Homo innendørius

La oss si at du lever til du er 100 år. Da vil du ha tilbragt 90 av disse innendørs, om du er en gjennomsnittlig europeer. Etter at vi mennesker bygget våre første primitive hus for 300.000 år siden har vi laget stadig mer innendørsareal. På Manhattan i New York City, for eksempel, er innendørsarealet nå tre ganger større enn arealet av selve øya.

Ordet økologi kommer av ordet oikos, som betyr hjem. Økologi er nettopp læren om vårt hjem. Ikke designideer for stuen eller siste skrik i kjøkkenstyling, men naturen, dette myldrende, grønne (tidvis hvite) utenfor vinduene våre. Hva vet du egentlig om ditt eget hjem – om naturen?

Britiske forskere testet dette. Det viste seg at halvparten av to tusen voksne briter ikke var i stand til å kjenne igjen en gråspurv. I en annen undersøkelse fikk barn se billedkort av vanlige britiske planter og dyr samt billedkort med Pokémon-karakterer. Åtte- til elleveåringene var klart flinkere til å identifisere Pokémon‘arter’ enn virkelige arter – som eiketrær eller grevlinger. Omtrent 80 prosent av de japanske fantasifigurene fikk riktig navn, mot under halvparten av de reelle artene.

Hva betyr det at vi har forlatt vårt opprinnelige oikos, naturen, og flyttet inn blant parkett og plisségardiner? De fleste av oss lever våre innendørsliv uten å reflektere særlig over hva det innebærer, hva vi mister. Vi er rimelig fornøyde med å være tastaturklikkende kontorstolsittere på dagtid, og skjermfikserte sofagriser på kvelden og i helgen.

Men våre nye liv som Homo innendørius har viktige konsekvenser. En ting er at fraværet av natur kan gjøre oss syke. Flere hypoteser peker på at kontakt med natur i form av jord, planter og dyr er med på å bygge vårt immunforsvar. Det er også stadig flere studier som underbygger betydningen av å være aktive i friluft og grønne omgivelser for psykisk helse.

Et annet poeng er at vi må kjenne naturen for å ville ta vare på den. I dag er vi i ferd med å miste taket i livlina. Vi vet at vår sivilisasjon er avhengig av naturen – av artsmangfoldet og dets goder og tjenester. Likevel evner vi ikke å ta konsekvensen av denne kunnskapen.

Ifølge Naturpanelets globale rapport, har vi mennesker endret tre fjerdedeler av jordens landoverflate og ødelagt 85 prosent av våtmarkene. Vi endrer naturen så mye og så raskt at det truer evnen til å livnære jordens befolkning. Men vi klarer ikke ta inn over oss naturens betydning – og vår akselererende ødeleggelse av den – i vår innendørs-hverdag. Naturens rolle blir abstrakt og utydelig.

Konklusjonen i Naturpanelets rapport er krystallklar: Vi trenger en gjennomgripende samfunnsendring for å sikre gode liv for våre etterkommere. En endring på flere plan: I hvordan vi forbruker arealene og ressursene rundt oss. Men også en holdningsendring: Vi må innse at et meningsfylt liv ikke betyr et liv med stadig økende forbruk.

Derfor trenger vi å komme oss ut. Og se og kjenne og lytte og lukte. Puste og smake og føle. Kjenne på gleden i å bare være ute, i nærskogen, i parken, ved sjøen eller på vinterfjellet. For hvordan kan vi ta vare på en natur vi ikke kjenner? Hvordan kan vi forvente at våre barn skal gjøre en bedre jobb enn oss med å redde klima og natur, om ingen har lært dem å være glad i våre medskapninger?

Vi nærmer oss jul. Snart skal vi flytte et lite stykke natur inn i stua. Et grantre fullt av artsmangfold, for her kan det bo flere titalls tusen individer. Plantelus, parasittveps, spretthaler og små edderkopper. De la seg til i september for å sove vintersøvnen – bare for å våkne opp omgitt av glitter og norske flagg i en varm stue.

Noen folk blir forskrekket over menasjeriet som kan bo i et juletre. Men hvis du tenker på det faktum at det bare av insekter finnes 200 millioner, for hver av oss, skjønner du at småkrypene bor overalt. Også i trær. Og som nevnt, det kan faktisk være bra for helsa å møte på noen flere av våre millioner av medskapninger på kloden.

Tenk på det som en utmerket anledning til å gjøre deg kjent med noen nye og fjerne slektninger, og lag deg gjerne et nyttårsforsett om å være mere ute i 2020. Det kan få gode ringvirkninger, både for deg og planeten.

Av Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved NMBU og forfatter av sakprosa om insekter og natur, for barn og voksne