Tomohiro Harada og Magnus Merkle er NMBUs observatører på COP26. På klimatoppmøtets fjerde dag fortelle de hva som har vært høydepunktene så langt – og hvor mye som fortsatt mangler.
– Årets toppmøte er «alle COP-ers mor», sier Tomohiro Harada.
På den fjerde dagen av FNs klimatoppmøte møttes han, Magnus Merkle og Curt Rice i Glasgow, for en prat om hva som er deres inntrykk av klimatoppmøtet så langt.
NMBU har hatt observatørstatus ved FNs klimatoppmøter siden 2016, og i år er det Harada og Merkle som har valgt å reise for å følge forhandlingene. De er stipendiater ved Noragric, Fakultet for landskap og samfunn og Handelshøyskolen, og forsker på henholdsvis sosioøkonomiske konsekvenser av klimaendringer og urfolksdiplomati.
FNs klimatoppmøte kalles også «Conference of the parties», og viser til partene som har sluttet seg til Klimakonvensjonen fra 1992. Årets toppmøte er det 26 i rekken – derav COP26.
Det har vært knyttet store forventninger til årets klimatoppmøte. Det skyldes blant annet debatten om klimafinansiering, som innebærer at de rikeste landene skal bidra med penger for å hjelpe utviklingsland med klimatiltak. I tillegg er det et mål at forhandlingene om artikkel 6, som tar for seg regelverket for kvotehandel, sluttføres på årets COP.
– Jeg føler at vi for tiden ser at mange lavthengende frukt plukkes. Men noen av de virkelig vanskelige spørsmålene gjenstår det å få svar på. Vi hører mange ambisjoner, men ikke så mye detaljer om hvordan man skal oppnå ting, sier Merkle.
– Det er gitt mange løfter om å kutte i utslipp, stoppe avskoging, og så videre. Det jeg er interessert i, er hvordan disse skal implementeres i praksis, sier Harada.