Svarene på hvordan norske byer og tettsteder skal bygges, formes og planlegges i fremtiden finnes på Campus Ås. Nå skal dette arbeidet samles og styrkes gjennom etableringen av et landskapslaboratorium.
Er du blant dem som pleier å gå på ski på Søråsjordet om vinteren? Får du med deg når radioen leser opp temperaturen på Ås om morgenen? Liker du å gå i NMBU-parken og titte på de flotte plantene og byggene? Lurer du på hvordan vi skal løse by- og tettsteds fortettingen på en bærekraftig og miljømessig måte? Kunne du tenke deg mer spennende byrom? Er du bekymret for hvordan vi skal møte klimaendringene i byer og tettsteder?
Da har vi en god nyhet til deg: NMBU-forskningen på landskap, opplevelser og rekreasjon og mere til skal nå samles under paraplyen Landskapslaboratorium.
- Vi skal etablere Norges landskapslaboratorium, intet mindre, sier prosjektleder og førsteamanuensis Ingrid Merete Ødegård ved Institutt for landskapsarkitektur på NMBU. Så hva betyr dette? Det betyr at hele Campus Ås, både vegger og tak, bed og dammer, veier og jorder, mennesker og dyr og bruk og drift av campus skal forskes på for å finne fremtidens beste løsninger.
Skal vende hver stein i landskapet
De store globale spørsmålene om miljø, klimaendringer og befolkningsøkning har ført til mange spørsmål om hvordan vi kan finne de gode løsningene som er tilpasset norske forhold.
- Vi skal teste en rekke ulike løsninger, kvaliteter, former og blandinger for å løse både lokale, nasjonale og globale spørsmål om miljø, klima, arealforvaltning, og klimaendringer. Vi skal ha forsøksfelt med ulike plantesamfunn, utvikle etablerte forskningsfelt og jobbe med estetikk, opplevelser og rekreasjon, sier Ødegård
Starstkyddet for dette prosjektet kommer fordi Landskapslaboratoriet har fått plass på NMBU sitt såkalte «veikart for etablering av forskningsinfrastruktur». I klarspråk betyr det at Landskapslaboratoriet har kommet inn på den eksklusive listen over prosjekter som skal prioriteres.
- Det at vi nå har kommet inn på dette veikartet gjør at vi endelig kan komme i gang med dette prosjektet. Vi har diskutert behovet for dette i minst ti år, så vi har veldig mange spennende tanker, sier Ødegård, og begynner å fortelle engasjert om alt som skal skje.
- Planteskolen og NMBU-parken blir veldig sentrale områder her, forteller Ødegård.
På Planteskolen forsker de for eksempel frem til plantene som kommer til å prege fremtidens norske byrom. Hvordan klarer planter og trær seg i det norske klimaet og i ulike områder. Hvilke planter takler de norske vintrene og hvilke dør? Hvilke arter kan trygt etableres i norske veikanter uten å ta over all annen vegetasjon, slik som lupinene vi i dag elsker å hate.
Parken – læring gjennom rekreasjon
Selve NMBU-parken er allerede et av de beste rekreasjonsområdene og utendørs klasserom vi har i landet med sitt enorme artsmangfold. Her strømmer folk og skoleklasser, studenter og turgåere gjennom for å lære om og oppleve naturen. Her kan vi teste hvordan klimaforandringene påvirker planer og landskap.
- Med klimaendringene kommer det våtere og villere vær og norske byplanleggere og utbyggere nærmest skriker etter gode, trygge og innovative løsninger for overvannshåndtering og etablering av blågrønne strukturer. Gjennom dette prosjektet kan vi etablere ulike forskningsfelt for overvannshåndtering og blågrønne strukturer i fullskala størrelse, sier Ødegård, og peker på forsøksfeltet med regnbed som allerede er etablert i parken.
- På nye bygg som etableres på Campus er det naturlig med grønne tak. Hvordan grønne tak funker i det norske klimaet er noe som det er forsket veldig lite på, så her er det mye kunnskap å hente, sier Ødegård.
Et annet viktig testområde er VR-laben som allerede er etablert på Campus.
- VR-laben brukes allerede aktivt til forskning og undervisning. Det er et veldig viktig testmiljø for hvordan interaktive applikasjoner kan brukes og sammenkobles for utvikling av byer og landskap, sier Ødegård.
På skogstur
- Nordskogen er i dag en etablert skog med en del stier og turmuligheter. Denne kan brukes til testfelt for skogsbiotoper og ulike driftsformer. Her kan vi ser på mulighetene for å utvikle bedre sambruk mellom skogsdrift og opplevelser, sier Ødegård og peker på randsoner som et viktig område for skogforskning.
Overgangene mellom skog og arealer som brukes til andre ting, for eksempel bolig, eller veier eller hogstfelt har stort potensiale. Et eksempel på dette er hvordan terrengsyklister og hesteridning og annen fysisk aktivitet, som egentlig er en veldig positiv aktivitet, bruker turstiene så aktivt at det skaper slitasje og ødelegger trerøtter.
Søråsjordet i Ås er også en del av det nye laboratoriet.
- Dette er et veldig interessant område, fordi det er et pressområde i overgangen mellom by og landskap. Her har vi en av Norges lengste rekker av værmålinger fra de siste 150 årene, området har en viktig folkehelsefunksjon for lokalbefolkningen, og det kan brukes til urbant landbruk, sier Ødegård.
Stort potensiale for å finne gode løsninger
Det er med andre ord et enormt potensiale for å finne fremtidens landskapsløsninger på Campus Ås. Vi skal også bruke laboratoriet til studentprosjekter.
Nå begynner arbeidet med å kartlegge, planlegge og gjennomføre de mange prosjektene som vil prege Campusområdet de nærmeste årene.
- Vi har rike tradisjoner for å bruke uteområdene våre til forskning og undervisning her på NMBU. Nå skal vi bygge videre på denne viktige delen av vår historie. Ved å samle aktivitetene under en paraply blir det lettere å samle, fokusere og formidle forskningen på fremtidens løsninger. Her kan vi tenke på synergier på tvers av ulike fagfelt. Potensialet er stort, og her gjelder det å tenke stort, sier Ødegård.