Vil gi reindrift status som verdensarv

Av Kristine Løwe

NMBU-forskere har bidratt til ny bok om reindrift som foreslår å føre den samiske reindriften på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.

Reindrift har et dårlig rykte i Norge. Det har lenge blitt hevdet at det er for mange rein i Finnmark, og at dette går utover lavmattene på vidda, produktiviteten i næringen og dyrevelferden.

I den nye boken «Samisk reindrift, Norske myter» ser 18 forskere kritisk på påstanden om at der er for mange reinsdyr i Norge, spesielt i Finnmark.

– Vi stiller spørsmål som «i forhold til hva er det for mange rein?», «hvordan påvirker politikk og klimavariasjon reintallet?», og «hvem vinner og hvem taper på at ideen om for mange rein får dominere debatten om reindrift?», sa forskerne bak boken til NRK i forbindelse med boklanseringen. Les hele saken her.

I en kronikk hos Dagbladet argumenterer flere av forskerne bak boken for at UNESCO bør vurdere å gi reindriften status som verdensarv.

«I motsetning til alle mytene og påstandene fra politikere, finner vi at samisk reindrift er en økologisk bærekraftig næring som bidrar til opprettholdelse av en urfolkstradisjon med et avansert kunnskapsgrunnlag forankret i samisk språk.

«UNESCO bør derfor vurdere å gi reindriften status som verdensarv. Dette tror vi kan bidra både til at politikere, journalister og folk flest får øynene opp for det viktige bidraget samisk reindrift faktisk er til en bærekraftig utvikling,» skriver de.

I en artikkel hos NRK i helgen sier sametingspolitiker Laila Susanne Vars (Árja), som er medlem i den norske UNESCO-kommisjonen, at hun synes forslaget er spennende.

– Å bli en del av verdensarven er UNESCOs måte å synliggjøre hele verdens natur- og kulturarv. Man får særskilt beskyttelse og fokus, og det gir en viss status, sier hun.

Bokens fagredaktører er Professor Tor Arve Benjaminsen ved NMBUs Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric), sammen med Inger Marie Gaup Eira og Mikkel Nils Sara, begge førsteamanuensiser ved Samisk høgskole.

Noragric-forskerne Espen Sjaastad, Andrei Marin og Kathrine Ivsett Johnsen har også bidratt til boken.

Publisert - Oppdatert

Del på