Styringsrenten ble en periode satt for lavt. Nå er det fare for at den økes for raskt. Norges Bank kan ha gått fra den ene grøfta til den andre, skriver Knut Røed i Dagens Næringsliv.
I en kronikk i Dagens Næringsliv 25. oktober skriver Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret og tilknyttet Skatteforsk, om Norges Banks pengepolitikk.
Røed skriver at i møte med pandemien ble styringsrenten satt unødvendig lavt, fordi arbeidsledigheten på dette tidspunktet ikke skyldtes manglende etterspørsel, men manglende mulighet til å tilby det som ble etterspurt. Nå økes renten raskt og mye for å kvele inflasjonen. Det er unødvendig, fordi inflasjonen ikke primært er forårsaket av for høy etterspørsel, men av energikrise, krig, friksjoner og midlertidige flaskehalser.
At renten økes fra det ekstremt lave nivået den har ligget på, burde derfor strengt tatt ikke være noen kilde til bekymring, men snarere anses som en god nyhet. Problemet er at økningen nå kan komme for raskt og i for store doser, og at man dermed risikerer å forsterke en økonomisk nedtur som uansett er på vei.
Dermed skal det lite til å bremse økonomien, og faren for å skape en unødvendig resesjon er ekstra stor. Neste uke er det nytt rentemøte i Norges Bank. Da bør styringsrenten holdes uendret, avslutter Røed.
Les hele kronikken her.
Fakta
Abonner på nyheter fra Skatteforsk ved å melde deg på her.