Klimaendringer og framtidens avlpsanlegg

Klimaendringer øker faren for flom. Den økte nedbørsmengden vil spesielt bli en stor utfordring for byenes avløpssystemer fordi de ble bygget for mange år siden og er derfor ikke er dimensjonert for å håndtere nedbørsmengdene. Urbaniseringen med fortetting av flater medvirker også i høy grad til problemet. Forskere ved NMBU synes det haster å komme i gang med tiltak for å motvirke dette.

Klimaendringer og framtidens avlopsanlegg

Klimaendringene forventes  forrsake kt nedbr med strre risiko for flom og oversvmmelse. Byer og tettsteder er spesielt srbare. Her fra Bergen.
Klimaendringene forventes forrsake kt nedbr med strre risiko for flom og oversvmmelse. Byer og tettsteder er spesielt srbare. Her fra Bergen. Photo: Wikimedia commons
Vi lever i et århundre der nye klimatiske rekorder stadig settes. Ifølge klimascenarier må vi forvente mer nedbør totalt, og mer intens nedbør. Byer og tettsteder er spesielt utsatte for flom og oversvømmelse. Sårbarheten øker i takt med at urbaniseringen og fortettingen vokser. Økningen i vannstanden minker kapasiteten i avløpssystemene og fører til økte overløpsutslipp og hyppigere og større oppstuvninger i avløpssystemene.

Framtidsutsiktene bekymrer forskere innen vann- og miljøteknikk ved NMBU.

Mer vann på overflaten
- Det er mange årsaker til at flomskadene har økt i de senere årene, men en av de viktigste er at dimensjonering av ledningsnettet som skal transportere bort vannet ikke er tilpasset den økte nedbøren som vi er vitne til i dag, sier professor Oddvar Lindholm ved Institutt for matematiske realfag og teknologi, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Lindholm forklarer at den mangelfulle kapasiteten i ledningsnettet blant annet skyldes nye utbygginger, fortetting og utilstrekkelig vedlikehold. -Urbaniseringen har medført at vannets naturlige flomveier er endret, forklarer Lindholm.

En faktor som bidrar til problemet er fortetting hvor et areals overflate tettes til med bygninger og asfalt. En annen forsterkende faktor er at naturlige grøfter og bekkefar er blitt lagt i rør og myrområder og dammer drenert. Samlet sett medfører disse prosessene at det overflødige vannet ikke har noe sted å gjøre av seg, og dermed bidrar til flom og oversvømmelse.

Overløpsutslippene kan dobles
Institutt for matematiske realfag og teknologi ved NMBU fikk i 2006 tildelt midler fra Norges Forskningsråd til et treårig forskningsprosjekt for å studere flomvirkninger i byer som følge av klimaendringer. Et av målene var å beregne flomskader og overløpsutslipp i flere norske byer med dagens klimaregime, og tilsvarende for et framtidig klima.

- Beregninger basert på studiene utført ved NMBU viser at overløpsutslippene enkelte steder vil mer enn dobles som følge av klimaeffektene, sier Lindholm.

Flomavbøtende tiltak
NMBU-professoren etterlyser at de samlede skadekostnadene blir satt inn i et samfunnsøkonomisk helhetsperspektiv.

- Dersom man hadde tatt hensyn til alle samfunnets ulemper ved flom og oversvømmelse, er jeg sikker på at et betydelig kraftigere sett med mottiltak ville vise seg lønnsomt å gjennomføre, uttrykker Lindholm.

- Økning av kapasitet i avløpssystemet ved å legge nye større ledninger vil gi økt avrenningskapasitet. Imidlertid er dette neppe den løsningen som er mest bærekraftig for samfunnet, bortsett fra der det er relativt korte strekninger som opptrer som flaskehalser i ledningsnettet. Tiltak bør primært bidra til å håndtere overvannet på overflatene ved infiltrasjon, forsinkelse, fordrøyning og transport i åpne trygge flomveier på overflatene.

Lokal overvannsdisponering
Det er utviklet mange avbøtende tiltak for kompensasjon av framtidige økninger i forurensingsutslipp og flomskader i byer og tettsteder. Lindholm foreslår tiltak inndelt i en 3-trinnsløsning i forhold til mengden nedbør.

- På det første trinnet med den minste nedbørsmengden, vil vannet infiltreres til grunnen lokalt; på det andre trinnet med ytterligere økt nedbør, vil vannet holdes tilbake og forsinkes i lokale konstruerte anlegg; og på det tredje trinnet med store nedbørsmengder, ledes vannet kontrollert ut av området i åpne sikre flomveier på overflaten, forklarer Lindholm.

De to første trinnene omfatter lokal overvannsdisponering, såkalt LOD-tiltak. Denne typen tiltak omfatter for eksempel vegetasjonsdekkende tak, blomsterbed med vannkjære planter, dammer og våtmarker og grunne og grasdekkende grøfter framfor overvannsrør.

- Felles for LOD tekningen er at avrenningsmønsteret skal være «naturlig», det vil si å unngå en økning av avrenningsintensitet ved utbygging, forklarer NMBU-forskeren. – I tillegg vil denne typen løsninger gi lokalmiljøet en estetisk og opplevelsesmessig gevinst.

- Et aktuelt kommunalt tiltak som ikke er LOD-tiltak, kan være å føre avløpet fra et nybygningsfelt/ fortettingsområde nedstrøms for flaskehalser og kritiske overløp, til et sted i nettet som har kapasitet, sier Lindholm.

Ny tekning ved nye bygg
Lindholm mener at det kan være vanskelig å tilpasse LOD-tiltak til eksisterende bebyggelse, men at det er store muligheter knyttet til nybygg. Han mener det er behov for en overordnet plan som legger til rette for at norske kommuner har LOD-løsninger og trygg avrenning når byer og tettsteder skal fornyes.

For mer detaljer, se hele artikkelen i VVS-Aktuelt nr 1 2014.  

Published 8. April 2014 - 14:30 - Updated 23. mai 2017 - 19:30