Mer kunnskap om algeoppblomstring

 Funnene kan medføre at veletablerte strategier i forvaltningen av giftproduserende alger må revideres.

– Å redusere tilgang til næringsstoffer anses å være et effektivt tiltak mot algeoppblomstringer. Våre resultater peker imidlertid på et mer sammensatt bilde, hvor klima, parasittisme og evolusjon spiller en viktig rolle og hvor dårlige vekstforhold kan fremme algeoppblomstringer, sier NMBUs professor i ferksvannsøkologi, Thomas Rohrlack.

Live-studier og labbeksperimenter

Parasittisme og evolusjon i giftige alger kan ikke studeres med mikroskop. Studiene som nå er blitt gjennomført av blågrønnalgene bygger derfor på genetiske og biokjemiske metoder utviklet av forskere ved NMBU og Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA).

– Mellom 2008 og 2014 gjennomførte vi feltstudier i åtte norske innsjøer. Særlig viktig var Steinsfjorden, Gjersjøen og Kolbotnvannet på Østlandet. Vi har også gjennomført tallrike labbeksperimenter med organismer fra disse innsjøene. Alt i alt snakker vi om 12 års forskningsarbeid, sier Rohrlack.

Han understreker at arbeidet som nå foreligger bygger på erfaring, data og organismer som andre forskere har samlet inn, inkludert NIVA-forskerne Olav og Randi Skulberg.

Parasitter ga Eureka

Rohrlack forteller at innsjøene som ble undersøkt ble overvåket i årevis uten at forskerne fikk innsikt i hvordan dannelsen av oppblomstringer fungerer.

– Først da vi inkluderte parasittisme i analysen falt mye på plass. Det betyr ikke at vi har svar på alt. Men vi vet nå at en forvaltning av giftige alger må ta hensyn til samspillet mellom algenes vekstforhold og algenes vekselvirkninger med andre organismer, sier Rohrback.

Forskningsresultatene viser nemlig at algenes forsvarssystem mot parasitter ikke er perfekt fordi parasittene kan tilpasse seg. Det tvinger algene inn i et evolusjonært kappløp med parasittene.

– Noen av de stoffene som inngår i algens forsvarssystem, er svært giftige Det er disse stoffene som gjør at oppblomstringer av blåalger ofte er farlige for mennesker, forklarer NMBU-professoren.

Klima en avgjørende faktor

Forskerne fant videre at temperatur i vannet er med på å avgjøre hvorvidt algene kan vokse uten å bli angrepet av parasitter. Når temperaturen i vannet er mellom fem og 12 grader, kan blåalgen vokse uten å bli angrepet av parasittene.

– Med et varmt klima, som det vi for eksempel finner på Vestlandet, tvinges blåalgen inn i et kappløp med parasittene. Resultatet blir sporadiske algeoppblomstringer av variabel lengde.

Det blir imidlertid nødvendigvis bedre der klima er kaldt.

– Et kaldere klima gjør at blåalgen vokser saktere og uten at det er noe kappløp med parasitter. Derfor er det lite tap av biomasse. Dette lave tapet av biomasse kan imidlertid føre til at det dannes langvarige oppblomstringer til tross for dårlige vekstforhold, sier Rohrlack.

Nivå av næringsstoffer kan være avgjørende

Det langvarige forskningsprosjektet har gitt mer kunnskap om det kompliserte samspillet mellom parasittisme, klima og næringsstoffer i forbindelse med algeoppblomstringer. Strategien med å redusere tilgang til næringsstoffer for å begrense algeoppblomstring, kan vise seg å ha motsatt virkning:

– I utgangspunktet vil lite næringsstoffer i vannet gi en lav veksthastighet av alger. Likevel, uten parasittisme kan algene danne oppblomstringer til tross for at veksten begrenses av næringsstoffer. Et interessant funn er at algene danner oppblomstringer nettopp fordi næringsstoffkonsentrasjonen er lav. Vi ser med andre ord at det å redusere tilgangen til næringsstoffer, kan slå ut i begge retninger, sier Rohrlack.