Turstier for alle – ikke bare turister!

  • Skog

    Folk går tur når det er lett å gå tur, uavhengig av kjønn og klasse. Det er gode nyheter når vi vet at kun én av tre nordmenn oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger om minst 150 minutter fysisk aktivitet i uka, skriver Kine Halvorsen Thoren.

    Foto
    Roxana Bashyrova/Shutterstock

Hvor blir det av satsingen på det lett tilgjengelige friluftslivet der hvor folk flest bor, spør professor i landskapsarkitektur, Kine Halvorsen Thorén, i dette debattinnlegget. 

Turstier for alle – ikke bare turister!

[Debattinnlegget ble først publisert i Klassekampen, 28. mai 2019]

I mars kom nyheten om at 16 av landets mest populære turiststier får tildelt til sammen 11,5 millioner kroner for å ta imot stadig flere turister i norsk natur. Med ikoner som Besseggen og Trolltunga i front, fremhever miljøminister Elvestuen betydningen av turstiene i samme åndedrag som han legger vekt på næringsliv og lokal verdiskapning.

Hva med å trekke pusten en gang til – og nevne turstier og folkehelse i et og samme utpust? For hvor blir det av satsingen på det lett tilgjengelige friluftslivet der hvor folk flest bor? 

Vi vet at folk går tur når det er lett å gå tur, uavhengig av kjønn og klasse. Fraværet av klasseskiller på turstien står i kontrast til idretts- og fjellsportverden hvor folk med høy utdanning og inntekt dominerer. Det er godt å vite når det i dag er kun én av tre nordmenn oppfyller anbefalingene om å være fysisk aktive minst 150 minutter i uka.

Likevel finner vi i en omfattende studie at det kortreiste og tilgjengelige hverdagsfriluftslivet ikke prioriteres. I budsjett og handlingsplaner får ikke det lokale friluftslivet gjennom slag hverken nasjonalt, regionalt eller lokalt.

I 2018 utgjorde helseutgiftene 68.000 kroner per innbygger, mot 20.000 kroner i 1997, og utgiftene er på vei opp. Tilrettelegging for nærtur er billige tiltak som kan bøte på en stor økonomisk utfordring. Men det viser seg at det er få ansatte i forvaltningen som jobber fullt og helt med det lokale friluftslivet – igjen i kontrast til idretten. Kun sju prosent av kommunene har gjennomført kartlegging og prioritering av natur- og grøntområder. De har liten oversikt over folkehelsesituasjonen. Det holder naturlig nok ikke mål. Fylkeskommunene bruker mye ressurser på informasjonsarbeid. Likevel blir ikke midlene som er øremerket det lokale friluftslivet utnyttet optimalt – det kommer inn få søknader fra lag og foreninger.

Det er overraskende å se at anbefalingene i studien, bestilt og finansiert av helsemyndighetene selv, ikke inngår i den ferske folkehelsemeldingen. Dersom bestillingen har gått i glemmeboka, anbefaler vi NMBUs nettsider hvor det presenteres konkrete råd for hvordan stat, fylkeskommuner og kommuner kan løfte arbeidet med nærturen.

Published 3. juni 2019 - 17:17 - Updated 4. juni 2019 - 11:37