Hagekunsthistoriker med i utstilling ved nasjonalmuseet

Annegreth Dietze
Annegreth Dietze Photo: Håkon Sparre

 
"
Parken rundt Slottet" er artikkelen som førsteamanuensis Annegreth Dietze-Schirdewahn har skrevet til utstillingskatalogen. Annegreth er landskapsarkitekt og MA of Arts in Garden History. Hun har dessuten en doktorgrad fra UMB og er en av forskere i faggruppen hagekunsthistorie.  

Det kongelige slott (1825–48) i Oslo er det siste nybygde slottet i Europa. Slottets plassering ble avgjørende for reguleringen av hovedstadens sentrum. Arkitekt Hans D. F. Linstow tegnet bygningen og interiøret og la grunnlaget for plasseringen av Karl Johans gate.

Slottsparken 2010
Slottsparken 2010 Photo: Annegreth Dietze-Schirdewahn

For å kunne realisere slottsparken var han helt avhengig av hjelp fra andre. Gartneren Johan Siebke tegnet sammen med Linstow den første kjente planen for slottsparken i 1828. Den senere slottsgartneren Martin Mortensen deltok under hele planleggingen og realiseringen av slottsparken. Mortensen ble på slutten av 1840-tallet en stigende stjerne hos Slottsbygningskommisjonen på bekostning av Linstow. Dette førte til at Mortensen i 1847 tegnet og realiserte et 70 meter stort sirkelrundt bed midt på Slottsplassen.
 

Krokusbelte i Slottsparken, vest  - 2009
Krokusbelte i Slottsparken, vest - 2009 Photo: Kjersti Srlie Rimer


Linstow ble bitter over utviklingen og skrev i 1849:  - ”Til Anlæg af saadan Betydning er det ikke i Almindelighet Gartneres Sag at forfatte Udkast”. Her trenges det „et kunstnerisk Overblikk over Virkningen“. Derfor er det ofte arkitekten som „komponerer” parkanlegg mens utførelsen er gartnerens sak.  - Tydeligvis hadde Slottsbyggingskommisjonen og muligens også Kong Oscar en annen oppfatning/mening.

I utstillingskatalogen kan man lese mer om den hovedstadens nye grunnstein. Utstillingen vil være i Nasjonalmuseet – Arkitektur, Oslo 07.05.–10.10.2010.

Instituttet anser det som meget viktig å formidle hagekunsthistorie i studiet, her støttes Linstow sitt poeng med ”et kunstnerisk overblikk over virkningen” som et moment i vurdering av innhold og komposisjon av en hage. Kunnskap om historisk plantebruk er helt avgjørende for arbeid på dette feltet. Historien gir inspirasjon til dagens og fremtidens landskapsarkitekter.

Dronning Mrtha rager over krokus i Slottsparken
Dronning Mrtha rager over krokus i Slottsparken Photo: Kjersti Srlie Rimer


ILP har lang tradisjon med å forske, undervise og å bidra på mindre prosjekt innen hagekunsthistorie. Instituttet har samarbeid med Fylkeskommuner, Kommuner, Museer og ikke minst med Det Kongelige Hoff.

Vrflor i Slottsparken - 2009
Vrflor i Slottsparken - 2009 Photo: Kjersti Srlie Rimer


ILP kan gjennomføre arkivsøk og kildetolkning, hagearkeologiske undersøkelser og tiltaks- og skjøtselsplaner til historiske anlegg.  Dette gjøres ofte i samarbeid med norske universiteter, Riksantikvaren, NIKU og internasjonalt viktige samarbeidspartnere som ICOMOS, Scientific Committee on Cultural Landscapes. En organisasjon som blant annet bidrar med reviews for historiske anlegg nominert til verdensarvlisten.

Published 26. august 2014 - 14:09 - Updated 23. mai 2017 - 19:41