Reiselivsutvikling i norske nasjonalparker

  • Allmenningsrett
    Foto
    NMBU

Hva slags potensial har forvaltningen for å utvikle det naturbaserte reiselivet i norske nasjonalparker? Dette et av flere spørsmål som INAs PROTOUR-prosjekt prøver å finne svar på.

Reiselivsutvikling i norske nasjonalparker

Mange bygdesamfunn preges i dag av nedgang i tradisjonelle næringer. Samtidig har lokalsamfunnene gode arenaer for naturbaserte aktiviteter og landskapsopplevelser for tilreisende. Naturbasert reiseliv blir dermed en nærliggende mulighet for lokal verdiskaping. I 2016 kommer det en ny stortingsmelding om reiseliv, og kommersiell utnyttelse av norsk natur forventes å bli en del av denne. Skal man øke omfanget av - og profesjonaliteten i - det naturbaserte reiselivet, er man avhengig av at forvaltningen legger forholdene til rette.

Reiseliv i endring
– Inntil nylig har forvaltningsressursene i stor grad vært brukt til etablering av nye nasjonalparker, forklarer Jan Vidar Haukeland, prosjektleder for PROTOUR.
– Bildet er i nå i ferd med å endres, ettersom mange og store arealer er blitt vernet, og fokuset flyttes over til bruksperspektivet.
– Det sentrale spørsmålet blir hvordan nasjonalparkene skal forvaltes i praksis, ikke minst når det gjelder mulighetene for utviklingen av det naturbaserte reiselivet.
– I lys av disse utviklingsperspektivene tar PROTOUR-prosjektet sikte på å identifisere og analysere forvaltningens potensialer for å utvikle naturbaserte reiselivsaktiviteter i norske nasjonalparker og i deres randsoner.

Merkelappen «nasjonalpark» gir status
Norge har 44 små og store nasjonalparker, hvorav 37 på fastlandet. Nasjonalparkene er en integrert del av det norske friluftslivet, og en viktig komponent i det naturbaserte reiselivet. Nasjonalparker anses som nesten entydig positivt for reiselivet. En stor andel av de naturbaserte næringsaktørene baserer seg da også på, og ønsker å videreutvikle sine aktiviteter, i direkte tilknytning til nasjonalparkene.
– Merkevaren «nasjonalpark» kan og bør absolutt utnyttes bedre enn det den gjør i dag.
Dette er Miljødirektoratet i ferd med å gjøre noe med. Det har satt i gang et prosjekt som skal lede frem mot en felles visuell identitet og merkevare for Norges nasjonalparker og natur­informasjonssentre. PROTOUR har vært aktivt inne i denne prosessen, som du kan lese mer om her: http://snohettaworks.no/miljodirektoratet/ (ekstern side).

Forvaltningen: positiv
– Generelt sett i forvaltningen er det en positiv holdning til turisme i nasjonalparker, sier Jan Vidar.
– Den har også, i løpet av de siste 10 årene, blitt mer imøtekommende med tanke på å inkludere reiselivsinteresser i nasjonalparker.
Både i forvaltningen og mange berørte lokalsamfunn er det også en utbredt oppfatning at det naturbaserte reiselivet i nasjonalparker har positive lokale virkninger.

Positiv effekt av forvaltningsmodell
En utfordring er at forvaltningen mangler kunnskap om behovene til, og utvikling av tjenester for, besøkende i nasjonalparkene.
– Innføringen av lokal forvaltningsmodell, såkalte interkommunale nasjonalparkstyrer, har hatt positiv effekt på samarbeidet mellom reiselivsinteressene og forvaltningsmyndighetene. Det er imidlertid fremdeles mange steder liten grad av kontakt og felles forståelse mellom reiseliv og forvaltning, og det er også ulike oppfatninger og holdninger innenfor forvaltningsapparatet når det gjelder spørsmålet om hvorvidt naturbasert reiselivsutvikling bør bli en del av formålet for nasjonalparkene.
– Det er potensielt mye å hente på synergieffekter her: tilrettelegging er både service for de besøkende og gir samtidig effektive naturforvaltningstiltak.

Tilrettelegger, ikke konkurrent
PROTOURs undersøkelser blant naturforvalterne viser at det er ønskelig at forvaltningen skal legge til rette for reiselivsvirksomhet i verneområdene.
– Majoriteten mener at det bør legges til rette for naturbasert reiseliv både innenfor, men særlig i parkenes randsoner.
– Holdningen er at forvaltningen ikke bør legge begrensninger på reiselivet utenfor nasjonalparkgrensene, men heller begrense eller styre dette innenfor parkene.
Samtidig som at tilrettelegging er ønskelig, er det en bred oppfatning om at forvaltningen ikke skal være en konkurrent til de private aktørene.

Naturhensyn er nødvendig
De som ønsker å drive naturbaserte reiselivsaktiviteter i norske nasjonalparker har mange hensyn å ta.
– Våre undersøkelser viser at de fleste turistene aksepterer ingen eller kun små negative effekter på utvalgte deler av naturmiljøet, sier Jan Vidar.
Eksempler på slike negative effekter kan være skade på vegetasjon, forstyrrelser av hekkende rovfugl eller forstyrrelser i reinsdyrhabitat.

Fokus: godt besøkte nasjonalparker
Studieområdet har vært Nasjonalparkriket (nasjonalparkene i Nord-Gudbrandsdalen), i tillegg til nasjonalparkene Hardangervidda og Ytre Hvaler.
– PROTOUR-prosjektet favner et bredt spekter av relativt mye brukte nasjonalparker i Norge, forklarer Jan Vidar.
Datainnsamlingen har basert seg på fokusgruppeintervjuer og spørreundersøkelser blant besøkende og ansatte i forvaltningen.

Samarbeid med studenter
NMBUs studenter har også nytt også godt av samarbeidsprosjektet. Totalt har 9 masterstudenter vært i aktivitet i regi av PROTOUR, både i Norge og i utlandet (New Zealand).
– Det har gitt dem en god mulighet til å lære om forholdet mellom nasjonalparker og forvaltning, og se effektene av norsk politikk på dette området i praksis, avslutter han.

Published 5. mai 2015 - 15:32 - Updated 23. mai 2017 - 19:21