknyttet forskergruppe UBU i praksis

Publisert - Oppdatert

Del på