Det er ikke bare høye stråledoser som kan være skadelig. Genmodifiserte mus som blir utsatt for relativt lave doser gammastråling over tid tar skade av strålingen.
Vi er utsatt for radioaktiv stråling fra en rekke kilder, både fra uranholdige bergarter og fra menneskeskapte kilder som nedfall fra atomprøvesprengninger og fra atomulykker. Vi vet mye om akutte skader som oppstår når levende organismer - også mennesker - utsettes for høye stråledoserdoser, for eksempel som følge av atombomben over Hiroshima eller fra atomulykken i Tsjernobyl. Høye strålingsdoser kan endre den genetiske informasjonen og føre til mutasjoner, celledød, strålesyke og død. Kunnskapen om effekter av lave stråledoser er fremdeles mangelfull, selv om strålevernprinsippet tilsier at alle doser kan gi en effekt.
Vi vet også at antioksidant status (for eksempel selen-nivået) for organismer som utsettes for stråling har betydning for de effekter som oppstår. Grunnstoffet selen er viktig for mange immunologiske og betennelsesdempende systemer, samt ulike reproduksjonsfunksjoner. Gamma stråling gir opphav til fri radikal og derved oksidativt stress og DNA skade, mens selen kan avgifte toksiske effekter. Kombinasjon av lavt selen-innhold i organismer og gammastråling belastning forverrer skader. Dette feltet er derfor et viktig satsningsområde for CERAD SFF og internasjonalt.
Lav stråling ga endring i DNA
NMBUs senter for fremragende forskning knyttet til radioaktivitet, mennesker og miljø (CERAD) på Ås har et unikt gamma bestålingsanlegg hvor vi studerer ulike effekter på ulike organismer som bestråles med ulike gammadoser. CERAD forskerne (NMBU og Folkehelsa) har gjennomført forsøk der genmodifiserte hanmus med lav selen-status ble utsatt for relativt lave strålingsdoser i 45 dager. Det var et omfattende studie av biologiske effekter, blant annet reproduksjon (publisert tidligere) og genotoksiske effekter (skade på den genene). Tidligere resultater har vist reproduksjonsskade (avkom var sterile) og de siste resultatene viste at musenes DNA og gener ble skadet, noe som også er relevant for mennesker.
Relevans
Genotoksiske effekter ble påvist som følge av relativt lave stråledoser, lavere doser enn forventet. Genotoksiske skader kan bidra til kreftutvikling om mennesker utsettes for tilsvarende doser, for eksempel innen nukleær industri. Dosene er imidlertid langt høyere enn det befolkningen vanligvis utsettes for og som reguleres av myndighetene. Både reproduksjonseffekter og genotoksiske skader øker om organismer som utsettes for stråling har lav selen-status. Norge er et selen-fattig land og det er registrert nedgang i selen-nivået i blod fra befolkningen på rundt 30 % de siste 10-15 år. Det er derfor viktig for folkehelsen at vi øker selen-andelen i matvarene, spesielt i kornprodukter, da selen er langt mer biotilgjengelig i for eksempel hvete enn i selen-rik sjømat.