Små, men store

De siste to ukene har media løftet blikket. Brått har man oppdaget at vi mennesker deler denne planeten med en mengde små arter med seks bein og vinger; insektene. Og det går slett ikke så bra med dem. For oss som jobber med insekter kom ikke nyhetssakene om insektdød som noen bombe. Vi har visst det lenge, men det har vært vanskelig å få noen til å lytte. For meg har det mest skremmende de siste dagene vært å bli minnet på hvor lite folk flest vet om insekter.

De fleste tenker kun på den lille håndfullen plagsomme insekter vi har tett på livet, og tror at det er det hele. Ta kakerlakker. Det finnes om lag 30 kakerlakk-arter som kan være brysomme, men vi deler faktisk kloden med hele 5000 ulike kakerlakker. Det er om lag samme antall som det finnes arter av pattedyr på kloden. Å foreslå at vi bør utrydde kakerlakker, fordi en brøkdel av dem er plagsomme for oss, er som å foreslå å utrydde alle pattedyr (inkludert oss selv) fordi mus og rotter er plagsomme.

Det finnes mengder av insektarter og insektindivider der ute, som jobber for deg hver eneste dag. Vi snakker om mellom én og ti trillioner individer (en trillion er et ett-tall med 18 nuller bak) fordelt på flere millioner ulike arter. Mer enn annenhver art på kloden er et insekt!

Disse ufattelige hordene av småkryp har stilt trofast opp, år ut og år inn. De har hjulpet oss med pollinering, med nedbrytning og jorddannelse, de har vært mat for andre dyr, de har holdt skadelige organismer i sjakk, de har spredd frø, hjulpet oss i forskningen og inspirert oss med sine lure løsninger.

Men nå sliter insektene. Derfor bør vi være bekymret – svært bekymret. Selv om det er helt urealistisk at alle insekter skal forsvinne i overskuelig framtid – i så fall ryker vi mennesker først – er det er ingen tvil om at mange insektarter er på kraftig retur, og at arter dør ut. En Hollywood-aktig katastrofe i overmorgen fordi alle insekter har forsvunnet er lite sannsynlig. Men en kraftig tilbakegang av insekter vil ha konsekvenser for hele naturen, og dermed for oss. En dramatisk reduksjon i antall insekter, slik vi ser konturene av, vil skape dominoeffekter ingen kan forutsi konsekvensene av.

Hva må til for ågjøre tilværelsen bedre for våre seksbeinte venner? Jeg tror på framsnakking av småkryp, på å spre kunnskap om hvor betydningsfulle de er. På rotehager, der vi lar plen bli til blomstereng. På hager og verandakasser med nektar på tilbud fra vår til høst. På grønne tak, hundremeterskoger og mindre parkifisering av våre grøntarealer.

I større skala trenger vi politikere, lokalt og nasjonalt, som skjønner at vi må sikre insektene for å sikre vår egen framtid. Derfor må insektene få sin rettmessige plass i arealpolitikken, i konsekvensutredninger, kommuneplaner, jordbruksforhandlinger og statsbudsjett. Slik kan vi skape varierte landskap, med mer intakt natur.

Norske insektforskere har laget et forslag til en overvåking av norske insekter som snart offentliggjøres. For prisen av noen rundkjøringer, per år, kan vi få på plass et system som gir oss bedre kunnskap om disse små, men uhyre viktige innbyggerne i landet vårt. Sammen med raske og gode tiltak – i jordbruk, skogbruk og arealforvaltning ellers – kan dette gi oss en unik mulighet til å sikre framtiden for norske insekter.

Og, i tilfelle du lurte: faktisk er også de plagsomme insektene nyttige. Mygg og knott er viktig føde for fisker, fugler, flaggermus og andre. Særlig høyt til fjells og langt mot nord kan svermer av fluer og mygg ha betydning for langt større dyr enn seg selv, i stor skala. Insektsvermene i den korte, hektiske arktiske sommeren kan styre hvor de store reinflokkene beiter, tråkker og legger igjen næring i form av møkk. Det påvirker hele økosystemet, som ringer i vann. På samme vis er vepsen nyttig: Veps hjelper til med plantenes pollinering, jafser skadedyr og utgjør mat for vepsevåk og en rekke andre arter.

For det andre kan løsninger også ligge på lur der du minst venter det, også blant arter mange tenker på som «ekle» . Spyfluelarver kan rense vanskelige sår, melbillelarver viser seg å kunne fordøye plast, og det forskes på å bruke kakerlakker til redningsarbeid i sammenraste eller sterkt forurensede bygninger.

Til slutt: Det å ta vare påinsektene handler ikke bare om nytteverdi for oss mennesker. Vi mennesker kan knapt sies å besitte en rett til å skalte og valte med artsmangfoldet ut fra en nærsynt vurdering av nytte eller hvilke arter vi synes er søte. Vi har et ansvar for å sikre overlevelsen også av småkryp som ikke bedriver lett synlig verdiskaping, og arter vi ennå ikke skjønner vitsen med.

Insektene er en vesentlig del av naturens finurlig sammenskrudde systemer, der vi mennesker kun er én art blant millioner. Det er de minste blant oss, inkludert alle de rare, vakre og bisarre insektene, som utgjør grunnmuren i livet på denne planeten vi kaller vår.

Av Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved NMBU og forfatter av sakprosa om insekter og natur, for barn og voksne