Finner fremmede treslag med satellitt

Av Cathrine Glosli

Tysnes, Norge. Fremmede arter i gult.
Tysnes, Norge. Fremmede arter i gult. Foto: Hans Ole Ørka

På oppdrag fra Miljødirektoratet har NMBUs forskere brukt satellittdata for å lage et kart over hvor i Norge det vokser grantrær utenfor granas utbredelsesområde. 

Fremmede arter blir av mange betraktet som en trussel mot det biologiske mangfoldet. I Norge har flere bartrearter blitt innført med tanke på å bedre produksjonspotensialet i skogen, og flere av disse artene finnes nå på den offisielle «svartelista». For forvaltningen er det derfor et økende behov forkunnskap om utbredelse og potensiell spredning av disse artene. Det er både tidkrevende og kostbart å samle denne informasjonen utelukkende basert på feltundersøkelser, og det er derfor foreslått å utvikle metoder basert på fjernmåling for kartlegging og overvåkning.

Mengden utenlandske treslag må vurderes før planting
I arbeidet med forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål, må Miljødirektoratet vurdere den samlede belastningen fra utenlandske treslag i områder hvor det søkes om ny planting. På oppdrag fra Miljødirektoratet har derfor NMBU ved bruk av satellittdata fra skogkartet SAT-SKOG forsøkt å identifisere hvor det er plantet ut fremmede grantrær utenfor deres naturlige utbredelsesområde.

Hva er «fremmed»?
– Spørsmålet om hva som kategoriseres som «fremmed» avhenger av hvilken art det er snakk om og hvor man er, sier NMBUs forsker Hans Ole Ørka, en av forfatterne av rapporten
For eksempel vil vanlig gran være et fremmed treslag nord for Saltfjellet, som er den nordlige grensen for den naturlige utbredelsen, mens det nord-amerikanske treslaget sitkagran vil være et fremmed treslag i hele Norge. I prosjektet er det lokalisert fremmede grantrær i Vestlandsfylkene, samt i deler av Nordland og Troms. NMBU har ikke forsøkt å kartfeste hvor det finnes utenlandske treslag innenfor det naturlige utbredelsesområdet til gran.

Figur fra rapporten. Kartet viser fremmed grantrær utenfor den naturlige utbredelsen til vanlig gran. Spredning av enkelt- trær og små utplantinger vises ikke. Kartet dekker heller ikke Finnmark fylke og noen små lokaliteter ytterst på kysten, siden disse
Figur fra rapporten. Kartet viser fremmed grantrær utenfor den naturlige utbredelsen til vanlig gran. Spredning av enkelt- trær og små utplantinger vises ikke. Kartet dekker heller ikke Finnmark fylke og noen små lokaliteter ytterst på kysten, siden disse områdene ikke var tilgjengelige i underlagskartet SAT-SKOG. Vi gjør oppmerksom på at riktig identifikasjon av bestand varierer mellom de ulike fylkene. Foto: INA

Lovende resultater på sitkagran
Rapporten har også utviklet metodikk for å kunne skille mellom sitkagran og vanlig gran. Sitkagran er det vanligste utenlandske treslaget i Norge og det er estimert at det nå er plantet omtrent 500 000 dekar med sitkagran i Norge. Sitkagran er først og fremst plantet på Vestlandet. Foreløpig viser resultatene fra satellitt- og flyfoto at forskerne kan skille mellom sitkagran og norsk gran med 78 prosent nøyaktighet.

Kartlegge skog for alle formål
Miljødirektoratet er godt fornøyd med resultatene og ser nye muligheter for å holde bedre øye med tilstanden i norsk natur.
– Denne metodikken kan videreutvikles slik at sitkagran i framtiden kan påvises fra satellittbilder, sier Ørka.
Han påpeker også at metoden ikke er aktuell kun for det treslaget. Forskerne kan kartlegge skog for alle formål.
– Vi har for eksempel allerede utviklet en metode for kartlegging av gammelskog med laser. Dette er bare en ny bit i et allerede påbegynt puslespill.   

Relaterte personer: Knut Marius Hauglin 

Publisert - Oppdatert

Del på