Foredragsholdere

Følgende vil holde innlegg, se program for konferansen

Siv Kjølsrud Bøhn 

Førsteamanuensis i ernæring og biomedisin ved NMBU

Siv Kjølsrud Bøhn er førsteamanuensis i ernæring og biomedisin ved NMBU, har doktorgrad i ernæring fra Det Medisinske Fakultet ved Universitetet i Oslo.  Bøhn er initiativtaker og prosjektleder for konferansen. Bøhn har lang erfaring fra klinisk ernæringsforskning og jobber med å forstå hvordan maten vi spiser påvirker helsen. Spesielt har hun fokusert på rollen tarmfloraen har for helseeffekter av mat og undersøker dette i ulike pasientgrupper, som kreftpasienter og cøliakipasienter og i friske individer bl.a. toppidrettsutøvere. På konferansen skal hun fortelle om forskningen viser om det er sunnere å spise økologisk dyrket mat i forhold mat fra konvensjonelt jordbruk og presentere resultater fra et studentprosjekt der det ble testet om man kunne måle mindre mengder av rester fra insektsmidler i kroppen etter å ha gått over til å spise økologisk dyrket mat.

Rune Blomhoff 

Professor i ernæring ved Universitetet i Oslo

Rune Blomhoff er forskningsleder ved Kreftklinikken, Oslo Universitetssykehus. Nå er har frikjøpt i fire år av Helsedirektoratet for å lede arbeidet med å utarbeide nye Nordiske ernæringsanbefalingene. Dette er et prosjekt under Nordisk Ministerråd som skal lede frem til nye felles nasjonale kostråd og næringsstoffanbefalinger for Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Norge og Sverige. I de nye kostrådene vil man i tillegg til å vurdere effekter på helse, også legge stor vekt på et bærekraftig matsystem. Rune Blomhoff ledet også arbeidsgruppen som utarbeidet det vitenskapelige grunnlaget for «5-om-dagen anbefalingene» i 1995 og de eksisterende norske kostrådene i 2012.

Annechen Bahr Bugge

Sosiolog (dr.polit) og forsker I ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet - storbyuniversitetet

Annechen Bahr Bugge har i en årrekke forsket på problemstillinger knyttet til mat og spisevaner. I 2005 tok hun en doktorgrad i sosiologi ved NTNU. Avhandlingen hadde tittelen "Middag - en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis". Hun ga i 2019 ut verket "Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere", en bok om spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid. Boken tar blant annet for seg spørsmålene: Hva og hvordan har nordmenn spist opp igjennom tidene? Hvordan har ferdigheter, kunnskaper og ideer blitt videreført og endret? Og hva kan vi lære av vår mathistorie? Dette er nettopp tema i forskningsprosjektet FoodLessons. Culinary heritage as a resource in developing ‘Food Nation Norway 2030’ som starter opp (I morgen) 19. august 2021. Målsetningen med FoodLessons prosjektet er å bidra til økt kunnskap og bruk av teknikker, råvarer og retter som har blitt brukt i Norge, økt produksjon av norske spesialiteter, samt utforme strategier for lokal og regional vekst basert på vår mathistorie og kulinariske arv.

Lene Frost Andersen

Professor og instituttleder for Medisinske Basalfag ved det medisinske Fakultet ved Universitetet i Oslo

Andersen leder et stort prosjekt (NOR-eden) som skal innhente og registrere data på miljøpåvirkningene knyttet til matproduksjon. Miljøavtrykket vil i prinsippet kunne brukes til å merke matvarer på samme måte som "nøkkelhullsmerket" og påvirke matprodusenter, - grossister, og forbrukere til å ta bærekraftige valg. Miljødataene vil kunne brukes til å beregne det totale miljøavtrykket for kostholdet til en person (eller en befolkning).

Christian Anton Smedshaug

Leder AgriAnalyse og er første am. ved institutt for Husdyrfag og akvakultur

Smedshaug har en doktorgrad i økologi fra daværende Norges Landbrukshøgskole (2000) og hovedfag fra Universitet i Oslo. Han er i dag leder i konsulentselskapet AgriAnalyse og er første am. ved institutt for Husdyrfag og akvakultur og medansvarlig for et kurs i globalt landbruk. Smedshaug har utgitt og redigert en bøker om tema knyttet til jordbruk, politisk økonomi og samfunn. Bl.a har han skrevet  «Kan jordbruket fø verden? Jordbruk og samfunn i det 21. århundre» som kom i 2. utg. 2012 (Universitetsforlaget). Den har også en engelsk versjon «Feeding the World in the 21st Century" (Anthem Press, London 2010).

Åsa Frostegård

Professor ved NMBU i mikrobiologisk økologi

Frostegård har fokus på jordbakterier som er involvert i nitrogensyklusen, og er spesielt interessert i å forstå hvordan disse bakteriene kan «spise» lystgass. Det er et stort potensiale for å bruke lystgass-spisende bakterier til å redusere lystgassutslipp fra bioavfall (=digestater). Slike digestater fra biogassproduksjon blir spredt på dyrkingsjord. Et annet forskningsfelt som hun arbeider med er nitrogenfikserende bakterier (rhizobier) som danner symbiose med belgvekster. Visse kombinasjoner av plante-bakterie gir høyere proteininnhold samtidig som behovet for annen gjødsel blir lavere. En del rhizobier har i tillegg viste seg å fungere som sterke sluk for lystgass. Slike rhizobier er interessante for utvikling av nye typer podemateriale for belgvekstproduksjon, som kan bidra til økt proteinproduksjon og minkede lystgassutslipp.

Ole Johan Borge

Avdelingsdirektør i Forskningsrådet for avdeling for helseforskning og helseinnovasjon

Borge vært seniorrådgiver og direktør i Bioteknologirådet, spesialrådgiver og avdelingsleder i Innovasjon Norge og finansanalytiker for Pareto Securities. Er utdannet agronom, har mastergrad i bioteknologi og en ph.d. grad fra Universitetet i Lund, Sverige. På fritiden driver han en korngård i Onsøy, Fredrikstad.

Torvald Tangeland

Forskningsleder ved SIFO på OsloMet  

Torvald Tangeland (OsloMet) er forskingsleder for Teknologi og bærekraft på Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet - storbyuniversitetet. Han er utdannet Sivilmarkedsfører fra Handelshøyskolen BI og har en doktorgrad på det norske markedet for naturbaserte reiselivsprodukter fra NMBU. I sitt arbeid som forsker har han vært interessert i å studere hvorfor folk gjør som de gjør. Hva mener forbrukerne er løsningene på klima og miljøproblemene? Hva forhindrer dem i å endre atferden sin i en mer klima og miljøvennlig retning? Hvilken rolle kan teknologien spille?
 

 

Published 16. juni 2021 - 15:08 - Updated 22. juni 2021 - 16:06