Arbeidspakke 3: Undersøke kostholdsindusert kreft ved hjelp av eksperimentelle metodeplattformer

Målsetningen i denne arbeidspakken er å benytte in vitro- og in vivo-modeller for å undersøke underliggende årsaker til kostholdsindusert kreft i tykk- og endetarm.

Arbeidspakke 3

3.1 Musemodell

En musestamme som kalles APCmin(+/-)-mus er en godt egnet modell for å studere interaksjoner mellom gener og miljøet og deres påvirkning på tarmskreft. Professor Paulsen ved NMBU Adamstuen (tidligere Norges Veterinærhøgskole) har utviklet denne musemodellen for å kunne undersøke det karsinogene (kreftfremkallende) potensialet i ulike bestanddeler av matvarer, som heterosykliske aminer, akrylamider, samt kreftfremkallende mekanismer.

I denne delen av prosjektet vil det blir testet initierende og fremmende effekter av ulike kjøttholdige dietter på APCmin-musen og kontrollmus med tanke på tykktarmskreft. Siden NMBU Adamstuen oppdretter musene kan de eksperimentelle diettene introduseres før avvenning. Etter 8 ukers eksponering vil antallet, størrelsen og geografisk fordeling av lesjoner og svulster i tarmen kartlegges. Den potensielle evnen en diett har til å initiere kreft vil indikeres av antallet lesjoner som er dannet, mens den potensielle effekten på å fremme kreftutviklingen vil indikeres av veksten (størrelsen). For første gang vil det testes kjøtt i en musemodell uten at det først brukes et tarmkarsinogen. Både avføring og tarminnhold vil analyseres for kjemiske stoffer som kan være ansvarlige for potensielt kreftfremkallende effekter av eksperimentdiettene. I tillegg vil tarmfloraen analyseres for å se etter endringer som følge av de ulike diettene samt mulige assosiasjoner med kreftfremkallende effekter i tarmen.

Prosjektgruppen vil også samarbeide med den franske forskergruppen INRA/ENVT. Professor Pierre Corpet og hans kollega Dr. Fabrice Pierre vil tilby opphold til en PhD-stipendiat i dette prosjektet og gi opplæring i metoder for å analysere avanserte lipidperoksidasjonsprodukter i avføringsprøver. Dette skal videre brukes til å identifisere sensitive endepunktsmarkører for tykk- og endetarmskreft for denne musemodellen.  

Det vil være et tett samarbeid mellom forskerne som jobber med musemodellen og med in-vitro-fordøyelsesmodellen.

3.2 In vitro-fordøyelse og tarmmodell

Nofima har i samarbeid med NMBU utviklet in vitro-modeller for fordøyelse (munn, mage, tynntarm) og fermentering (tykktarm) gjennom prosjektet «Det sunne måltid» som vil bli brukt til å se på effekten av rødt kjøtt på dannelsen av relevante metabolitter og peroksidasjonsprodukter i tarmen. 

For å skaffe ny kunnskap om mekanismer som kan være assosiert med kjøttinntak og tarmkreft, vil utvalgte prøver av rødt kjøtt fra AP2 sammenlignes med relevante kontroller som ikke er assosiert med tarmkreft. 

En statisk in vitro-fordøyelsesmodell og in vitro-batchfermentering vil brukes for å studere effekten av tilberedt kjøtt og bestanddeler i kjøtt på relevante metabolitter, som nitrosoforbindelser (NOCs), sekundære gallesalter og kortkjedete fettsyrer i tarmen. Peroksidasjon i fordøyelsen og fermenteringsprosessen i tarmen vil bli målt ved analyser av TBARS (malondialdehyd) og hydroksyalkenaler, fordi en del studier viser at de er assosiert med kreft. In vitro-modellen simulerer fermenteringen som skjer i tykktarmen og er basert på human feces. Den vil bli brukt for å måle endringer i sammensetningen av mikrobiota, samt tilhørende endringer i dannelse av metabolitter. 

Published 10. juli 2013 - 9:00 - Updated 28. november 2016 - 12:37