Det ville og våte været som kommer av klimaendringene har gjort overvannshåndtering til et sentralt spørsmål i byutviklingen. Nå vil landskapsarkitektene og VA-ingeniørene samarbeide mer for å både forhindre flomskader og skape levende byrom.
Synes du det regner for mye? Det er det bare til å bli vant til. På grunn av klimaendringene venter vi våtere og villere vær i årene som kommer. Derfor må fremtidens byer planlegges for å kunne ta mot mer regn. Mye mer regn.
«Kjedelig» problem kan bli til noe moro
– Den såkalte overvannshåndteringen har nå blitt en av de mest sentrale problemstillingene når vi planlegger fremtidens byer, sier førsteamanuensis Ingrid M. Ødegård ved Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU.
Hovedmålet er å gjøre dette på en sånn måte at vannet som kommer ikke får skape for mye problemer. Samtidig er det jo moro hvis vi kan bruke alt vannet til å skape mer levende byer. Så vi vil helst ha minst mulig vann inn i kjellere og garasjer og ha mest mulig moro for hver liter vann som faller. Åpne dammer, regnbed, små «fossefall» og nedgravde fotballbinger kan romme tusenvis av liter med regnvann når det trengs er eksempler på måter vi kan gjøre «kjedelig» overvannshåndtering kjekt.
Flere ulike hjerner tenker best
Dette er et tema som vi har skrevet om før. Det som er nytt nå er hvordan akademia jobber for å finne de beste løsningene. Nylig har det nemlig blitt skrevet to ulike masteroppgaver om overvannshåndtering av det samme området i Ekebergskrenten i Oslo. En ble skrevet av en landskapsarkitekturstudent på NMBU og en annen av en Vann- og avløps- (VA)-student. Da begge studentene, uavhengig av hverandre kontaktet Vann- og avløpsetaten i Oslo for en masteroppgave om overvann ble de koblet sammen for studere samme område med ulike faglige øyne.
Resultatet av samarbeidet er publisert i en artikkel i «Vann» om hvordan de to ulike faggruppene kan spille hverandre gode.
– De to yrkesgruppene er avhengige av hverandres kunnskaper i et slikt prosjekt som dette. Selv om det ble utført mange av de samme analysene har fremgangsmåten ikke vært den samme, slår artikkelen fast.
Klare råd for videre arbeidsfordeling
VA-ingeniøren har for eksempel utført flere praktiske feltundersøkelser og utregninger, mens landskapsarkitekten jobber mye med å forstå hvordan alt regnvannet oppfører seg og hvor det går.
– Landskapsarkitekten fokuserte på tilretteleggelse for rekreasjon, biologisk mangfold og en naturlig og estetisk utforming, mens VA-ingeniøren tok seg av dimensjoneringen av vannmengdene anlegget skulle håndtere, står det i artikkelen.
Erfaringene fra dette prosjektet er at de to yrkesgruppene styrker og beriker hverandre, og at de bør begynne å samarbeide så tidlig som mulig. Artikkelen peker også ut 11 konkrete punkter til en mulig arbeidsfordeling mellom yrkesgruppene, blant annet at landskapsarkitektene tar seg av stedsanalysen av stedets karakter og sosiale anliggender, mens VA-ingeniøren finner dreneringslinjer og om disse er reelle flomveier. Videre kan VA-ingeniøren beregne hvor mye vann man må ta unna, mens landskapsarkitekten kan arbeide med hvordan vannet kan brukes til levende byrom.