De er nominert til Statsbyggs studentpris 2021

I år er tre oppgaver og totalt fire studenter nominert til Statsbyggs studentpris 2021:

• Una B. Sverdrup: «Økologisk design av urbane parklandskap tilpasset dagsommerfugler.»
• Elise Buan og Johanne Helvik: «Ungdommens byplan i Moss.»
• Michelle G. Johansen: «Forståelse av grønn infrastruktur og implikasjoner for byplanlegging i den mexicanske byen Culiacán.»

HER FORTELLER STUDENTENE SELV OM MASTEROPPGAVENE SINE:

[video:https://youtu.be/H6t8m5gWuZk]

Dagsommerfugler

– I dag rapporteres det om dramatisk nedgang i artsantall og leveområder som forsvinner. Samtidig er det ved flere anledninger formulert målsetninger om å snu denne utviklingen. Men vi ser ikke ut til å nå dem, forteller Wenche Dramstad. Hun er professor i landskapsarkitektur ved NMBU og har vært veileder for masterstudent Una B. Sverdrup.

– Det er nettopp denne tematikken Una tok tak i. Og hun gjorde det med en både praktisk og økologisk tilnærming som er ganske unik. Una valgte en gruppe arter – dagsommerfugl.  Hun fant ut hvilke ressurser som var sentrale for disse artene og hvilke landskapselementer som var viktige for deres overlevelse. Målet hennes var å vurdere hvordan disse kunne integreres i urbane parker, sier Dramstad.

Veilederen slår fast at Sverdrup har gjort et viktig stykke arbeid i oppgaven sin:

– Una har gjort nytt og veldig viktig arbeid for å tenke artsmangfold inn i nye omgivelser – og derved å nå målene vi setter oss for å ta vare på og legge til rette for et rikt artsmangfold rundt oss. Hun har bidratt til utvikling av metoder som kan overføres til andre arter og andre steder. Og hun har bidratt til en økt forståelse av hva som er viktig for at landskapsarkitekter skal kunne fylle den viktige rollen de kan ha i en slik endring, mener Dramstad.

Ungdommens byplan

Johanne Svendsen Helvik og Elise Gunnes Buan er nominert til studentprisen for masteroppgaven om hvordan Moss sentrum kan utvikles dersom ungdom fikk bestemme. «Ungdommens byplan» er basert på en medvirkningsprosess med ungdom fra Malakoff videregående skole, der målet har vært samskaping for å utvikle møteplasser som angår deres hverdag.

Moss er valgt som case da folkehelseprofilen fra 2020 viser stort frafall fra videregående skole, opplevelse av utrygge nærmiljø, lavere deltagelse i fritidsorganisasjoner, og flere ensomme og mindre fysisk aktive enn landsgjennomsnittet.

– Oppgaven er aktuell fordi den viser viktigheten av myndiggjøring av ungdom og sosial bærekraft for ungdom som førende for utvikling av fremtidens byer. Ensomhet blant norske ungdommer øker, og bysamfunnet har et potensial i å sørge for at ungdom kan oppleve en sterkere tilhørighet til fellesskapet, slik hovedprinsippet i FNs bærekraftsmål «Leave no one behind» slår fast, sier veilederne Katinka Horgen Evensen, førsteamanuensis, og Ellen Husaas, dosent ved Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU.

Veilederne forteller at de to studentene har designet effektive og målrettede medvirkningsopplegg og videreført funnene til konkrete planforslag

– Studentene har vist et sterkt engasjement for problematikken omkring utfordringer i medvirkningsprosesser, og de har valgt å jobbe konkret med hvordan (faktisk) involvere ungdom i planlegging av byrom. De har jobbet systematisk med å utvikle et medvirkningsopplegg for ungdom i videregående skole. De utviser et godt eksempel på hvordan landskapsarkitekter kan være med i arbeidet for å sikre reell medvirkning, sier Husaas og Evensen. 

Grønn infrastruktur i Mexico

– Oppgaven er eksperimentell og nyskapende fordi den overfører den vitenskapelige kunnskapen til svært rike landskapsanalyser, utdyper resultatene fra flere metodeanalyser som landskaps- og romlige analyser, visuell dokumentasjon, planleggingsdokumentanalyser og intervjuer, sier veileder Mina Di Marino, førsteamanuensis i by- og regionplanlegging.

Masteroppgaven er banebrytende på flere måter:

– Den støtter planleggingen av grønn infrastruktur i Culiacán for første gang noensinne,

Oppgaven utforsker behovet for og relevansen av å forstå og utforme den grønne infrastrukturen og implikasjoner for by- og regionplanlegging.

– Til tross for den omfattende vitenskapelige kunnskapen om emnet, er temaet ennå ikke fullt ut utforsket i vestlige land, og mye mindre i sentral- og søramerikansk kontekst, forteller Di Marino.

Veilederen slår fast at masteroppgaven viser at denne og andre planer for grønn infrastruktur kan bidra til å nå FNs bærekraftsmål nummer 11; å gjøre byer og menneskelige bosetninger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige.