Denne uka kom verdens første globale rapport om naturens tilstand. Den bør gi ansvarlige politikere dårlig nattesøvn.
(Publisert i Klassekampen, Natuligvis-spalten, 10. mai 2019)
Vi breier oss, vi mennesker. Vi har endret tre fjerdedeler av klodens landareal – til åker, beiteland og bebyggelse. Der det fantes våtmark, er den stort sett borte, ødelagt. Bare en sjettedel av den er tilbake. Alt dette endrete arealet har vi fylt med oss selv og våre husdyr. Det er mange av oss, og enda flere av husdyra våre.
Derfor er det slik at 96 prosent av vekta til landlevende pattedyr utgjøres av oss, kyr, griser, kyllinger og andre husdyr – bare usle fire prosent utgjøres av ville dyr. Eller, for å ta et annet eksempel: Bare vårt fjørfe veier tre ganger mer enn alle verdens ville fugler.
Vi breier oss noe innmari, altså. Det er dette Naturpanelet (IPBES) sin rapport om biomangfold og økosystemtjenester, lagt fram mandag, handler om.
Konsekvensen av vår arealbruk er at alle de andre artene på kloden har måttet finne seg i å bli skubbet lenger og lenger ut mot stupet. Åtte millioner andre, ville arter. Fordi vi har ødelagt leveområdene deres, rett og slett. Tatt fra dem boligen. Kastet dem på dør og jevnet huset deres med jorda. Derfor mener naturpanelet at én million arter nå er truet av utryddelse. De fleste av disse artene, og de øvrige åtte millionene, er tause og nesten usynlige. De lever sine liv skjult for oss, fordi de er små og lever på steder vi ikke ferdes: Nede i jordas lumre mørke. Gjemt mellom fibrene i dødt trevirke. Svømmende i saltvann i havene våre.
Størstedelen av jordas livsviktige mangfold har ikke myk pels eller brune sørgmodige øyne med lange vipper. Nei, mesteparten av mangfoldet på kloden er arter uten knokler, bein og brusk. Det er sopp og snegler, raudåte og edderkopper. Og insekter. Mengder av insekter. Naturpanelet anslår at tre av fire arter på kloden er insekt.
Det er dette mangfoldet av små, slimete, skalldekte, mangebeinte, makeløse organismer du kan takke for at du lever. De har stilt på jobb siden lenge før det første mennesket reiste seg på to, og vi har tatt deres gratistjenester for gitt. Nå, sier Naturpanelet, er intensiv arealbruk, overhøsting, klimaendringer, forurensing og introduserte arter i ferd med å endre dette. Det betyr at det blir vanskeligere, for ikke å si umulig, å sikre nok mat, reint vann og god helse til alle, om vi ikke snur.
Endringene vi har påført kloden de siste 50 årene er uten sidestykke. Hvis du tenker deg et eple, kan du merke deg at epleskallet, i forhold til eplets størrelse, er tykkere enn sjiktet med levende liv på planeten. Det er ikke mer enn et par mil i høydeforskjell fra Marianegropens bekmørke dyp til den snøkledde toppen av Mount Everest. Hele vår sivilisasjon – fra pyramidene i Egypt og den kinesiske mur til vaffeljern, Iphone og månelandingsfartøy – er 100 prosent avhengig av dette tynne sjiktet med rom for liv.
Vi kan tenke på verden som en vevet hengekøye. Alle klodens arter og deres levesteder er en del av veven, og i sum skaper de hengekøya. I den hengekøya ligger vi mennesker. Hele vår sivilisasjon holdes oppe av naturen og de ressurser, goder og tjenester som den gir oss. Når vi, som rapporten fra Naturpanelet beskriver, reduserer bestander og utrydder arter, er det som om vi trekker tråder ut av veven i hengekøya vår. Noen små hull og løse tråder her og der kan gå. Men nå er vi i ferd med å trekke så mange tråder ut av naturens vev at hengekøya som vi hviler i, er i ferd med å rakne. Og som rapporten peker på: Da rakner også vår velferd og våre liv slik vi kjenner dem.
Det er derfor vi må kreve politisk handling nå. For dette er ikke smalt og sært. Det handler om vårt livsgrunnlag. Et rikt og intakt artsmangfold gjør dessuten naturen mer robust, og bedre i stand til å møte framtidige endringer – som klimaendringene vi vet kommer. Vi voksne, alle vi som bor i dette ørtynne epleskallet som vi kaller vårt hjem, kan ikke sitte på hendene våre lenger. Vi kan ikke se på at klimaungdommen, med ukas Fritt Ord-prisvinnere Natur og Ungdom og Gretha Thunberg, kjemper denne kampen alene.
Vi må kreve at politikerne tar kunnskapen fra Naturpanelet og Klimapanelet på alvor. At politikerne omsetter festtaler og vakre, men vage formuleringer til handling, og det brennkvikt. For, som det står når du lukker dataspillet: «Everything not saved, will be lost».
Av Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved NMBU og forfatter av sakprosa om insekter og natur, for barn og voksne