En ny masteroppgave fra NMBU viser at det er dårlige tilstander for sjøørret i Verdalsvassdragets bekker. Men håpet er ikke ute, enda kan mye gjøres.
For 30-40 år siden nærmest kokte det av sjøørret i Verdalsvassdraget ifølge erfarne fiskere. En ny bekkeundersøkelse anslår at dagens fiskeproduksjon er omlag 10-20% av hva som er mulig. Ettersom sjøørreten stort sett gyter i bekkene, forstår man at fisket har vært stengt siden 2009.
Et trettitalls svært interesserte fiskere, grunneiere, studenter, lærere, offentlig forvaltning, forskere og Statens naturoppsyn møtte opp på befaring i Brokskitbekken ved gamle Stiklestad Teglverk og påfølgende møte på Stiklestad skole tirsdag. Der presenterte Lovise Vårhus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU) resultater fra sin masteroppgave om ni av Verdalsvassdragets noen og førti bekker. Vårhus har i tråd med vannforskriften og med finansiering fra Fylkesmannen, kartlagt økologisk tilstand i bekkene Kvisla, Brokskitbekken, Follobekken, Eklobekken, Leiråa, Skyta, Kveldstadbekken, Kvernhusbekken, og Sundby-/Bjørkbekken.
Dårlig tilstand i bekkene
Resultatene som baserer seg på fisketetthet, bunndyr og næringssalter er nedslående. Kun Kvernbekken og Skyta, oppnådde god økologisk tilstand. I Kvisla, Brokskitbekken og Eklobekken var tilstanden svært dårlig. Kvisla som renner gjennom sentrum var også fisketom. Bekketilstanden bedret seg oppover i vassdraget, og skyldes nok avtagende påvirkning fra landbruk og bebyggelse.
– Tiltak som trengs er å hjelpe fisken forbi vandringshindre. Eksemplelvis veikulverter, fra elva til bekken, redusere avrenning fra jordbruket, bedre kantsoner med trær, samt legge ut gytegrus, stein og død ved, sier Vårhus.
Tilbakegang i hele Trondheimsfjorden
Morten Bergan ved Norsk institutt for naturforskning har over 15 år studert hundrevis av sjøørretbekker i Trøndelag.
– Situasjonen i Verdal er ikke unik. Femti år med svak, nærmest fraværende vannforvaltning, kombinert med intensivt landbruk, urbanisering og veibygging uten å tenke på fisken har kjørt bestandene i Trondheimsfjorden til bunns. Nå må arbeidet med å rette opp dette starte, argumenterer Bergan.
Håp for Brokskitbekken
I Brokskitbbekken ser man nå muligheter, selv om det er langt igjen. Grunneier Andreas Valsø er positiv til å få åpnet bekken i den 150 m lange strekningen den går i rør forbi gården. Det vil gi fisken adgang til 2-3 km med gode oppvekst- og gyteforhold, rett utenfor klasserommene til Stiklestad barneskole.
– Fisk i bekken vil gi oss en god mulighet til tverrfaglig og tilpasset undervisning. Elevene kan delta i alt fra restaurering av bekken, til observasjoner og undersøkelser av fisk. Dette skaper bevissthet om miljøvern og bærekraftig utvikling, forklarer lærerne Sissel Hermann og Markus Leithe Haukø.
Odd Joar Helden i Verdal jeger- og fiskerforening slutter seg til og sier at fiskerne i lag med grunneierne skal gjøre sitt beste for å skape liv i bekkene og elva igjen.
Mer informasjon finnes på Facebookgruppa: Sjøørretbekker i Verdal
