Hyllet for femti år med viktig jordforskning

Prisene gis av Soil Science Society of America, en vitenskapelig forening som jobber for å fremme produksjon og overføring av kunnskap og praksis for å opprettholde globale jordressurser bærekraftig (se faktaboks).
I 2021 har Singh mottatt følgende priser av SSSA:

• Soil Science Distinguished Service Award
• Soil Science Applied Research Award

– For meg personlig er det forunderlig å stå på de listene, sier professor emeritus Bal Ram Singh.
– Spesielt «Distinguished Service Award». Resten av prismottakerne er forskere som jeg har sett opp til gjennom hele min karriere. Nå står navnet mitt der. Det kjennes litt surrealistisk.

Jord er livsgrunnlaget

Bal Ram Singh har brukt hele sin yrkesaktive karriere innenfor jordvitenskapen.
– Jord er liv, sier Singh.
– Jordsmonnet påvirker alle aspekter av våre liv, helse og miljø. Jord og menneskers helse er tett forbundet, sier han.
Han trekker frem forskjellen på helsetilstandene til europeere og afrikanere som eksempel.
– Hvorfor er forskjellen så stor? Jo, en viktig faktor er at i Europa er jordsmonnets egenskaper og kvaliteter mye bedre, og den er også mye mindre degradert enn store deler av Afrika, forklarer han.
– Vår mat er mye mer næringsrik, og mye mer effektiv å produsere.

Forbedring av jordbruk

Singh jobber innenfor fagområdet biogeokjemi med hovedvekt på jordas fruktbarhet og plantenæring. Der utforsker man de fysiske, kjemiske, biologiske og geologiske prosessene og reaksjonene som styrer sammensetningen av og endringer i det naturlige miljøet og tilgjengelighet av næringsstoffer.
– I biogeokjemien jobber vi særlig mye med syklusene til viktige elementer, som karbon og nitrogen og andre sporstoffer, forklarer han.
Han har jobbet med flere aspekter av opptak og tilgjengelighet av næringsstoffer blant annet å anrike mat og forvekster med sporelementer essensielle for helse av planter dyr og mennesker. For eks. sink og selen er sporstoffer (mineraler) som kroppen behøver til sine prosesser og dermed for å fungere normalt. Sink mangel i jord og mat som produseres er et stort globalt problem.

Singh har bidratt til et bedre og mer bærekraftig jordbruk i Asia og Afrika, samt forbedret tilpasning til endrede klimaforhold. Han har jobbet og hold foredrag i alle kontinenter av verden med hovedvekt på Afrika og spesielt i Tanzania, Etiopia, Uganda, Sør-Sudan og Zambia.
– Mye av mitt bidrag har vært å modernisere dyrkningsmetoder, øke kunnskapen og ikke minst hjelpe til med å spre denne kunnskapen til de som faktisk har behov for den: bønder og forvaltning i disse landene.

Spredning av kunnskap og kompetanse

Gjennom forskning- og undervisningsprogrammer har han bidratt til å øke kunnskapen om jordbruk og jordkvalitet hos afrikanske forskere.
– Mye tid og ressurser har gått i oppbygging og spredning av kunnskap og kompetanse, sier han.
Han har vært veileder av flere titalls master-, ph.d.- og postdoktorkandidater fra Afrika og Asia.
– Et viktig element har vært å bygge kompetanse hos de ansatte ved afrikanske universiteter, både gjennom utdanning og infrastruktur.
For eksempel gjennom å etablere utdanningsprogram hvor afrikanske fagpersoner kunne ta doktorgrad i samarbeid med NMBU, eller gjennom donasjon av utstyr til analytisk kjemi slik at universitetene blir kapable til å gjennomføre mer avansert forskning.

Tekniske kvantesprang

Singh trekker frem de enorme tekniske fremspringene som fagfeltet har opplevd de siste tiårene. Fagområdets situasjon er ganske annerledes nå enn da han startet. I begynnelsen av karrieren forsket han på næringsstoffene i ris i India.
– Det var stor mangel på blant annet sink i ris i India i den perioden. Vi jobbet med å utvikle teknologi og metoder for å øke innholdet av sink og produktivitet av ris.
– Den gang da klarte vi ikke å komme igjennom mer enn 10-15 plante- eller jordprøver per dag.
I dag kan forskerne prosessere hundrevis, kanskje tusenvis av prøver innenfor samme tidsrom.
Det tiåret har det kommet enda flere avanserte metoder til. Nå kan forskerne ved hjelp av laserteknikk og nanoteknologi blant annet bestemme næringsstoffer og karbon direkte i jorda.

Store kunnskapssteg

De teknologiske fremskrittene har lagt grunnlaget for at kunnskapen vår om jord og jordsmonn har tatt massive steg fremover.
– Vi har fått mye avansert kunnskap. Om matkvalitet, forurensning og jorddegradering, for å nevne noe, sier Singh.
Noe annet som har vært viktig er å finne ut hvilken del av næringsstoffene som plantene faktisk kan få tak i. Ikke alle næringsstoffer er tilgjengelige for dem, selv om de finnes der.
Og når planta får tak i næringsstoffene, hvor havner de hen? Hvilken del av planta er mest næringsrik?
– Det kan vi bestemme i dag, det klarte vi ikke før, sier han.

Mer nyansert miljøfokus

Singh sin norske karriere startet på begynnelsen av 1970-tallet. Da jobbet han på Norsk institutt for skogforskning (nå: Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO) med sur nedbør-problematikk.
Opp gjennom årene har han sett de store trendene komme og gå.
– På 70-tallet var naturligvis sur nedbør et dominerende tema. Utover 80-tallet fikk miljøvernsperspektivet sitt store gjennombrudd, delvis som følge av forurensning og bekymring for vannkvalitet.
I Norge var det på den tiden mye forskningsaktivitet på avrenning fra gårder. Mot slutten av 90-årene dreide perspektivet mer mot karbon og klima. Singh peker på en stor forskjell fra 80-tallets miljøvern.
– Miljøfokuset i dag er mye mer nyansert og mangefasettert, kommenterer han.
Hvilket er passende, tatt i betraktning at kunnskapen vi vil behøve for å løse utfordringene også vil kreve skreddersøm.
– Typiske problemstillinger vi forskere jobber med nå er hvordan vi kan øke jordas karboninnhold, uten at den senere frigjøres.
Et annet tema som er populært for tiden er jordas helse. Hvordan kan vi dyrke mat på et bærekraftig vis, unngå degradering og samtidig beholde dens gode egenskaper? Både kjemisk og fysisk.
– Vi må ha en helhetlig tilnærming om vi skal klare det, sier Singh.
– Men jeg er optimist, avslutter han.
– Med all den fantastiske fremgangen jeg har sett opp igjennom karrieren min, hvordan kan jeg ikke være det?