En ny forskningsrapport fra NMBU viser at helsepolitikken og -tiltakene er fragmenterte og lite samkjørte. Det kan stå i veien for målet om en mer aktiv befolkning.
– Mange personer med samtidige rus- og psykiske helseproblemer bor i kommunale bofellesskap, men selvrapportert bedring og livskvalitet er lite undersøkt blant beboere i slike bofellesskap, forklarer ph.d.-kandidat Linda Nesse.
En ny studie viser at foreldrene, tantene og onklene til unge voksne med overvekt har økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer. Skyldes det arv eller miljø?
To av våre forskere er hovedforfattere i neste delrapport fra FNs klimapanel. En var kvalitetssikrer i forrige rapport og en siste er ekspert på internasjonale klimaforhandlinger. Vi spurte dem om hvilke forventninger de har til toppmøtet:
Norges forskningsråd gir 15 millioner kroner til å forske på prosjektet “En morsom omvei”. I løpet av de tre neste årene skal vi tilegne oss unik og verdifull kunnskap om morgendagens aktive møteplasser. Dette kommer din kommune til gode!
Hvordan kan flere liv reddes med noe så (tilsynelatende) enkelt som å gi tilgang til rent vann? Professor Sheri Bastien fra Institutt for folkehelse forteller om sin forskning i NMBU-podden, i anledning verdens vanndag, 22. mars.
I prosjektet NORDGREEN skal NMBU-forskerne Emma Charlott Nordbø og Geir Aamodt samle data fra seks nordiske kommuner for å kartlegge sammenhengen mellom grøntområder, folks helse og livskvalitet.
Det finnes knapt forskning som ser på hvordan folk med nedsatt funksjonsevne blir påvirket av klimaendringene. Det vil en gruppe forskere ved NMBU nå gjerne gjøre noe med.
Dyr kan hjelpe oss å bli friskere. Pedagoger, helsefagarbeidere, psykologer og en rekke andre yrkesgrupper opplever stort utbytte av å bruke levende dyr som en del av behandlingen. Forsker Ingeborg Pedersen fra Institutt for folkehelsevitenskap forteller hva som skjer med oss når vi møter dyr og hvordan dette kan brukes til å behandle oss.
Fakultet for landskap og samfunn har NMBUs 3., 6., 7., 9., og 15. mest populære studieprogrammer, viser ferske tall fra Samordna opptak. – Dette er svært gledelige tall og viser at vi har gode og samfunnsrelevante studieprogram, sier dekan Eva Falleth.
Et eget hjem. Støtte i hverdagen. Orden på økonomien. Dette har stor betydning for livskvaliteten, viser en studie med et stort antall deltagere fra seks norske byer.
1,3 milliarder indere er beordret til å holde seg hjemme, og kollektivtrafikken gjorde bråstopp over natta. Millioner av indere må gå hundrevis av kilometer for å komme seg innenfor egen dør. Nå frykter NMBU-forskere at også en sultkatastrofe skal ramme landet.
NMBU-studenten Anise Gold-Watts er involvert i «Project SHINE», hvor målet er å forbedre sanitær- og hygieneforhold for ungdom og lokalsamfunn i India. Les mer om prosjektet og la deg inspirere til å studere folkehelseviteskap!
I brosjyren presenteres bachelor- og masteroppgaver som blir lagt frem på gradsdagen 20. juni 2019 ved Fakultet for landskap og samfunn, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Den lokale turveien er landets mest brukte aktivitetsarena – og et av de viktigste og billigste "idrettsanleggene" for folkehelsa. Likevel taper slike anlegg gjennomgående kampen om kroner og arealer, ifølge en fersk NMBU-studie.
I denne brosjyren kan du lese om de rundt 130 bachelor- og masteroppgavene som ble presentert på Gradsdagen ved Fakultet for landskap og samfunn våren 2018.
Etter å ha fullført master i folkehelsevitenskap på NMBU fikk Katrine Skalleberg jobb som folkehelsekoordinator i Nes kommune. - Det jeg lærte på masteren er helt avgjørende for jobben jeg gjør, sier hun.
Institutt for folkehelsevitenskap sin arbeid knytter helse og livskvalitet til befolkningens nærmiljøfaktorer, både fysiske og sosiale. Les mer i instituttets strategi 2019-2023.
En etter én kom studentene lettet ned til Hjerterommet café i Urbygningen med en rose i handa etter vel gjennomført presentasjon av gradsoppgaven. På denne dagen fullførte rundt 130 kandidater studiene ved Fakultet for landskap og samfunn.
Hvis vi skal skape de endringene som skal til for å nå FNs bærekraftmål må vi benytte oss av ungdommens nye tanker, idéer og energi. SHINE-prosjektet lykkes i å få den tanzaniske ungdommen til å forbedre sanitærforholdene i området. Hva gjorde de for å lykkes?
Etter masterstudiene i folkehelsevitenskap på NMBU ønsket Kjersti Storkmark Rabanal å forske videre på hvordan helse fremmes i befolkningen. Hun jobber i dag med en doktorgrad om hjerte-kar-sykdom hos innvandrere.
En blodsentrifuge av papir gjør det enkelt å oppdage sykdommer i områder uten tilgang til elektrisitet. Nå skal den bli en del av verktøykassen til NMBUs SHINE-prosjekt.
Uttrykket «en real hestekur» har plutselig blitt noe ordentlig positivt. På NMBU skal de nå lære helsepersonell, pedagoger og andre interesserte opp til å benytte hester i helsefremmende arbeid.
Alle tidligere og nåværende masterstudenter, undervisere, og alle andre som har jobbet med eller vært tilknyttet studiet er hjertelig velkommen til en faglig festmarkering på Campus Ås 15. september.
Til tross for at myndighetene har vektlagt at en større andel av spillemidlene skal gå til egenorganisert fysisk aktivitet, søker ikke kommunene om midler til dette.
Det antas at rundt 80 000 personer har demens i Norge i dag, og hvert år framover vil mer enn 10 000 nordmenn oppleve å få sykdommen. Fra 2020 vil det være lovpålagt at kommunene skal tilby dagaktiviteter til personer med demens.
