– Dette haster! Det er ekstremt viktig at vi som samfunn utvikler og tar i bruk ny teknologi for bærekraftig produksjon og resirkulering av alle typer plast, sier prosjektleder Gustav Vaaje-Kolstad, professor ved NMBU.
MRSA-bakterieren kan gi alvorlige infeksjoner hos mennesker og dyr, og lar seg ikke knekke av antibiotika. Nå har NMBU-forskere gjort en oppdagelse som kan bidra til å svekke bakterienes motstand mot både antibiotika og vårt eget immunforsvar.
Zarah Forsberg viser hvordan verden kan bytte ut olje med trepinner. Hun har klart å bruke enzymer til å bryte ned planterester slik at de kan bli til energi og kjemikalier.
Blikksporingstester viser at emballasjens design påvirker hva som fenger, og dermed hvordan et produkt blir oppfattet. Det er ikke alltid samsvar mellom forventet og faktisk opplevelse.
Du har sikkert hørt at kyr slipper ut mye klimagasser. Når kua fordøyer gresset den spiser, produseres metangass i vommen. Men hva skjer egentlig i kumagen? Og er det noe vi kan gjøre for å redusere metanproduksjonen? NMBU-forskere er i gang med å undersøke nettopp dette.
Vet du hvordan den perfekte julemiddagen skal smake? NMBU-professorene Reidar Barfod Schüller og Elling-Olav Rukke vet ikke bare hvordan – de vet også hvorfor den blir slik og hva som kan gå galt.
To EU-prosjekter med oppstart i 2021 bygger på samarbeid mellom NMBU-forskere ved flere fakulteter og sentre; fakultet for biovitenskap (BIOVIT), fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM) og Senter for husdyrforsøk (SHF).
"Matvitenskap er et fremtidsrettet studie som åpner opp mange spennende dører etter studietiden. Arbeidshverdagen min er veldig variert. Ingen dager er like, noe som jeg liker veldig godt", sier Karima Eid Bacha.
Da NMBU-forsker Kathrine Frey Frøslie forklarte R-tallet ved hjelp av hekling gikk videoen viralt. Nå vises hennes strikkede og heklede koronakunst frem i en internasjonal koronautstilling fra UNESCO.
Mer bruk av biogass er et viktig klimatiltak i Norges omstilling til et lavutslippssamfunn. Ved Biogasslaboratoriet på Ås utvikler forskere fra NMBU og NIBIO nye løsninger for bedre utnyttelse av biogass.
I 2020 fikk Verdens matvareprogram Nobels fredspris. Forskerne ved NMBU gjør maten mer bærekraftig. Nå har fredsprisvinnerne og forskerne møtt hverandre på matfestival.
Norge åpnes opp igjen, og hjemmekontorets dager er talte. Hva gjør du med surdeigstarteren når du skal tilbake på kontoret og ikke lenger kan gi den daglig oppfølging hjemmefra? Les videre for ekspertråd.
Vi lærer stadig mer om hvor viktig tarmbakteriene er for helsen vår. Men for forskere innen feltet har det ligget en stor hindring i veien: mangelen på en fullstendig oversikt over tarmfloraen hos friske mennesker, for å kunne sammenligne med de som er syke.
Med dei rette bakteriane i jorda kan kløver, erter og bønner eta opp klimagassane. NMBU-professor Åsa Frostegård har funne ut dei beste kombinasjonane for å bli kvitt lystgass frå landbruket.
NMBU er nå en av sju partnere i Senter for digitalt liv Norge – en nasjonal kompetansehub for transdisiplinær bioteknologisk forskning, utdanning og innovasjon som skal stimulere til økt samarbeid mellom akademia og industri.
Mat som er bra for kroppen, er ofte bra for miljøet. Men ikke alltid. Nå samler ekspertene seg for å stille de vanskelige spørsmålene om mat og bærekraft.
Utslippet av lystgass (N2O) fra jord utgjør cirka én tredel av landbrukets totale klimapådriv, og må reduseres hvis vi skal nå målet om et klimasmart landbruk. Det er lettere sagt enn gjort, fordi N2O-utslippet reguleres av jordens mikroflora, som er ekstremt vanskelig å regulere.
Fiskeoppdrett, og etter hvert også oppdrett av skalldyr og dyrking av alger, er viktige næringer for norsk økonomi. Nå skal bakterie-DNA fra miljøprøver gjøre det enklere og raskere å måle miljøpåvirkning fra akvakulturnæringen i vann og sediment.
Noen levende vesener er så små at de bare kan ses i et mikroskop. Likevel kan de ha superkrefter som kan hjelpe oss med store utfordringer innen matproduksjon og bærekraft. Nå satses det stort i Europa på forskning på fermentering av råvarer fra planteriket.
En ny metode for å bruke bakterier til å produsere alt fra plast til dyrefôr er på trappene hos NMBU. – Dette er rett og slett en helt ny oppfinnelse, sier forsker og prosjektleder Linda Bergaust.
For over 450 millioner år siden tok plantene over store deler av de tørre landområdene på jorda. Dette var mulig takket være nye, evolusjonære innovasjoner, som røtter og ledningsvev. Røttene kunne ta opp vann og mineraler fra jorda, og ledningsvevet kunne transportere det rundt i planten.
Kidnappede barnebarn, inngiftede faraoer, farskapssaker eller omkomne i flyulykker. Forskningen til Hilde Kjelgaard Brustad kan brukes til å finne ut hvem som er hvem – også i ganske dramatiske situasjoner.
Lystgass er en klimagass som er 300 ganger sterkere enn CO2. Utslippene skyldes i hovedsak bruk av kunstgjødsel. Kjell Rune Jonassen skriver doktorgrad om bakterier som kan tilføres jord for å redusere utslippet av lysgass.
Ein bakterie som lever i jord og vann, kan gjera deg slank og frisk. Så langt har han fjerna fedme og tarmbetennelse hos mus – no vil professor Tor Erling Lea forske vidare på større dyr før bakterien kan testast på menneske.
Flere og flere unngår å spise hvete. Mange tenker at de ikke tåler gluten, men i virkeligheten kan det være noe helt annet i hveten de reagerer på. Tora Asledottir finner hvetesorter som de faktisk kan spise.
NMBU oppretter fem bærekraftsarenaer om grønne byer, bærekraftige byer, plastutfordringer, naturens tålegrenser, smart landbruk og innovasjoner. Ett av disse er senter for miljøbioteknologi, som skal ledes av professor Vincent Eijsink ved KBM.
I tabellen under finnes en oversikt over muntlige gradseksamener som avholdes ved KBM 2021. Disse forsvarene vil inntil videre bli avholdt digitalt. Gradseksamener er offentlige (med unntak av oppgaver som er konfidensielle), og publikum som ønsker å overvære disse kan kontakte veileder ved KBM for å delta digitalt på forsvaret.
Små mikroorganismer kan hjelpe oss med å løse store utfordringer. NMBU-forskere skal studere bakteriesammensetningen i juret hos melkekyr. De håper å kaste nytt lys over en gammel utfordring som skaper store problemer i melkeproduksjon over hele verden: jurbetennelse.
