Følg diskusjonen om opsjonsavtaler for landbruksareal

  • Hvete er den viktigste matkorn-arten i Norge, men i gjennomsnitt er det bare litt over 50 % av mathveten vår av norsk produksjon.

    Bør opsjonsavtaler forbys eller ikke?

    Foto
    Even Bratberg

Vil et forbud mot opsjonsavtaler for landbruksareal styrke jordvernet? Les meningsutvekslingen mellom doktorgradsstipendiat Kristine Lien Skog fra Institutt for by- og regionplanlegging og dosent Fredrik Holth ved Institutt for eiendom og juss.

Følg diskusjonen om opsjonsavtaler for landbruksareal

Opsjonsavtaler mellom grunneier og utbygger gir utbygger rett til å bygge på eiendommen om den blir godkjent for utbygging av kommunen.

1. desember kom doktorgradsstipendiat Kristine Lien Skog fra Institutt for by- og regionplanlegging ved NMBU og doktorgradsstipendiat Heidi Ving fra Institutt for rural- og regionalforskning ved NTNU med en kronikk i Nationen (lenke) der de kommenterer forslaget om å forby opsjonsavtaler for landbruksareal

Økt press på matjorden?

De mener denne ordningen fører til økt press på dyrkajorden.

– Det er lite dyrkajord i Norge. Med befolkningsvekst, klimaendringer og nedbygging verden over kan vi ikke ta fremtidig import av mat for gitt. Opsjonsavtalene rammer nok en større deler av landbruksnæringa enn vi er klar over, og fører til lite gjennomsiktighet i forvaltningen, skriver de.

Derfor anbefaler de Stortinget å vedta forbudet.

– Å forby opsjonsavtaler og sikre åpenhet etter jordloven fram til arealet eventuelt er omdisponert etter plan- og bygningsloven er derfor helt i tråd med dette formålet. Vi oppfordrer Stortinget til å se på matjorda som storsamfunnets felles ressurs, ta det nasjonale jordvernmålet på alvor og forby disse opsjonsavtalene og sikre åpenhet før det er for seint

Viktig med åpenhet i forkant av politiske beslutninger

Det er dosent Fredrik Holth ved Institutt for eiendom og juss ikke enig i. I en kronikk i Nationen 7 . desember argumenterer han mot et slikt forbud

– Regjeringen bør ikke fremme forslag om å forby opsjonsavtaler. Et forbud som griper inn i den generelle avtalefriheten krever grundig utredning. Et forbud må også kunne håndheves. Det er per i dag ikke noe grunnlag for Stortinget til å følge oppfordringen fra Lien Skog og Vinge om å forby opsjonsavtaler, skriver han.

Han peker på at det er viktig å sikre økt åpenhet i den politiske behandlingen.

Et krav om åpenhet bør ikke først og fremst rette seg mot innsyn i innholdet i opsjonsavtaler. Etter mitt syn er det langt viktigere at det er åpenhet i forkant av politiske beslutninger. Hvilke politikere har hatt møter med grunneiere og utbyggere? Hva har innholdet i samtalene og møtene vært? Har møtene vært åpne for allmenheten? Er beslutningene i realiteten tatt før de formelle prosessene starter, skriver han.

Published 7. desember 2017 - 8:58 - Updated 6. august 2018 - 8:37