Droner: Nye spilleregler for skogkartleggingen?

Av Cathrine Glosli

Stefano Puliti i felt.
Stefano Puliti i felt. Foto: Stefano Puliti

NMBU-forsker Stefano Puliti har arbeidet i tre år med å innhente skogdata fra droner, fly og satellitter. 

Ved NMBU har man for første gang testet om droner kan brukes til skogkartlegging. Målet er å lage detaljerte kart av skog- og skoglandskap på en billig og effektiv måte. Erfaringene hentet fra kartleggingen skal brukes til å styrke kunnskapen om afrikansk skog.

– Droner og kameraer kan brukes til å lage detaljerte kart over skoglandskap, sier doktorgradsstudent Stefano Puliti fra NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Forskningen hans kan gjøre det enklere og rimeligere å få oversikt over naturverdier og landskap. Pulitis metoder vil være døråpner for mange nye kartleggingsprosjekter.

Kunnskap behøves
Mer enn 30 prosent av jordas landareal er dekket av skog. Skogene leverer viktige varer og tjenester som vannfiltrering, kontroll av vannavrenning og drenering, klimaregulering og som habitat for andre levende organismer, og det er bare for å nevne noen få. Spesielt skogenes evne til å lagre karbon har vært mye i fokus de siste årene. 
– Bærekraftig skogforvaltning krever detaljert kunnskap, sier Puliti.
Uansett hva en skogeier eller -forvalter ønsker å gjøre, må han eller hun vite hva de har å forholde seg til. For å si det enkelt: Hvis du skal forvalte noe, må du vite hva som er der. Hvis ikke gjetter du bare.
– Typisk informasjon en forvalter behøver er hvilke treslag som vokser i området, hvor mye biomasse trærne utgjør, og mengden av karbon de lagrer, for å nevne noe, sier han.
Et essensielt verktøy i denne sammenheng er resultatene fra Pulitis forskning: tredimensjonale kart.

Nysgjerrig på hvordan slik kartlegging gjøres? Se video her:

Billig i Norge, dyrt i utlandet
Vanligvis brukes laserskannere til å produsere tredimensjonale kart over skogområder. Skogindustrien er storforbruker av høyteknologisk utstyr, og de siste 15 årene har laserskannere blitt en vanlig verktøy i skogforvaltning. De har imidlertid sine utfordringer.
– Laserskanning er kostbart i enkelte land, sier Puliti.
Kanskje noe overraskende, så er prisene ofte høyere enn de norske. Knallhard konkurranse presser våre priser ned, og gjør Norge til et lavkostland i så henseende.

De lave prisene er imidlertid ikke en realitet over alt. For å utføre skogregistrering med fly i Afrika trenger man en halv million kroner bare for å få flyet opp fra bakken. Når et av de langsiktige målene for NMBU-forskningen er å kartlegge afrikansk skog, så må kostnadene ned for at det skal bli gjennomførbart.

Fra Hadeland til Etiopia
Sammenliknet med flykartlegging er det betydelig billigere og lettere å bruke en drone i stedet. Utfordringen med droner er at de kun tar stikkprøver av landskapet. Forskerne er derfor avhengige av gode statistiske modeller som beskriver landskapet best mulig. Det har Pulitis prosjekt bidratt til.
– Det jeg har gjort for små skogområder er kostnadseffektivt og tilsvarende i detaljnivå som laserskanning, sier han.
Nå som det er gjort, så venter det afrikanske kontinentet.

Ny hverdag for de som ikke har råd til å kartlegge
Droneteknologien vil skape nye muligheter for skogeiere og -forvaltere som lever i land hvor kostnadene er høye.
– De behøver ikke en profesjonell pilot med et fly og en stort kartleggingsselskap lenger, sier Puliti.
– De kan kjøpe en drone og gjøre det selv. Samarbeider de med nabofylket blir det enda billigere.
Pulitis forskning passer inn i en global trend der teknologi og tjenester deles fritt på internett. Mange av dataprogrammene han har brukt har åpen kildekode og er gratis å bruke.
– Teknologien, det vil si droner, kameraer og programvare, er nå tilgjengelig for alle og relativt rimelige.
I de områdene hvor skogkartlegging har vært tilnærmet utopi på grunn av prisnivået for flykartlegging, vil dette potensielt kunne endre kartleggingens spilleregler, avslutter han.
Det betyr mer og bedre kunnskap om afrikanske skoger. 

Publisert - Oppdatert

Del på