Nye funn om menneskers effekt på ville dyrs atferd

Oppgaven er skrevet Neri Horntvedt Thorsen og har vært et samarbeidsprosjekt mellom Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Menneskelige aktiviteter påvirker nå snart alle deler av landjorden og dyrene på den. Det er stadig mer som indikerer at menneskelige faktorer i miljøet påvirker atferden til både rovdyr og byttedyr. Slike effekter kan igjen påvirke hvordan disse oppfører seg mot hverandre.

Sammensatte systemer
– Rovdyr og byttedyr påvirker hverandre på komplekst vis, sier Thorsen.

Rovdyrene oppsøker byttedyrene, mens byttedyrene prøver å unngå dem. Samtidig er byttedyrene på konstant leting etter de beste beiteområdene, men disse områdene medfører ofte høyere risiko for å bli spist. Mindre rovdyr står ofte i fare på å havne på menyen til større rovdyr, og vil derfor både lete etter mat og forsøke å unngå å bli spist på samme tid.

Mange faktorer som påvirker
Atferden påvirkes også av vær- og temperaturforhold, og ikke minst om det er parringstid eller om de har unger. For å komplisere det hele, så er ressursene ulikt fordelt i landskapet, og dyrene krangler innad om å okkupere de beste territoriene.

– Dette er før man i det hele tatt begynner å inkludere mennesket i likningen, kommenterer Thorsen tørt.

Viktig med forståelse
Det å undersøke effekten av menneskelige påvirkning på dyrs atferd i slike systemer blir derfor utfordrende. Man må ta høyde for mest mulig av det som tidligere er nevnt, hvor enn umulig det kan høres ut.
– Forståelse av disse effektene er likevel viktig, siden menneskets dominans i landskapet er økende, forklarer Thorsen, og legger til:
– Uten å forstå menneskets rolle og påvirkning, kan vi ikke lenger forklare dyrenes atferd.

Gaupe, rev og rådyr
Thorsen har sett på menneskelige effekter på aktivitetsmønsteret til gaupe, rødrev og rådyr. Han har brukt data fra viltkameraer plassert over hele Sør-Norge. Til sammen har han har sett på tusenvis av bilder samlet inn av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) i en periode over tre år.

Minste av to onder
Thorsens undersøkelser har resultert både i nye funn og bekreftelser av tidligere funn. Når det gjelder det sistnevnte bekrefter resultatene hans at predatorer unngår mennesker dersom de må dele leveområde. Høy tetthet av mennesker økte også overlappet mellom rådyr og rev.

– Dette kommer sannsynligvis som et resultat av økt unngåelse av menneske i tid, forklarer Thorsen.

Dette betyr at rådyrene utsetter seg selv for større risiko enn det de naturlig ville gjort.

Menneskelig beskyttelse
Mer interessant, og nytt, var det ble oppdaget sesongavhengige effekter av mennesketetthet på aktivitetsmønstrene hos studieartene.  Om vinteren var nemlig dette mønsteret reversert. Da medførte menneskelig tilstedeværelse reduserte overlapp i aktivitet mellom rådyr og rev.

– Dette kan indikere at rådyr bruker mennesket som en form for beskyttelse mot predasjon fra rev, sier Thorsen.

Mennesker endrer dyrenes atferd
Thorsens resultater viser at menneskelige aktiviteter er i stand til å endre dyrearters aktivitetsmønster i tid og rom og tid. Videre betyr dette at det antakelig påvirker artenes interaksjoner også.  

– Sesongavhengighet er en viktig faktor som kan endre interaksjonene mellom predatorer og byttedyr, noe fremtidige studier bør ta hensyn til, avslutter han.

Veiledere for prosjektet har vært NMBUs forskere Richard Bischof og Leif Egil Loe, samt John Odden ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA).