Arbeidspakke 2: Kartlegging og forbedring av storfekjøttets sammensetning med tanke på human helse

Denne arbeidspakken består av to deler; å karakterisere den ernæringsmessige sammensetningen av det norske storfekjøttet, samt å utvikle et mer optimalt fôr til storfe med tanke på ernæringsmessige egenskaper.

Arbeidspakke 2

2.1 Karakterisering av norsk storfekjøtt

Sammensetningen av det norske storfekjøttet når det gjelder ernæringsmessige bestanddeler varierer med dyreslag, alder og kjønn på dyrene, hvilken fibertype de består av og hva slags fôr de har fått. Denne variasjonen er ikke tilfredsstillende kartlagt per i dag, og første arbeidspakke vil ha fokus på å skaffe bedre norske data på dette. Etter et møte med Mattilsynet i begynnelsen av år 2013 ble prosjektgruppen oppfordret til å ta ut prøver som er representative på landsbasis, med tanke på å eventuelt kunne benytte tallene inn i Matvaretabellen. 

Det vil bli tatt ut og analysert inntil 100 prøver av Norsk Rødt Fe (NRF) basert på beiteforhold, alder, kjønn og regionalt produksjonsvolum. Det vil gjøres følgende analyser: fettsyreinnhold og –sammensetning, innhold av en rekke vitaminer og mineraler, myoglobin og/eller hemin (Fe3+), alfa-tokoferol, totalt innhold av fenoler, totalt peroksiddannende potensial (TPFP)og totalt reduserende potensial (DPPH), samt eventuelt fibertype (lyse eller røde muskelfibre).

2.2 Optimering av fôr til storfekjøtt

Resultatene fra de to første delene av arbeidspakke 3 vil brukes til å utvikle en hypotese om hva som kan gjøres i et kortsiktig perspektiv for å utvikle et sunnere storfekjøtt i Norge. Erfaring og innspill fra internasjonale miljøer vil også være sentralt. På bakgrunn av tilgjengelig kompetanse vil det deretter bli utviklet et testfôr, muligens beriket med fettsyrer, vitaminer og/eller mineraler. Det tilstrebes å utvikle et fôr som gir kjøtt som gir en lavere grad av peroksidering / nitrosaminering i menneskets tarm, for eksempel ved å øke innholdet av selen, kobolt eller generell antioksidantstatus i dyrene. Deretter vil dyr fôres i 100 dager med dette fôret eller med tradisjonelt fôr. Muskelvev fra de ulike dyrene vil deretter analyseres for å kartlegge eventuelle endringer, ved metoder beskrevet i arbeidspakke 2.1 og 3.    

Published 4. juli 2014 - 12:07 - Updated 23. mai 2017 - 19:34