Bærekraftig utvikling – eiendom og juss

Jordskifteretten kan bidra til bærekraftig utvikling

I boka Eiendom og juss Vol. 2: Urbane områder ser vi på bruken av jordskiftelovens virkemidler for å løse utjenelige eiendomssituasjoner som hindrer en bærekaftig arealutvikling. Anniken Skarsbø og Annbjørg Kvalevåg har sett på praktisk gjennomføring av jordskiftesak i urbane utviklingsområder, og konkluderer med at "Jordskifte vil i så måte kunne bidra til realisering av betydelige verdier, samt redusere risiko i prosjektets ulike trinn og skape gevinst som følge av god utnyttelse av eiendom og tilrettelegge for en bærekraftig utvikling." 

Selv om jordskifterettene løser mange saker i urbane områder i dag, er det behov for bedre samordning av plan- og byningsloven, eierseksjonsloven og matrikkelloven med jordskifteloven. Bokas innledningskapittel avsluttes slik: "Jussens kvern maler langsomt. Samfunnets behov for et effektivt regelverk som bidrar til fortetting, bærekraftig utvikling og effektiv bruk av arealer og ressurser, viser seg allerede i dag, og krever en aktiv lovgiver." Innledningskapitlet kan leses her. Boka er redigert av Einar Hegstad, Fredrik Holth og Per Kåre Sky.

Veien til bærekraft - fra kunnskap til praksis: Endrer det digitale skiftet mobilitet i byene?

Dette webinaret er en del av webinarserien veien til bærekraft - fra kunnskap til praksis som arrangeres av NMBU og Statens vegvesen i samarbeid med Vitenparken Ås. Erling Dokk Holm fra Institutt for eiendom og juss vil først orientere om rapporten: Digitalt skifte for transport - 16 nye teknologier og hvordan de endrer byene. Deretter følger en panelsamtale mellom Dokk Holm og direktør i Statens vegvesen Anne Ogner om hvordan det digitale skiftet vil endre mobilitet i byene.

Klimarett

Plan- og bygningsloven omtales ofte som vår viktigste miljølov. Er loven også vår viktigste klimalov? Kanskje man kan og bør formulere dette på en annen og mer spisset måte. Kan man i dag omtale plan- og bygningsloven som vår viktigste miljølov uten at man i dette også legger at den er vår viktigste klimalov? Les mer om dette i kapittel 17 skrevet av Fredrik Holth i Klimarett, Hans Chr. Buggge (red.)

Grunnvann

Gunnhild Storbekkrønning Solli har skrevet bok om rettigheter til og forvaltning av grunnvann i norsk rett. Grunnvann er en av våre viktigste naturressurser – både for menneskene og miljøet. Samtidig er grunnvann en økonomisk ressurs for eieren av grunnvannet. Hvordan vi forvalter grunnvannet i dag, vil ha betydning for hvordan ressursen kan fungere i økosystemet og brukes av oss i morgen. Boka er utgitt på Karnov.

Eiendomsregistrering og bærekraft

Matrikkelen er Norges offisielle eiendomsregister og inneholder opplysninger om den enkelte eiendom som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern. Matrikkelen er helt nødvendig infrastruktur for samfunnet.

Kartverket har i sitt strategidokument for å bedre kvaliteten i matrikkelen argumentert for at dette vil føre til en mer bærekraftig utvikling og at vi kan nå bærekraftsmålene. Kartverket knytter strategien opp mot blant annet bærekraftsmål nr. 9 – Industri, Innovasjon og Infrastruktur og nr. 17 – Samarbeid for å nå bærekraftsmålene. FN sambandet i Norge har pekt på flere utfordringer for å nå disse målene. Norge må bli bedre på koordinering på tvers av departementene. Det er behov for at politikken for bærekraftig utvikling føres mer helhetlig, slik at ikke tiltak innen en sektor ødelegger for tiltak innen en annen.

Veronica Trygstad har i sitt nylig avsluttede doktorgradsprosjekt identifisert et slikt koordineringsproblem. Det er et etterslep i matrikkelføring av saker fra jordskifteretten. Etterslepet kan strekke seg mange år tilbake. Det er ikke tilfredsstillende dataflyt mellom jordskifterettene og matrikkelmyndighetene. Les avhandlingen og pressemelding.

LANDTIME

LANDTIME er et forskningsprosjekt for å utvikle kunnskapsgrunnlaget, slik at planlegging etter plan- og bygningsloven og relevant sektorlovgivning fremmer en bærekraftig samfunnsutvikling og ivaretar fremtidige generasjoners interesser. Planleggingen har stor betydning for oppnåelsen av FNs bærekraftsmål, særlig mål 6 Rent vann og gode sanitærforhold, mål 11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn, mål 13 Stoppe klimaendringene, mål 15 Livet på land, og ikke minst mål 16 Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet. Les mer om prosjektet på denne hjemmesida.

Lovene våre blir stadig grønnere

Vi står overfor en rettsutvikling der hensyn til klima og natur gjør seg gjeldende. Det er viktig at forvaltningen og lokalpolitikerne følger opp, sier Fredrik Holth

Eiendomsutvikling, jordskifte og det grønne skiftet

Terje Holsen og Per Kåre Sky stiller spørsmål om eiendomsutvikling og jordskifte kan bidra til det grønne skiftet i et innlegg i Estate.

Eiendomsutvikling og bærekraft

De fleste nærings- og formålsbygg står i rundt 60 år før de rives, bygges om eller renoveres. Boliger har ofte betydelig lengre levetid. Kort sagt, beslutninger om eiendomsutvikling og lokalisering og bygging av nærings-, formålsbygg og boliger har store og langsiktige konsekvenser både for arealbruk, byutvikling, transportbehov, energiforbruk og ikke minst for hva slags samfunn vi får. De gode eiendomsutviklerne arbeider for at prosjektene deres bidrar til den såkalte triple bunnlinjen. Det vil si at prosjektene er økonomisk bærekraftige ved at de gir nødvendig overskudd og avkastning på investert kapital, at de er miljømessig bærekraftige ved at de for eksempel minimerer areal-, material- og energiforbruket, og ikke minst at de er sosialt bærekraftige, ved at de utvikler eiendommer og områder der mennesker trives. Les artikkel av Knut Boge som forsker og underviser i eiendomsutvikling

Jordskifte og bærekraftsmålene

I juni 2020 presenterte FAO, FNs organisasjon for ernæring og landbruk, sin juridiske veileder for jordskifte. Veilederen bygger på praksis fra Europa, der det vektlegges at jordskifte skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom FNs bærekraftsmål. Gjeldende jordskiftelov i Norge trådte i kraft 1. januar 2016. FNs bærekraftsmål, eller bærekraftig utvikling for øvrig, var ikke et tema for revisjonen eller nevnt i lovforarbeider. Dette er overraskende. Les leder i fagtidsskriftet Kart og Plan skrevet av Ane Margrethe Lyng og Per Kåre Sky.

Published 25. mai 2022 - 7:31 - Updated 26. juni 2022 - 13:01