Skogen langsmed elva bør få stå i fred

Av Cathrine Glosli

Elvelandskap
ElvelandskapFoto: Jan Vermaat

Den er mer verdifull enn du tror. I tillegg kan den kanskje redde huset ditt når flomvannet truer.

Hvert år brukes det store ressurser på å sikre liv, eiendommer og infrastruktur mot flom og skader.

For konsekvensene kan bli katastrofale. Kostnadene etter sommerens storflom i Europa for eksempel, vil trolig overstige 10 milliarder dollar ifølge aktører fra forsikringsbransjen.

– Mye av problemet ligger i at vi har fjernet naturens egne sikringssystemer mot flom, sier forskningsdekan Jan Vermaat ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

I en naturlig tilstand uten menneskelig påvirkning vil de fleste europeiske elver ha tilhørende skog og vegetasjon som vokser langsmed bredden.

I tillegg bygger vi på elvesletter. Gjerne like i nærheten av bredden, for boligkjøpere foretrekker ofte en hyggelig utsikt.

– Faktisk så hyggelig at boligprisene gjerne stiger jo nærmere huset er elva, sier han.

Mange vassdrag er lagt i rør, eller i kanaler. Disse blir som et korsett for vannet, og hindrer økosystemets naturlige motstandsdyktighet mot flom. 

Professor Jan Vermaat, MINA
Professor Jan Vermaat, MINA Foto: Håkon Sparre

Goder for oss mennesker

Vermaat har vært del av et europeisk forskerteam som har undersøkt effektene av trær langs franske og tyske elvesystemer. Forskerne har satt en verdi på alt økosystemet har å tilby oss - også kjent som økosystemtjenester.

– En økosystemtjeneste er en type gode, tjeneste eller produkt som naturen gir menneskene, forklarer han.

Typiske eksempler er insekter som pollinerer planter som resulterer i mat til oss, eller som i dette prosjektet, regulering av flomvann, leveområde for spiselige dyr og planter, med mer.

Forskerne har sett nærmere på fire elvelandskap i Tyskland og Frankrike, og sammenfattet og evaluert hva slags effekter skog på breddene har på elvesystemene. I vurderingene har de forsøkt å være så omfattende som mulig og har blant annet inkludert faktorer som karbonbinding, flomregulering, rekreasjonsmuligheter og allmennhetens vilje til å betale for at skogene skal eksistere.

– Vi har modellert flere scenarier for fremtidig skogdekke i 2050 for å se hvilke mengder skog som vil være best.

Det optimale skogdekket varierte noe sammen med hvilke økoystemtjenester det var snakk om, men varierte rundt 30-45%.

– Uavhengig av akkurat hvilken prosent det gjelder, så har skog langsmed elvesystemer klare effekter på de økosystemtjenestene vi har kvantifisert, også ved ulike scenarier av framtiden, sier Vermaat.

– Anbefalingen er uansett å la skogene langsmed elvene stå. I områder hvor den er hugget bør det vurderes om skog og vegetasjon skal tilbakeføres.

Skogkledde elvebredder har mange viktige funksjoner

Vegetasjonen langsmed elver, bekker og innsjøer påvirker mange deler av både natur og menneskelige samfunn.

Resultatene viste at de fleste økosystemtjenestene samfunnet får fra elvebreddens skoger er knyttet til arealbruk i en eller annen form – være seg fiske, flomkontroll, jordbruk eller rekreasjon.

– Trær skyggelegger vannet og bidrar til å senke vanntemperaturen, forklarer Vermaat.

Skygger og blader gjør vannet til et bedre og mer variert levested for dyr og planter, og sistnevnte kan naturligvis spises av fisk og insekter. Dette har positive ringvirkninger for det biologiske mangfoldet.  

– Denne temperaturreguleringen er viktig i perioder med høye temperaturer, for eksempel om sommeren. Det sikrer blant annet høyere overlevelse blant fisk. Det påvirker nå allerede overlevelse av ørret i disse franske elver. 

– Skogene påvirker dermed for eksempel hvor mye ørret som overlever til voksen alder. De er også med på å regulere skadedyr, noe som lokale bønder drar nytte av.

En annen viktig tjeneste trærne bidrar med er å bufre forurensning fra nærliggende jordbruksområder. Regn og snø vasker næringsstoffer som nitrogen og fosfor fra åker ut i nærliggende bekker og elver. Dette kan resultere i økt planteproduksjon og algeoppblomstringer i ferskvann. Trærnes røtter binder næringsstoffene til jorda, og øker jordas evne til å ta opp og holde på vann. Sistnevnte er en viktig buffer i forbindelse med flom.

Syverudbekken i Ås
Syverudbekken i Ås Foto: Jan Vermaat

Verdien av skogkledde bredder

Vegetasjon langsmed elvebredder øker også rekreasjonsverdien. Forskning viser at folk foretrekker varierte landskap med vann, enger og skogflekker. Disse elementene gjør at rekreasjonsverdien blir høy.

For Tyskland som helhet tilsvarer dette for eksempel en rekreasjonsverdi på nesten 2 milliarder €/år ifølge en studie publisert i 2018. For de fire elvene forskerne har undersøkt estimerer de verdier på mellom 70-120 € per hektar per år for aktiv rekreasjon, og 10-70 € per hektar per år for fiske.

Forskernes beregninger viser at verdien av jordbruk ofte er mindre enn de andre funksjonene som flomregulering, biologisk mangfold, rekreasjon og liknende.

Vermaat er nøye med å understreke at estimatene for økonomisk verdi kun er ment som en indikator for sammenlikning og kommunikasjon med politikere og forvaltning. 

– De kan ikke tolkes som direkte overførbare til markedspriser eller absolutte verdier, sier han.

Han påpeker videre at prising av slike økosystemtjenester er et tveegget sverd.

– Det kan gi inntrykk av at så lenge noen betaler for naturen, så er det greit å fjerne den.

Verdsetting av alle goder og tjenester fra økosystemet

– Verdsettingen innen arealforvaltning, både i Norge og sørover på kontinentet, har en tydelig slagside mot det som er enkelt å putte en prislapp på, sier Vermaat.

– Typisk bygninger, byer, veier og jordbruksområder. Disse er lette å verdsette.

Men også økosystemene har en verdi som påvirkes av inngrep og naturhendelser som for eksempel flom.

Forskerne har derfor laget et verktøy for forvaltningen som kan brukes til å verdsette hele økosystemet og dets tjenester.

Vermaat bruker veibygging som eksempel:

– Når veier skal bygges sitter planleggerne ofte med flere aktuelle traséer, og disse settes det kostnader på.

Infrastruktur og anleggsarbeid er relativt lett å prise. Natur og økosystemtjenester er vanskeligere. Dersom en veitrasé krever at en elv må legges i rør, så har ikke dette bare konsekvenser for anleggsarbeidet, men også naturen rundt. Både der inngrepet vil skje, og ikke minst nedstrøms.

– Inngrep i vassdrag kan ha konsekvenser for økosystemet milevis lenger ned i vassdraget, kommenterer Vermaat.

Det er disse konsekvensene forskerne har satt en prislapp på.

– Målet er at fremtidige arealplaner skal hensynta alle verdiene i økosystemet, ikke bare det som er lett å prissette, avslutter han.

Fakta

Referanser:

Vermaat, J. E., Palt, M., Piffady, J., Putnins, A., and Kail, J.. 2021. The effect of riparian woodland cover on ecosystem service delivery by river floodplains: a scenario assessment. Ecosphere 12 (8): e03716. 10.1002/ecs2.3716

Matthias Bösch, Peter Elsasser, Kristin Franz, Martin Lorenz, Christoph Moning, Roland Olschewski, Anne Rödl, Heike Schneider, Bettina Schröppel, Priska Weller. 2018. Forest ecosystem services in rural areas of Germany: Insights from the national TEEB study, Ecosystem Services,

Volume 31, Part A, 2018, Pages 77-83, ISSN 2212-0416,

Publisert - Oppdatert

Del på