Ny forskning viser at bjørner som krysser landegrenser kan føre til sterkt overdrevne estimater av hvor store bestandene er.
Politiske grenser dikterer hvordan biologisk mangfold overvåkes og styres, men ville dyr beveger seg ofte fritt. Til tross for moderne forskningsmetoder som radiomerking og genetiske analyser, så er viltforvaltningen fragmentert på grunn av juridiske grenser. Selv om Norge og Sverige har et økende samarbeid om overvåking og forvaltning av enkelte arter, er mange slike tiltak fremdeles delt av internasjonale grenser.
Ny forskning fra NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med flere viser at dersom man ikke tar hensyn til at dyreliv krysser grenser, kan dette medføre sterkt overdrevne bestandsestimater.
Krysser grensene flere ganger
– Det kommer neppe som noen overraskelse at bjørner er i stand til å gå langt. Det er ikke uvanlig at et individ på vandring kan tilbakelegge hundrevis av kilometer, sier lederen for forskningsprosjektet, NMBU-forsker Richard Bischof.
Overdimensjonerte bestandstall
Bjørner respekterer ikke nasjonale landegrenser, i motsetning til forvaltnings- og overvåkingsregimer som er pålagt å overholde dem. Problemene oppstår når samme bjørn blir talt på begge sider av en grense, uavhengig av hvilket land den egentlig sogner til.
– Resultatet blir overdrevne bestandstall, og kan føre til at forvaltningen baserer sine beslutninger på unøyaktig informasjon, forklarer Bischof.
Overestimat på 119 %
Forskerne har tatt utgangspunkt i norsk og svensk forvaltnings egne data (genetiske prøver tatt i forbindelse med landenes overvåkingsprogram), og modellert hvordan bestandstallene påvirkes dersom man ikke tar hensyn til at bjørnene beveger seg på kryss og tvers mellom landene.
– Vi fant at opptil 49 % av binner registrert i Norge egentlig har sine aktivitetssentrum i nabolandene Finland, Russland og Sverige. Når man ikke tar hensyn til at bjørnen krysser grenser, så kan det resultere i overestimater på så mye som 119 %, sier Bischof.
Det er også en risiko for det motsatte:
– Ikke alle bjørner blir talt i slike registreringer. Dersom det heller ikke inkluderes i beregningene, kan bestandsestimatene bli for lave, sier han.
Ikke god nok kontroll
Dette er i utgangspunktet en problemstilling som gjelder for alle arter som er i stand til å forflytte seg over en politisk grense.
– Forvaltningsregimer som ikke tar hensyn til at dyrearter krysser grenser kan ende opp med å ta beslutninger basert på en feilaktig følelse av kontroll, sier Bischof.
Må ta hensyn til bjørnens bevegelser i tid og rom
– Forvaltning av arter som krysser grenser bør foregå på økologisk relevante skalaer for å unngå feilestimater. Dersom det ikke er mulig å gjøre dette rent politisk, kan matematiske modelleringer som tar hensyn til bjørnens bevegelser i tid og rom gi forvaltningen bedre bestandsestimater, og følgelig et bedre beslutningsgrunnlag, avslutter han.
Forskningen ble finansiert av Norges forskningsråd, og er et samarbeid mellom NMBU, Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og Université de Montpellier i Frankrike.
Originalartikkel:
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/conl.12183/full